WOW!!

Solen skinner og himmelen er blå. Jeg har gått meg en lang og frisk tur i skogen, og er forblåst og lykkelig. Før jeg gikk ut av døra måtte jeg finne meg en ny tube faktor 50, da den forrige var tom. ( Åå, så rart! ) Denne, lille tuben er i en klasse for seg. Helt utrolig god! Ofte er solkremer fete og seige og blir blanke på huden, hvilket jeg liker, for mange av dem er supre fuktighetskremer også, men det betyr ikke at det ikke går an å variere mellom både merker og konsistenser. Det er også slik man lærer seg mer om produkter og deres ulike egenskaper. Hvilket jeg synes er veldig artig, selvfølgelig. Kremen på bildet trekker raskt inn, og blir matt og fin på huden. Du kjenner knapt at du har den på. Den er lett som luft, samtidig som den gir maksimal solbeskyttelse. Den er beriket med antioksidanter og pigmenter som gir en jevn og fin hudtone. Helt sant. Den aller, aller beste solkremen jeg har prøvd til ansiktet så langt i mitt lille liv, og jeg har som dere vet, testet ut temmelig mange. Jeg digger produkter som leverer, og har gode egenskaper. Denne har alt dette, og litt til. Jeg vil faktisk ikke vaske den av, så behagelig er den på, og den gjør huden sååå fiiiin. Sukk. Det er helt klart et stort hamstrepotensiale over denne! Med andre ord; jeg kommer til å skaffe meg flere tuber å ha i avdelingen for solkremer i min famøse beautybod. Ooo, lykke! Ønsker dere med dette lystige solskinnsinnlegget en herlig søndag!

Betjente Kasser i Butikken? Ja, takk!

For en tid tilbake gikk jeg inn i en tilfeldig valgt dagligvarebutikk i god tro. Dét skulle jeg ikke ha gjort. Jeg fikk sjokk, og burde vært forberedt, men det var jeg altså ikke. Butikken hadde byttet ut noen av sine betjente kasser med selvbetjeningskasser. Det så ikke pent ut. De som pleide å sitte i de betjente kassene skulle nå lære opp kundene i å bruke de nye, ubetjente kassene. For selv en ubetjent kasse må betjenes av noen. Deg og meg. Når så vi som hadde valgt oss en betjent kasse gikk dit, ønsket de ansatte ved de ubetjente kassene å få oss til å endre valg, sluse oss inn. Det var mye armer og bein og utestemme inne.

Digitaliserte og automatiserte som vi er, alltid på jakt etter lettvinte løsninger som vi tror kan spare oss for både tid og krefter, var det flere den dagen som lot seg overtale. Pluss at det på dét tidspunktet ville bety lite kø for dem, da det var færre kunder fordelt på flere kasser som ville nyutdannes i nytt kassasystem der og da. Jeg ville mye heller stå i kø, og gikk til kassadama og ga tydelig uttrykk for at jeg foretrakk et menneske og ikke en maskin. Jeg ble trist av å observere de ansatte, i værste fall, medvirke til å gjøre seg selv overflødige, eller i beste fall praktisere selvhjelp videre til andre gjøremål i butikken. For det er sikkert sånn at butikken har gode grunner og argumenter for å halvere betjente kasser, og det er sikkert også ansatte som liker å få mer tid til nye oppgaver i butikken. Supert, det!

I den aktuelle butikken har de, enn så lenge, beholdt betjente kasser jeg velger konsekvent. Jeg nekter, så langt det lar seg gjøre, å ta en annens jobb etter å ha trålet rundt i hyllene på jakt etter det jeg skal ha. Da er det en fryd, og en ren luksus blitt faktisk, uansett sur eller blid person bak kassa, å møte en proff som fikser biffen på null komma null, har full oversikt over tilbud og rabatter og jeg vet ikke hva, og som i ni av ti tilfeller har et hei og et smil til alle som dukker opp og ønsker dem en god dag videre. På toppen av det hele ordner de kassaapparatet om det skulle slå seg vrang der man står. Jeg er helt sikker på at det mennesket som sitter i kassa i dagligvarebutikken betyr veldig mye for veldig mange. Det betyr i hvert fall mye for meg, det skal jeg bare ha sagt. Det er en viktig stilling med et viktig menneskelig bidrag langt utover det mange kanskje er klar over. Mennesket bak kassa er en VIP. En stor ressurs som sprer glede og trivsel i butikken. Butikker som satser på betjente kasser vil alltid være mitt førstevalg. Hvorfor skal da butikken ta fra meg kassadama, og bytte mennesket ut med en maskin? Hvorfor blir jeg på sikt tvunget til å ta jobben til en annen? Er det tenkt som god service? Hva er god service? At kunden skal handle i butikken, jobbe der og betale for det? Jeg liker ikke denne snikinnføringen av selvbetjente kasser i dagligvarebutikken når jeg har levd et helt liv uten.

Jada, jeg er fullstendig klar over at folk er forskjellige. For mange er det tipp topp med selvbetjente kasser, og for butikken blir det sikkert en mye mer effektiv drift og bruk av ressurser. Det er selvfølgelig fordeler og ulemper med alt, og alt kan aksepteres på grunn av det, men det betyr ikke at jeg må være glad for det. Eller at jeg skal finne meg i hva som helst fordi det sitter noen luringer et eller annet sted og tenker ut systemer som bidrar til at folk får minst mulig med hverandre å gjøre, gjøres overflødige og at man til syvende og sist skal overlates til seg selv. Jeg har alltid ment at folk trenger folk, og jo flere selvbetjente oppfinnelser jeg blir forsøkt tvunget inn i, jo mer kjenner jeg på kroppen at mennesker trenger hverandre, og at vi ikke skal være passivt aksepterende til absolutt alle løsninger som ved første øyekast frir til våre mer eller mindre sympatiske sider. Så sier folk til meg at det er den veien det går, og at vi ikke har noe valg. Hvorfor har vi plutselig ikke det? For dét har vi. Vi har alltid et valg. Selv om vi lett kan påstå at mennesket kan ta bort mennesket betyr ikke det at vi skal gjøre det, eller må gjøre det. Vi kan faktisk la det være, selv om vi har muligheten til å gjennomføre både det ene og det andre. Store muligheter kommer med et stort ansvar og ditto konsekvenser, og er de seg selv det ansvaret bevisst nok de som digitaliserer hverdagen vår?

