Dagens Handletur!

I dag måtte jeg altså i butikken. Etter ukesvis i hi. Problemet med å handle sjelden, er at man må handle mye. Jeg er dårlig på å skrive lister, men jeg hadde en viss plan: i butikken tidlig for å handle ting som kunne stå i bilen en times tid, videre for å gå tur i skogen og deretter tilbake for å handle resten. Les: kjølevarer og frysevarer. Som sagt så gjort. «I’m going in, cover me», tenkte jeg. ( En intern vits en venninne og jeg pleier å dra når vi utsetter oss for ting som muligens kan være noe på grensen. ) Nå for tiden føles det faktisk litt på grensen å gjøre noe så naturlig som å handle. En smule stresset over at jeg faktisk måtte handle gjorde at jeg, vill i blikket, saumfarte butikkens inngangsparti på jakt etter håndspriten. Jeg så den ikke, men trøstet meg med at jeg allerede hadde vasket hendene mine før jeg dro hjemmefra. Vel inne plukket jeg med meg de varene jeg, i første runde, skulle ha. Alle ansatte i butikken hilste på meg og smilte. ( Jeg er fast kunde der, den hyggeligste butikken jeg vet om, og jeg har handlet der i mange år. ) De hadde ikke sett meg der på fire uker. Jeg prøvde å virke rolig og avslappet, men jeg tror de gjennomskuet meg, all den tid jeg sikkert hadde et for høyt stemmevolum hver gang jeg måtte si «hei». Etter å ha holdt god avstand til absolutt alt og alle i butikken, og bare tatt på de varene jeg skulle ha, hvilket resulterte i den største ingefærrota jeg noen gang har fått tak i, var neste utfordring selve betalingen. Det var en liten kø og pulsen min økte i takt med at fantasien min begynte å løpe løpsk. Hva om noen hostet, nøs eller kremtet uten å følge reglene? Joda, man kjenner at man lever i disse dager, og det å være i live er, som alltid, ingen selvfølge heller. Alt gikk fint, og jenta bak kassa så på meg med et meget empatisk blikk. Jeg smilte tilbake bak visiret som skjermet henne fra meg. Vel ute av butikken satte jeg handleposene i bagasjerommet og gikk tilbake inn for å desinfisere hendene mine. Jeg hadde heldigvis fått øye på flasken med håndsprit til høyre, akkurat ved inngangen til frukt-og grøntavdelingen, i sidesynet mitt på vei ut. Jeg ble så lettet! Tenk om jeg hadde måttet kjøre videre til skogen med potensielt infiserte hender? Heldigvis slapp jeg det.

Skogens ro ga ro i sjelen, bortsett fra at en jogger dukket opp bak meg. Jeg hoppet pent inn i nærmeste buskas, smilte og vinket til ham der han løp forbi. Stakkars fyr. Sikkert frisk og rask. I hvertfall rask. Jeg gikk tilbake i løypa bak ham og pustet muligens inn en hel haug usynlige dråper fra pusten etter gutten, men krysset fingre og tær for at han ikke hadde løpt i skogen om han hadde vært syk.

Etter skogsturen bar det rett tilbake til butikken for å handle resten av det jeg trengte å handle. Nå var klokka en hel time senere, og jeg var redd det ville være mange kunder der. Heldigvis var det ikke det!! Hurra!! Jeg gikk rett til håndspriten og smurte inn mine nå såre hender. Tenk om jeg kom til å kjøre i fylla hjem? Hva om jeg ble stoppet i promillekontroll? Det er veldig tynn hud på hendene og blodårene ligger tett oppunder hudoverflaten. Huden absorberer det vi smører på den. Ergo hadde jeg kanskje opparbeidet meg en viss promille nå? Jeg tenkte på det mens jeg bekymret meg for om handlevognen jeg holdt i var ren nok.