Ja, jeg kan absolutt stortrives med selvbetjente kasser i dagligvarebutikken så lenge jeg kan få velge dem bort til fordel for et menneske. Kø blir det uansett, for de som tror at kø forsvinner med selvbetjente kasser. Hvor artig er det å stå der med varene sine og scanne mens tolv andre lurer på når du blir ferdig? Legg til at kassa begynner å krangle med deg, den henger seg opp, og du må be hvem da? om hjelp. Stressnivået når uante høyder mens du har en gjeng skuelystne og utålmodige medkunder pustende i nakken. Trivelig.

Dersom alle dagligvarebutikker til slutt blir selvbetjente, skyves jeg rett over til å handle dagligvarer på nett, og så havner jeg mellom frukten og grønten, og tvinges tilslutt til å velge butikken med de selvbetjente kassene siden jeg absolutt ikke kan fordra å handle på nett. Jeg får et valg, men bare mellom digitaliserte alternativer bestemt av hvem da? Siden jeg selv ikke foreløpig har blitt digitalisert til å bli en robot, og derfor foreløpig må ha mat, blir jeg i fremtiden nok nødt til å akseptere at jeg må handle dagligvarer i ubetjente butikker eller på nett. Det er ikke greit. Virkelig ikke.

Hvis jeg skal være på jobb i dagligvarebutikken når jeg er på handletur burde jeg ikke da få lønn for strevet? For eksempel i kraft av en verdikupong? Slik at jeg kan scanne inn den, og få fratrekk på sluttsummen jeg handler for? Er den funksjonen lagt inn i de selvbetjente kassene? Ka-Ching!

For noen år siden, på ferie i utlandet, opplevde jeg for aller første gang i mitt liv en hundre prosent selvbetjent butikk. Butikken hadde tidligere hatt betjente kasser, så ikke nå, og heller ikke den gangen var jeg forberedt. Da, som nå, gikk jeg inn i god tro, men jeg merket etter hvert at det var noe som ikke stemte. Butikken var stille, det var en rar stemning i lokalet og jeg hadde en godt voksen mann to meter bak meg gjennom hele butikken hvor enn jeg sto og gikk. Han fulgte etter meg, og overvåket absolutt alle varene jeg plukket med meg. Jeg fikk følelsen av at de var plaget av tyverier i butikken, og nikket og smilte til ham flere ganger for å fortelle ham at jeg ikke skulle stjele noe som helst. På det tidspunktet var jeg ikke klar over at butikken var ubetjent, for man går ofte inn en annen vei enn den man kommer ut. Da jeg nærmet meg kassene var det ingen der. Det var helt dødt, og minnet om den flotte gjengen som satt bak hvert sitt kassaapparat og sa hei og hadet og ha en fin dag og hvordan har du det i dag fru Hansen og herr Nilsen og kort eller kontant, var en saga blott. Jeg sto der, som den turisten jeg var, og skjønte ingenting. Det var i akkurat dét øyeblikket den mystiske mannen som hadde fotfulgt meg gjennom hele butikken kom til sin rett! Han geleidet meg mot en liten, rød, firkantet boks med en skjerm på. Han viste meg hvor handleposene lå og hvordan jeg skulle registrere og scanne inn varene, veie frukt og grønnsaker i løsvekt, hvilke knapper jeg skulle trykke på og hvordan jeg skulle betale for alt sammen. Noe så nitrist! Det er til nå den mest deprimerende handleopplevelsen jeg har hatt i hele mitt liv. Mannen som fulgte etter meg var ikke veldig blid, og det var en snodig opplevelse å bli behandlet som potensielt kriminell helt til det motsatte ble bevist ved det selvbetjente kassaapparatet. For en merkelig stilling å ha for øvrig? Hva skal den hete? Kundespion? Stakkars menneske. Han hadde store, triste øyne, hvit skjorte, svarte dressbukser og svart slips. Han var fin på håret, og var veldig alvorlig. Jeg besøkte aldri den butikken igjen, og fant meg en dagligvarebutikk med betjente kasser, liv og røre. Så mye hyggeligere!

En Beautyjunkies’ Bekjennelser…

1. Hvor jålete er du på en scala fra 1-10?

Kan jeg foreslå 100?? Jeg er altså så jålete. Er ikke alle det? Ikke? I det miljøet jeg vanker er vi ihvertfall så jålete det er mulig å bli pr. dags dato.

2. Hva er de tre beste skjønnhetstriksene du har prøvd?

Gin & skintonicwater, varierte kjemikalier og kapsler av ymse slag. Elsker helsekosten, og alt som heter drugstores! Jeg er opptatt av å trikse og mikse effektive ingredienser som gir resultater. Kapslene sørger for at jeg sover annenhver helg. Søvn er så viktig for skjønnheten. Uten søvn og drikke duger huden ikke!

Gin & skintonicwater øker blodsirkulasjonen, er lett konserverende, gir meg rosa kinn og renser opp innvendig. ( Leste om det i «forskriftene», og min erfaring er at det virker! ) Jeg tilsetter alltid mengder med sitron og slangeagurk for å gjøre skjønnhetsdrinken min enda mer plantebasert og sunn. Vet dere at det lages gin av brukte juletrær?! Jeg så det på NRK her om dagen, et aldeles vidunderlig innslag på nyhetene. Nå vet jeg hva jeg ønsker meg til Jul! Gode nyheter for oss som setter pris på en skikkelig dyprens fra innsiden og ut. Er man glad på innsiden, synes det på utsiden. Det fineste du kan gjøre for skjønnheten din er å smile. Ser du noen som ikke smiler, gi dem ditt. Å dele ut smil har jeg lært av Dolly Parton. Skjønn dame, og én av verdens største beautyjunkies. Hun kan alt!