Vel hjemme gjaldt det å få plassert alle disse varene på rett sted. Bare dét er i seg selv en trimøkt. Så kom jeg på at jeg måtte på apoteket. Jeg var tom for essensielle vitaminer, mineraler og omega 3-fettsyrer. Det hadde gått unna på det meste i påsken. Håper dere alle har hatt en fin Påske. På nærmeste apotek ble jeg møtt av en mur med infoskilt, håndsprit og beskjed om at jeg måtte trekke kølapp uansett om jeg hadde resept eller ikke. Det var store plakater med stor skrift over alt. Bra! Jeg spritet mine røde hender med glede og tenkte at jeg sikkert ville øke min promille fra 1 til 2,5 med denne dosen. Det var ikke en kølappautomat å se, ei heller en eneste kunde. Jeg ble lettet. Jeg slapp å ta på et berøringspunkt, og det var ikke et menneske i nærheten. En mann, ca. seks meter unna, bak visiret i kassen, sa «hei». Han var alvorlig. Jeg ropte «hei» tilbake og smilte, lettere påvirket av den noe uvante settingen. ( Husk nå på at jeg ikke har vært i en butikk siden 12. mars. ) Jeg gikk tvilende inn i butikklokalet og stod midt i rommet. Han spurte hva jeg skulle ha og jeg fortalte ham det. Alle som nå stod bak meg kunne høre. Det er utrolig hvor fort det dukker opp folk når du tror du er alene. Lang historie kort: mannen på apoteket gikk bak innheiningene til produkthyllene og tok med seg alt jeg ville ha. Jeg fikk ikke ta på noe selv. Deretter la han tingene mine i en pose. Han hadde lyseblå latexhansker på, og jeg tastet koden på bankterminalen ca. én meter unna visiret som skjermet ham fra meg. Deretter gikk jeg ut i bilen med posen, gikk tilbake og spritet hendene mine nok en gang før jeg satte meg i bilen for å kjøre hjem. Fremdeles med en lett bekymring for hvor mye sprit jeg hadde svømmende rundt i blodet via hendene mine nå. Jeg måtte da ha opparbeidet meg en viss promille? Så jeg ikke plutselig litt vel lyst på livet? Hvis en alkoholholdig konfektbit kan gi utslag, osv.?

Hva er best? Handle lite og ofte, eller sjelden og mye? Jeg har mine tvil når jeg ser tilbake på hvor mye tid og krefter jeg har brukt, bare i dag, på å frekventere butikker. Når de ansatte sier «hei, igjen!» til meg er det kanskje best å titte innom litt oftere enn hver fjerde uke? I stedet for to ganger samme dag med én times mellomrom? Bare sånn at de ikke tror man er på hamstrer’n liksom?

OMG! I Love Husarbeid!

Jeg har sett altfor mye på TV i det siste. Det er ikke bra. Man blir ikke glad av det. I tillegg til å gå daglige turer, har liksom TV’n hatt en tendens til å snike seg innpå meg. Ut og lufte seg en liten time, deretter inn i kasjotten og på med kassa. For litt siden sa jeg at det gjelder å ikke forfalle, at det er viktigere enn noen gang å unngå det. Da henger det virkelig ikke på greip å se for mye på TV. Problemet er bare at man dessverre må følge nogen lunde med på hva som skjer her i verden. Særlig nå, siden situasjonen har påvirket meg og mine medmennesker direkte. Etter å ha dynket meg selv i tragiske nyheter og oppdateringer om grufulle dødstall i den vide verden, er jeg i en så dårlig mental forfatning at jeg trenger en eller annen form for flukt. Hva gjør jeg da? Dét skal jeg si dere: Real Housewives of New York, Beverly Hills og Sweden gjør nytten. Wahlgrens Värld kan jeg anbefale på det varmeste! Om det er ett kvinnfolk jeg unner all verdens lykke, så er det Pernilla Wahlgren! Jeg vet ikke om de er klar over det selv, men jeg tror disse damene gjør verden til et litt lysere sted for veldig mange av oss. Det er utrolig hva glitter, glam, intriger, drama, vin, bobler, rosa klær og fantastisk make-up gjør med humøret! Bare tullball alt sammen, men moro er det lell. Legg til gedigne eiendommer, dyktige kirurger, botox og en forkjærlighet for shopping og hardt arbeid, så har du oppskriften på «real». Ja, ja, hva skal en stakkar gjøre i disse dager?
Siden jeg ser så mye på TV, har jeg fått med meg Rema1000 sin reklamefilm om «rare ting/tips til ting man kan gjøre hjemme». Nå skal ikke jeg utdype hva det kan være i de tusen hjem, men jeg ble noe inspirert. Dessuten kan man vinne 1000kr, om man blir trukket ut som vinner av et slags veldig bra tips. Kanskje TV faktisk er bedre enn sitt rykte??