Kjemikaliene jeg benytter meg av for å roe ned mimikken min, best å ikke nevne navn, ingen nevnt, ingen glemt som vi sier det i miljøet, er mye bedre enn botox, og sørger for en behagelig blokkering av ansiktsmuskulaturen i perioder der det har vært mye og høy aktivitet. Jeg blir rett og slett slått helt ut. Husker ingenting når jeg våkner, og er så takknemlig for det! Smilerynkene rekker liksom aldri helt å sette spor i huden. Hahaha! Ooops! Det er så typisk at det ene tar det andre? Hva er poenget med all denne smilingen når man blir rutete som et kryssord av det etterpå? Dét har jeg tenkt mye på, og dét igjen har gitt meg én dyp fure midt i panna. Jeg må ty til kraftigere krutt for å få den furen fjernet. Gleder meg, da. Er alltid klar for noe nytt og spennende! Det er så mange fine fillers å få tak i på markedet nå for tiden. Utvalget er enormt. Hva skulle vi gjort uten god kjemi? Jeg er helt avhengig, jeg!

3. Produktene du bruker nesten hver dag?

Shampo, balsam, hårkur, dusjgelé, bodyskrubb, bodylotion, selvbruning, ansiktsrens, skintonicwater, beautyfying rose moisturising essence, the glow serum, dagkrem, øyekrem, hyaluroniccloud hydrageléøyepads, egyptian magic, vitamin glow cream, nattkrem, fuktmasker, algeekstraktmaske, dyptrensende masker, beroligende masker, oppkvikkende masker, peeling, deodorant, tannkrem, foundation, pudder, solpudder, brynkajal, øyeskygge, parfyme, lipliner, leppepomade, lipgloss, leppestift, leppepeeling, solkrem, concealer, lipsmart, sminkefjerner og håndkrem. To name a phew! Selvsagt også mascara og neglelakk hvis jeg skal være ekstra fjong en kveld. Mye jobb, men verdt det! Har hørt om beautyjunkies som sier de liksom bare bruker maks 15. minutter på badet, og liksom bare bruker fem produkter daglig, men de snakker ikke sant. De lyver så rougen renner av dem. Hvis de, mot formodning, snakker sant er de ikke ekte beautyjunkies. I miljøet er det nemlig helt naturlig, og svært utbredt, å pynte på sannheten.

4. Hva er signaturduften din?

Når man er en ekte beautyjunkie har man både oppturer og nedturer. Det gjelder å ha litt å velge i. ( Spriiitz, spriiiitz! Deilig! Ahhh! Nå ble jeg litt roligere. ) Ok! Jeg må variere etter livet, dagsformene, planetene, verden, solen, månens posisjon og selveste skjønnhetsuniverset, så det sier seg selv at én signaturduft aldri blir nok til å dekke behovet. Vi beautyjunkies har svært sjelden mindre enn ti dufter å velge i.

5. Hva er ditt beste skjønnhetstips?

Det aller, aller viktigste er å være seg selv fullt og helt, 60%.

6. Hva gjør deg skjønn fra utsiden?

Turer i skog og mark, selv om all skjønnhet kommer innenfra. Det er så motiverende å høre lommelerka kvitre i tretoppene mens jeg rusler rundt i ring på jakt etter urter og sopp. Dette, har jeg lagt merke til, bidrar til å gi meg den så ettertraktede gløden vi jobber døgnet rundt for å skaffe oss. «That glowing, dewy look» får man bare ikke ved å sitte inne for lenge av gangen. Dessuten koker jeg ihop mine egne ansiktsmasker under bordet av de potente godsakene jeg finner i skogen og i kjøleskapet. De er så bra! Interessert??

7. Hva ser du når du ser deg selv i speilet?

I hvert fall ikke julenissen! Det har hendt at jeg har sett litt forskjellige ting i speilet på badet altså, det skal jeg ærlig innrømme, men aldri julenissen. Litt merkelig, siden jeg er så forelsket i julen. Den er jo så vakker! ( Enda mer nå som jeg vet at juletreet egentlig er en flaske gin! Simsalabim! ) Man skulle tro at nissen, på et eller annet tidspunkt, ville vise seg, men foreløpig har han holdt god avstand. Like greit siden det er pandemi. Han har faktisk litt for mange nærkontakter når jeg tenker meg om.

8. Hvordan styler du håret ditt?

Det hender jeg finner fram krølltanga og slår meg løs. Det knitrer og knaser og ryker så liflig av de blekede highlightsene mine når de grilles. Lukker jeg øynene er det som å sitte foran peisen med en kakao full av forskjønnende antioksidanter i hånden.

9. Stikkord som oppsummerer livet ditt nå?

Gladlaks på opptur! Elsker bingo!

10. Har synet ditt på hva som er vakkert endret seg i løpet av livet?

Jeg mente en periode, kan ha vært på 1980-tallet, at diskotek var det beste som hadde skjedd meg. Jeg gikk på diskotek minst tre ganger i uka og danset i ett sett fra det åpnet til det stengte. Dans blir man vakker av, særlig ballett, men det er et noe krevende skjønnhetsrituale, og jeg forstod etter noen år at dette ikke kunne vare. Nå er det apotek jeg har dilla på. Så ja, jeg har byttet ut diskotek med apotek. Flere ganger i uka. Anbefales!

11. Ditt beste tips til å holde huden din fresh?

Minusgrader! Hopp, curling og hockey. Ingentig gir huden mer glød enn en god runde på isen med puck og kølle. Curling gir også knallrøde kinn, siden jeg må koste isen raskt og krokrygget med hodet lavere enn magen. Hopp er fantastisk mot slappe armer, og gir god spenst til hele kroppen. Dessuten er kulde bedre for huden enn varme, da kulde strammer opp huden kraftig. Hørt om kryoterapi?? Google it! Det er mitt aller beste tips for å holde huden frrrreeesh og strrrrrrammm. Så det på Real Housewives Of Beverly Hills. Beautyjunkies i særklasse!

12. Hva er det merkeligste du har gjort når det kommer til utseendet?

Én gang for mange år siden ble jeg tipset om å engasjere meg i hva som helst. Jeg brukte mye tid på å lese lange artikler om alt jeg kom over på internettet. Det var svært belastende, og jeg ble ikke særlig mye penere. Klikket meg hjem en face mist og brukte solfaktor 50, som beskytter huden mot skjermstråling, men det hjalp ikke. I miljøet gikk det rykter om at jeg hadde mistet gløden min totalt, men jeg skammer meg ikke over fortiden min. Mitt råd er å endre skjønnhetsrutiner så fort du ser at det du holder på med ikke virker.

Jeg testet også fallskjermhopping i en periode, som et alternativ til oksygenbehandlinger i hudpleiesalong, da fallskjermhopping kan være en rask og kraftig oksygenboost for huden i ansiktet. Ja, jeg ble stram i maska av høydeskrekk og sjokk, og ja, jeg fikk mye frisk luft rett i fleisen på relativt kort tid, men nei, det hadde ingen langvarig effekt på meg. Den basillen de sier man skal bli bitt av? Den bet ikke på meg! Har hørt at bitt er bra for skjønnheten fordi huden hovner opp og får en så fin, rosa farge. Sukk. Ja, ja. Man lærer så lenge man overlever!

13. Hva gjør du hvis du kun har fem minutter på å gjøre deg klar?

Blir hjemme. Det er klin umulig for en beautyjunkie å bli klar på fem minutter.

Hei, 2022!

Først: tusen takk for at det herrens år 2021 er over. Det var et krevende og intenst år, men lærerikt og spennende! Det er jo aldri så ille at det ikke er godt for noe! Det er bare sånn det er her i livet, men jeg ser at alt er relativt. Jeg er norsk statsborger, og i en pandemi har jeg sett, og ser, hvor utrolig heldig jeg er, sammenlignet med hvordan mennesker i andre land har det. Jeg tror faktisk at i et annet land i en helt annen situasjon kan det være så ille at det absolutt ikke er godt for noe som helst. Punktum. Livet er brutalt og urettferdig og fullstendig vakkert, men jeg kan legge til «fullstendig vakkert» fordi jeg bor i Norge. Nei, alt er ikke helt perfekt her heller, mye kan bli bedre, men i forhold til veldig mange andre land her på vår lille klode er ikke Norge det værste stedet man kan befinne seg. Uansett om det er pandemi eller ei. Nok om dette. Dere skjønner hva jeg mener.

Her forleden tok jeg en tur til Sarpsborg. Og fordi det bare er 4. januar 2022, var det i skrivende stund i går. Trivelig by og et særdeles trivelig selskap på et veldig trivelig spisested! Med ditto bobler etter maten, da det akkurat nå er full skjenkestopp over hele landet. Derfor hadde jeg tatt med meg champagne på toget til Sarpsborg slik at vi kunne kose oss med sprudlevann hjemme etter lunsj. For å feire det nye året 2022! Hurraa!! Vi mente likevel at det var trist at vi ikke kunne bestille et glass vin til maten, og kom på at en mulig løsning for å hjelpe på økonomien til utesteder kunne være en kvoteordning? Og et tidsrom? For eksempel at de kunne fått mulighet til å servere gjestene sine maksimum tre alkoholenheter til maten, eller uten maten for den sakens skyld, mellom klokka 12.00 – 20.00, og ferdig med det? Vi var begge enige i at alkohol og smittevern på generelt grunnlag ikke går i hop. Vi skjønner jo alle det, men likevel; tidsrom og kvoteløsning kunne kanskje ha fungert? Vi observerte i hvert fall at hverken vi eller restauranten utgjorde en fare for smitte om vi fikk lov til å bestille vin/øl til maten der vi satt en mandag midt på dagen og hadde nyttårslunsj. Anbefales! Det er mange måter å feire nyttår på, og ovennevnte er én av dem.

På nyttårsaften ble jeg spurt om jeg hadde tenkt på dette med nyttårsforsetter? Det hadde jeg selvsagt ikke. Jeg ble litt overrasket over spørsmålet, og skvatt nesten over det faktum at jeg hadde glemt å tenke på det. Fullstendig glemt det. Det jeg hadde tenkt på var fugler og fyrverkeri og livredde dyr både ute i naturen og i de tusen private hjem over hele verden. Dét hadde jeg virkelig tenkt på. Dessuten hadde jeg med skrekk og gru kastet triste blikk på de glorete fyrverkeribodene som dukket opp både her og der i romjulen. Jeg hadde tenkt på hvor stor plass vi mennesker tar, og på hvordan vi tar oss til rette respektløst for vår egen moro skyld med den største selvfølgelighet. Jeg hadde tenkt på om vi kunne finne andre løsninger og alternativer til fyrverkeri? Om vi kunne ha lysshow i stedet? Fra egnede plasser i det offentlige rom over hele verden? Går det an å produsere fyrverkeri uten lyd? For jeg vet også at for en del trivelige folk jeg kjenner blir det liksom ikke en skikkelig flott feiring av et nytt år uten fyrverkeri. Hvordan ville det blitt om vi kunne sende opp alle disse flotte, fargerike og glitrende formasjonene uten lyden? Hva er det som gjør at vi liker fyrverkeri? Er det kablam? Fargene? Eller kombinasjonen? Hmm…

Så får jeg tilslutt ønske 2022 hjertelig velkommen! Uten nyttårsforsetter eller andre planer dratt nedover mitt eget hode. Jeg liker å holde det åpent, for å si det sånn! Det beste er å ta én dag av gangen, og puste lettet ut over hver dag som går pent av sted uten de aller største omveltningene. Hverdager er best. Noe av det vakreste jeg vet, faktisk. Jeg er stor fan av dem.

Dagens Handletur!

I dag måtte jeg altså i butikken. Etter ukesvis i hi. Problemet med å handle sjelden, er at man må handle mye. Jeg er dårlig på å skrive lister, men jeg hadde en viss plan: i butikken tidlig for å handle ting som kunne stå i bilen en times tid, videre for å gå tur i skogen og deretter tilbake for å handle resten. Les: kjølevarer og frysevarer. Som sagt så gjort. «I’m going in, cover me», tenkte jeg. ( En intern vits en venninne og jeg pleier å dra når vi utsetter oss for ting som muligens kan være noe på grensen. ) Nå for tiden føles det faktisk litt på grensen å gjøre noe så naturlig som å handle. En smule stresset over at jeg faktisk måtte handle gjorde at jeg, vill i blikket, saumfarte butikkens inngangsparti på jakt etter håndspriten. Jeg så den ikke, men trøstet meg med at jeg allerede hadde vasket hendene mine før jeg dro hjemmefra. Vel inne plukket jeg med meg de varene jeg, i første runde, skulle ha. Alle ansatte i butikken hilste på meg og smilte. ( Jeg er fast kunde der, den hyggeligste butikken jeg vet om, og jeg har handlet der i mange år. ) De hadde ikke sett meg der på fire uker. Jeg prøvde å virke rolig og avslappet, men jeg tror de gjennomskuet meg, all den tid jeg sikkert hadde et for høyt stemmevolum hver gang jeg måtte si «hei». Etter å ha holdt god avstand til absolutt alt og alle i butikken, og bare tatt på de varene jeg skulle ha, hvilket resulterte i den største ingefærrota jeg noen gang har fått tak i, var neste utfordring selve betalingen. Det var en liten kø og pulsen min økte i takt med at fantasien min begynte å løpe løpsk. Hva om noen hostet, nøs eller kremtet uten å følge reglene? Joda, man kjenner at man lever i disse dager, og det å være i live er, som alltid, ingen selvfølge heller. Alt gikk fint, og jenta bak kassa så på meg med et meget empatisk blikk. Jeg smilte tilbake bak visiret som skjermet henne fra meg. Vel ute av butikken satte jeg handleposene i bagasjerommet og gikk tilbake inn for å desinfisere hendene mine. Jeg hadde heldigvis fått øye på flasken med håndsprit til høyre, akkurat ved inngangen til frukt-og grøntavdelingen, i sidesynet mitt på vei ut. Jeg ble så lettet! Tenk om jeg hadde måttet kjøre videre til skogen med potensielt infiserte hender? Heldigvis slapp jeg det.

Skogens ro ga ro i sjelen, bortsett fra at en jogger dukket opp bak meg. Jeg hoppet pent inn i nærmeste buskas, smilte og vinket til ham der han løp forbi. Stakkars fyr. Sikkert frisk og rask. I hvertfall rask. Jeg gikk tilbake i løypa bak ham og pustet muligens inn en hel haug usynlige dråper fra pusten etter gutten, men krysset fingre og tær for at han ikke hadde løpt i skogen om han hadde vært syk.

Etter skogsturen bar det rett tilbake til butikken for å handle resten av det jeg trengte å handle. Nå var klokka en hel time senere, og jeg var redd det ville være mange kunder der. Heldigvis var det ikke det!! Hurra!! Jeg gikk rett til håndspriten og smurte inn mine nå såre hender. Tenk om jeg kom til å kjøre i fylla hjem? Hva om jeg ble stoppet i promillekontroll? Det er veldig tynn hud på hendene og blodårene ligger tett oppunder hudoverflaten. Huden absorberer det vi smører på den. Ergo hadde jeg kanskje opparbeidet meg en viss promille nå? Jeg tenkte på det mens jeg bekymret meg for om handlevognen jeg holdt i var ren nok.

Vel hjemme gjaldt det å få plassert alle disse varene på rett sted. Bare dét er i seg selv en trimøkt. Så kom jeg på at jeg måtte på apoteket. Jeg var tom for essensielle vitaminer, mineraler og omega 3-fettsyrer. Det hadde gått unna på det meste i påsken. Håper dere alle har hatt en fin Påske. På nærmeste apotek ble jeg møtt av en mur med infoskilt, håndsprit og beskjed om at jeg måtte trekke kølapp uansett om jeg hadde resept eller ikke. Det var store plakater med stor skrift over alt. Bra! Jeg spritet mine røde hender med glede og tenkte at jeg sikkert ville øke min promille fra 1 til 2,5 med denne dosen. Det var ikke en kølappautomat å se, ei heller en eneste kunde. Jeg ble lettet. Jeg slapp å ta på et berøringspunkt, og det var ikke et menneske i nærheten. En mann, ca. seks meter unna, bak visiret i kassen, sa «hei». Han var alvorlig. Jeg ropte «hei» tilbake og smilte, lettere påvirket av den noe uvante settingen. ( Husk nå på at jeg ikke har vært i en butikk siden 12. mars. ) Jeg gikk tvilende inn i butikklokalet og stod midt i rommet. Han spurte hva jeg skulle ha og jeg fortalte ham det. Alle som nå stod bak meg kunne høre. Det er utrolig hvor fort det dukker opp folk når du tror du er alene. Lang historie kort: mannen på apoteket gikk bak innheiningene til produkthyllene og tok med seg alt jeg ville ha. Jeg fikk ikke ta på noe selv. Deretter la han tingene mine i en pose. Han hadde lyseblå latexhansker på, og jeg tastet koden på bankterminalen ca. én meter unna visiret som skjermet ham fra meg. Deretter gikk jeg ut i bilen med posen, gikk tilbake og spritet hendene mine nok en gang før jeg satte meg i bilen for å kjøre hjem. Fremdeles med en lett bekymring for hvor mye sprit jeg hadde svømmende rundt i blodet via hendene mine nå. Jeg måtte da ha opparbeidet meg en viss promille? Så jeg ikke plutselig litt vel lyst på livet? Hvis en alkoholholdig konfektbit kan gi utslag, osv.?

Hva er best? Handle lite og ofte, eller sjelden og mye? Jeg har mine tvil når jeg ser tilbake på hvor mye tid og krefter jeg har brukt, bare i dag, på å frekventere butikker. Når de ansatte sier «hei, igjen!» til meg er det kanskje best å titte innom litt oftere enn hver fjerde uke? I stedet for to ganger samme dag med én times mellomrom? Bare sånn at de ikke tror man er på hamstrer’n liksom?

OMG! I Love Husarbeid!

Jeg har sett altfor mye på TV i det siste. Det er ikke bra. Man blir ikke glad av det. I tillegg til å gå daglige turer, har liksom TV’n hatt en tendens til å snike seg innpå meg. Ut og lufte seg en liten time, deretter inn i kasjotten og på med kassa. For litt siden sa jeg at det gjelder å ikke forfalle, at det er viktigere enn noen gang å unngå det. Da henger det virkelig ikke på greip å se for mye på TV. Problemet er bare at man dessverre må følge nogen lunde med på hva som skjer her i verden. Særlig nå, siden situasjonen har påvirket meg og mine medmennesker direkte. Etter å ha dynket meg selv i tragiske nyheter og oppdateringer om grufulle dødstall i den vide verden, er jeg i en så dårlig mental forfatning at jeg trenger en eller annen form for flukt. Hva gjør jeg da? Dét skal jeg si dere: Real Housewives of New York, Beverly Hills og Sweden gjør nytten. Wahlgrens Värld kan jeg anbefale på det varmeste! Om det er ett kvinnfolk jeg unner all verdens lykke, så er det Pernilla Wahlgren! Jeg vet ikke om de er klar over det selv, men jeg tror disse damene gjør verden til et litt lysere sted for veldig mange av oss. Det er utrolig hva glitter, glam, intriger, drama, vin, bobler, rosa klær og fantastisk make-up gjør med humøret! Bare tullball alt sammen, men moro er det lell. Legg til gedigne eiendommer, dyktige kirurger, botox og en forkjærlighet for shopping og hardt arbeid, så har du oppskriften på «real». Ja, ja, hva skal en stakkar gjøre i disse dager?
Siden jeg ser så mye på TV, har jeg fått med meg Rema1000 sin reklamefilm om «rare ting/tips til ting man kan gjøre hjemme». Nå skal ikke jeg utdype hva det kan være i de tusen hjem, men jeg ble noe inspirert. Dessuten kan man vinne 1000kr, om man blir trukket ut som vinner av et slags veldig bra tips. Kanskje TV faktisk er bedre enn sitt rykte??

I dag vasket jeg badet. Tenke seg til. Det er strålende sol, jeg kan sitte på verandaen og bli brun, men jeg velger altså å vaske badet. Dét er jævlig rart. Unnskyld språket. Det er tross alt Påske. I hele dag har dette valget forundret meg. Hvorfor vasker jeg badet når jeg kan sitte ute i solen og se våren do its magic? Hva er det som gjør at jeg bruker tre timer på husarbeid når jeg kan la det være?? Jo, det kommer av den enkle grunnen at jeg trenger å jobbe med hendene mine. Jeg er vant til å gå på jobb hver dag, ta tak i saksa mi og stort sett gjøre folk glade og fjonge på topplokket. De siste ukene har jeg bare brukt beina mine. Gått turer, tøyet og bøyet og sittet på plommen i sofaen foran TV’n. Hva skjer med armene da? Hva skjer med hendene? Ikke en dritt! Ergo: hva sysselsetter armer og hender aller mest? Svaret er selvfølgelig husarbeid! Når jeg støvsuger går armene jevnt og trutt. De skyver og de drar. Når jeg vasker badet må hendene mine gnikke og gnu, skrubbe og vri opp kluten sånn ca. tusen ganger. Sånn det er blitt nå, kjennes det ut som om jeg går inn i en svømmehall når jeg entrer badet. Det stinker klor! Jeg er riktignok mør i armene mine. De dirrer når jeg løfter «kaffekoppen». Oppdrag gjennomført. Jeg har fått brukt armer og hender i timesvis! Dét blir jeg faktisk glad av. Håndtverker som jeg er. Ja, jeg er en av dem som jobber på gølvet. Min far er både rockekonge og pensjonert trykker. Say no more…
Mamma sendte meg en sms og fortalte at hun hadde bakt boller i det fine været. Hun hadde heller ikke vært ute i solen i dag. Jeg fortalte at jeg hadde gjort husarbeid. Da ble mamma stolt av meg, og mente jeg burde unne meg et glass vin på verandaen. Jeg kvitterte med at jeg aldri har drukket mer hurlumhei enn nå, og at det absolutt kunne anbefales. Let’s stay fashionable, during hard times. Have a glass of wine. Cheers!

Jeg teller mine velsignelser, og i dag skal jeg være takknemlig for dette:

  1. Jeg kan gjøre rent!
  2. Jeg har tilgang til Jif, klorin og zalo!
  3. Jeg har en støvsuger!
  4. Jeg liker å være aktiv!
  5. Jeg har et j..lig rent bad!

Ta vare. Hold sammen og hold ut.
Hege.

Påsketanker

Det er skjærtorsdag. Sola skinner, det er et hint av sommer i lufta. Fuglene synger og himmelen er blå. Alt jeg ser på er helt normalt, og befriende uvitende om situasjonen vi mennesker befinner oss i. Det er Påske, min favorittid på året. Jeg har alltid hatt bypåske. Aldri dratt et sted i mitt liv på denne tiden av året, bortsett fra til Frankrike. Av og til. Det kommer til å bli en stund til neste gang.

Akkurat nå ser jeg på et tre i full blomst. Det er et vakkert syn. Noe av det fineste jeg vet er blomstrende trær. Har du sett på maken. Hver vår. Trolldom! Det er et under. Skjærene krangler og koser. Det er redebygging nå. Måkene hyler og skriker, det er tid for yngling for dem også. Haren har funnet seg en skjermet plass. Han tror jeg ikke ser ham. Ørene røper gjemmestedet, og buskene er gjennomsiktige.
Jeg føler meg heldig, tross alt. Jeg har det så fint her jeg sitter i solen. Norge er et vakkert land. Det er vår, det er april. Hva mer kan man ønske seg?
For noen dager siden hadde vi ikke vann. Gutta i kommunen gjorde en kjempejobb. Nydelige mennesker banka på døra, holdt oss oppdatert om forholda. Så en dag ble vi glemt. Vannet ble borte lengre enn varslet. Jeg ringte kommunen og fikk hjelp. En hyggelig kar informerte i vei, og jeg ble ikke lei meg. Vi ble godt ivaretatt.
Vi er så sårbare, vi mennesker. Uten vann og strøm er er vi hjelpeløse. Jeg tenker ofte på dem som ikke er så heldige som meg. De som må gå milevis for vann og ikke har mulighet til skolegang. De som risikerer livet på sin vei, bare for å klare seg.
Så er det som det er nå. Vi holder avstand, deltar i en viktig dugnad, og tar ansvar. Viruset som herjer nå må tas på alvor. Det viktigste vi har er helsa vår.

Jeg skal telle mine velsignelser i dag også, og være takknemlig for dette:

  1. Jeg har solfaktor 50!
  2. Sola skinner!
  3. Det er Påske!
  4. Jeg har marsipan!
  5. Haren har kommet litt nærmere!

Ta vare, hold sammen og hold ut.

Hege.

OL-gull i håndvask!


Vi som jobber i velvære- og skjønnhetsbransjen har fra før et sterkt fokus på god håndhygiene. Vi er tett på, og vi tar på folk for å få gjort jobben vår. Likevel har jeg nok aldri vært så ekstremt bevisst på hvor jeg har hendene mine til enhver tid som nå. Jeg tenker på hendene mine «hele tiden»! Hva jeg tar på, og om det jeg tar på kan være en risikofaktor. Hvor mange som kan ha tatt på det jeg tar på, før jeg tar på hva enn det skulle være jeg må ta på. Fra jeg står opp, til jeg går og legger meg. Hendene skal vaskes ofte og lenge. Hvis jeg var på nivå Gold før, har jeg nådd nivå Platinum nå. ( kom til å tenke på at jeg er goldkunde hos KICKS, men den statusen er dalende. I løpet av noen uker nå, blir jeg nok messingkunde. ) Puselankene skal ikke være i nærheten av ansiktet, og man skal huske på å ikke ta seg i ansiktet. Hendene skal vaskes før man går ut, desinfiseres før man går inn i butikken på butikken, etter butikkbesøket i butikken og vaskes etter at man har kommet hjem fra butikken. De menneskelige vanene/uvanene får kjørt seg for tida. Det er bra.

Jeg holder meg hjemme. Holder avstand. Tar absolutt alle hensyn. Hendene mine er i mye mindre kontakt med alt mulig nå enn før. Jeg har tross alt blitt tatt ut av et risikoområde, men jeg må ha en viss kontakt med postkassa, papirdunken og søppeldunken der ute. Noe jeg til nå har sett på som en trivelig oppgave. Jeg har gledet meg til å ta inn posten, sortere den og lese avisa. Kose meg med reklamen fra Europris, Møbelringen og SparKjøp. Jeg har blitt lykkelig bare ved synet av papirdunken. For en luksus å ha den rett utenfor døra! Jeg ble hoppende glad da vi fikk den. Hver dag har jeg tenkt at jeg er superheldig som kan gå ut med søpla, og at vi har så gode ordninger i vår kommune, og i vårt land. I 2020 har jeg begynt å tenke på at håndtakene på alle disse, til nå lykkebringende beholderne, kan utgjøre en potensiell fare. Kan de det? Tenkte aldri sånn før. Jeg tror faktisk ikke det, men man kan jo aldri vite. Sender blomster til postmannen og de som tømmer søpla vår. Er det noen som tenker på dem? Hvor mange kontaktflater tar ikke de på i løpet av runden sin? De kan jo aldri vite om berøringspunktene de er i kontakt med har blitt nyst eller hostet på, eller har blitt tatt på av hender fulle av basilisker? Jeg håper i hvert fall at de er trygge på jobb, og vi kan bidra til det ved å vaske hendene våre før vi går ut for å ta på postkassa, søppeldunken og papirdunken. Én av samfunnets viktigste oppgaver er renovasjon, og levering av post. Samfunnskritisk, synes jeg.

Så har vi altså den her lille utfordringen. Strekningen mellom hjemmet og postkassen, søppeldunken og papirdunken. Les: PSP. Hvis jeg vasker hendene før jeg går ut av døren til PSP, slik man skal gjøre det før man går i butikken, eller ut i det hele tatt, så hadde det jo vært supert om jeg kunne fått vasket hendene mine FØR jeg gikk inn igjen. Jeg har da vært ute og tatt på ting, har jeg ikke?

Myndighetenes budskap har nådd meg med full tyngde de siste ukene, to the point of no return, av åpenbare grunner, og derfor har jeg innsett at jeg muligens kunne hatt behov for å vaske hendene mine før jeg går inn igjen. Kanskje jeg burde fått satt opp en utendørs servant? Noen har til og med både dusj og badebasseng hagen! De kan ta seg en svømmetur og en dusj før de går inn. Det kan, på lang sikt, være meget forebyggende. De oppgraderte håndvaskrutinene som øves inn nå, kan det faktisk være lurt å beholde. Lenge. For at jeg skal få vasket hendene mine før jeg går inn i huset, uansett hva jeg har vært i kontakt med, kan en mellomløsning være at jeg tapper meg opp ei vaskebalje med såpevann og tar med meg ut. Litt ekstra spa-følelse blir det med et fint håndkle og kanskje en potte blomster ved siden av. Noen dråper lavendeolje i vannet gir nydelig duft og sinnsro.

Det har kommet meg for øret at Meny har satt opp en håndvask ved inngangen til butikken. Det er helt fantastisk! Hos Vinmonpolet står personalet og desinfiserer kundenes hender med antibacspray før kundene får gå inn i butikken, og før de får gå ut av den. ( Info fra sikker kilde. ) Nesten alle butikker har nå på plass en eller annen form for håndvask, slik at de aller fleste av oss kan holde hendene våre rene og pene både før, under og etter handleturen. Det er helt supert! Vi mennesker er gode når det gjelder! Jeg synes vi er flinke til å passe på hverandre. Det er rørende. Meeen, ha et ekstra godt øye til tuben med håndkrem. Huden på hendene får kjørt seg. Såpe og sprit har sin pris. På godt og vondt. Mest på godt. Ha en tube i alle rom, om mulig. Her ser dere to av mine forbruksvarer for tiden. Neutrogena om natten, Oi Handbalm om dagen. To soleklare favoritter, og jeg anbefaler dem på det varmeste.

Jeg fortsetter å telle mine velsignelser. I dag skal jeg være takknemlig for dette:

• jeg har hender!

• jeg har såpe!

• jeg har håndkrem!

• alle jeg kjenner er friske!

• jeg bor i Norge!

Ha en fortsatt fin dag, alle. Ta vare. Hold sammen, og hold ut.

Hege.

Hei :)!

Det er lenge siden jeg laget et blogginnlegg nå, men så kom covid-19 på besøk, og snudde opp ned på hva som til nå hadde vært en helt vanlig dag. Salongen ble stengt av myndighetene 12. mars 2020, og det har gått ca. 3 uker. Når man så har landet etter kaoset, tatt noen åndedrag og bokstavelig talt satt seg ned, latt situasjonen synke inn og fått unna helt nødvendige gjøremål, ja, da må man prøve så godt man kan å innrette seg etter forholda. Verden er i en alvorlig situasjon. Dette her er en helt ny hverdag, mildt sagt. Jeg velger å være positiv til det motsatte er bevist, og jeg velger å tro at alt går bra til slutt. Slik går dagene:

1. Jeg går en lang tur hver dag, og blir livredd hver eneste person jeg møter. Spesielt ille er det om person løper. Sorry, du som løper. Ikke ta det personlig. Jeg tar selvkritikk på at lange turer øker risikoen for å møte person. Løsning: Jeg bør gå oftere, og kortere turer? Er det egentlig så lurt? Ble det noe bedre? Må tenke litt mer på det der. Er det best å gå om natta? I 2020 har det blitt et problem med pustende, pesende, stønnende og spyttende person. Jeg tenkte da aldri noe særlig over det i 2019? Merkelige greier.

2. Jeg sørger for å være nøye med personlig hygiene, og holder hardt på rutinene. Nå er det viktigere enn noen gang å ikke forfalle. Jeg har, etter årevis som selvutnevnt beautyjunkie, et lager med produkter for hva det måtte være. Det skal ikke stå på dét, for å si det sånn. Denne jenta kommer til å lukte godt strake veien ned i rennesteinen, om så blir tilfellet. Her er skjønnhetsberedskapen på plass. Det er, sant nok, verre med annen beredskap, men det får jeg ta senere. På med Chanel no 5! Det er bra for sjelen, og i følge FHI er det viktig å ta sunne valg i disse dager, også for sjelen.

3. Jeg ser ikke ut på håret. Dét er et problem selv jeg ikke kan løse. Å klippe meg selv vet jeg blir å legge stein til byrden. Har prøvd det før, og det blir aldri bra. Det får holde at situasjonen er som den er, om ikke sveisen skal bli katastrofe også. Hjelpes! Jeg finner heller frem hatter, luer, kule skjerf og annet snadder fra glemselen om det virkelig begynner å røyne på. Og dét gjør det faktisk. Luggen min har nådd nesetippen nå. En mager trøst er jo at man ikke skal omgås folk om dagen, så da er det heldigvis svært få personer som blir utsatt for det sjokkartede synsinntrykket. Det er aldri så galt at det ikke er godt for noe, osv..

4. Jeg unngår butikken for alt hva det er verdt. Nå vet jeg at det ikke er livstruende å ta en svipptur innom Kiwi, det er bare det at det ikke er så hyggelig lenger. Jeg venter til jeg må. Inntil videre lever jeg på havregrøt og chiafrø. Med rosiner. Jeg skal gjøre som jeg blir bedt om: planlegge handleturen nøye, og følge handlevettreglene til punkt og prikke. Min strategi vil være: fort inn, fort ut. Null hamstring av toalettpapir. Hva er greia med det? Aldri forstått. Hvorfor ble toalettpapir så populært å handle? Lille Lambi har blitt VIP. Hvem hadde trodd det?

5. Jeg tøyer og bøyer. Spenst er stengt. Da gjelder det å lage seg sitt eget Spenst i stua, eller i skogen. Vel og merke langt unna person gående eller løpende, og langt unna maurtuer i fri flyt. Har opplevd maur i parkasen, og da blir ikke tøyingen like effektiv. Lange, gode økter blir, naturlig nok, erstattet av korte, sprelske bevegelser akkompagnert av hyling og skriking. Stressende. Null effekt. Uskyldige dyr blir redde. Ikke bra, og bør unngås.

6. Jeg synger og danser i stua. Det er bra for det meste. Dessuten er det sikkert. Det skal mye til at person, løpende eller gående, dukker opp der. Foreløpig er det ikke maur her heller. Har ikke sett noen.

7. Jeg teller mine velsignelser. Hver dag ramser jeg opp hvor mye jeg har å være takknemlig for, minst fem ting hver dag. I dag er det disse:

• jeg har ikke hytte!

• jeg løper ikke!

• jeg har rent vann i springen!

• jeg må ikke handle i dag!

• jeg kan høre på Elvis!

Ha en fin dag, alle. Ta vare på dere selv, og hverandre. Hold sammen, og hold ut.

Hege.