I dag vasket jeg badet. Tenke seg til. Det er strålende sol, jeg kan sitte på verandaen og bli brun, men jeg velger altså å vaske badet. Dét er jævlig rart. Unnskyld språket. Det er tross alt Påske. I hele dag har dette valget forundret meg. Hvorfor vasker jeg badet når jeg kan sitte ute i solen og se våren do its magic? Hva er det som gjør at jeg bruker tre timer på husarbeid når jeg kan la det være?? Jo, det kommer av den enkle grunnen at jeg trenger å jobbe med hendene mine. Jeg er vant til å gå på jobb hver dag, ta tak i saksa mi og stort sett gjøre folk glade og fjonge på topplokket. De siste ukene har jeg bare brukt beina mine. Gått turer, tøyet og bøyet og sittet på plommen i sofaen foran TV’n. Hva skjer med armene da? Hva skjer med hendene? Ikke en dritt! Ergo: hva sysselsetter armer og hender aller mest? Svaret er selvfølgelig husarbeid! Når jeg støvsuger går armene jevnt og trutt. De skyver og de drar. Når jeg vasker badet må hendene mine gnikke og gnu, skrubbe og vri opp kluten sånn ca. tusen ganger. Sånn det er blitt nå, kjennes det ut som om jeg går inn i en svømmehall når jeg entrer badet. Det stinker klor! Jeg er riktignok mør i armene mine. De dirrer når jeg løfter «kaffekoppen». Oppdrag gjennomført. Jeg har fått brukt armer og hender i timesvis! Dét blir jeg faktisk glad av. Håndtverker som jeg er. Ja, jeg er en av dem som jobber på gølvet. Min far er både rockekonge og pensjonert trykker. Say no more…
Mamma sendte meg en sms og fortalte at hun hadde bakt boller i det fine været. Hun hadde heller ikke vært ute i solen i dag. Jeg fortalte at jeg hadde gjort husarbeid. Da ble mamma stolt av meg, og mente jeg burde unne meg et glass vin på verandaen. Jeg kvitterte med at jeg aldri har drukket mer hurlumhei enn nå, og at det absolutt kunne anbefales. Let’s stay fashionable, during hard times. Have a glass of wine. Cheers!

Jeg teller mine velsignelser, og i dag skal jeg være takknemlig for dette:

  1. Jeg kan gjøre rent!
  2. Jeg har tilgang til Jif, klorin og zalo!
  3. Jeg har en støvsuger!
  4. Jeg liker å være aktiv!
  5. Jeg har et j..lig rent bad!

Ta vare. Hold sammen og hold ut.
Hege.

Påsketanker

Det er skjærtorsdag. Sola skinner, det er et hint av sommer i lufta. Fuglene synger og himmelen er blå. Alt jeg ser på er helt normalt, og befriende uvitende om situasjonen vi mennesker befinner oss i. Det er Påske, min favorittid på året. Jeg har alltid hatt bypåske. Aldri dratt et sted i mitt liv på denne tiden av året, bortsett fra til Frankrike. Av og til. Det kommer til å bli en stund til neste gang.

Akkurat nå ser jeg på et tre i full blomst. Det er et vakkert syn. Noe av det fineste jeg vet er blomstrende trær. Har du sett på maken. Hver vår. Trolldom! Det er et under. Skjærene krangler og koser. Det er redebygging nå. Måkene hyler og skriker, det er tid for yngling for dem også. Haren har funnet seg en skjermet plass. Han tror jeg ikke ser ham. Ørene røper gjemmestedet, og buskene er gjennomsiktige.
Jeg føler meg heldig, tross alt. Jeg har det så fint her jeg sitter i solen. Norge er et vakkert land. Det er vår, det er april. Hva mer kan man ønske seg?
For noen dager siden hadde vi ikke vann. Gutta i kommunen gjorde en kjempejobb. Nydelige mennesker banka på døra, holdt oss oppdatert om forholda. Så en dag ble vi glemt. Vannet ble borte lengre enn varslet. Jeg ringte kommunen og fikk hjelp. En hyggelig kar informerte i vei, og jeg ble ikke lei meg. Vi ble godt ivaretatt.
Vi er så sårbare, vi mennesker. Uten vann og strøm er er vi hjelpeløse. Jeg tenker ofte på dem som ikke er så heldige som meg. De som må gå milevis for vann og ikke har mulighet til skolegang. De som risikerer livet på sin vei, bare for å klare seg.
Så er det som det er nå. Vi holder avstand, deltar i en viktig dugnad, og tar ansvar. Viruset som herjer nå må tas på alvor. Det viktigste vi har er helsa vår.

Jeg skal telle mine velsignelser i dag også, og være takknemlig for dette:

  1. Jeg har solfaktor 50!
  2. Sola skinner!
  3. Det er Påske!
  4. Jeg har marsipan!
  5. Haren har kommet litt nærmere!

Ta vare, hold sammen og hold ut.

Hege.

OL-gull i håndvask!


Vi som jobber i velvære- og skjønnhetsbransjen har fra før et sterkt fokus på god håndhygiene. Vi er tett på, og vi tar på folk for å få gjort jobben vår. Likevel har jeg nok aldri vært så ekstremt bevisst på hvor jeg har hendene mine til enhver tid som nå. Jeg tenker på hendene mine «hele tiden»! Hva jeg tar på, og om det jeg tar på kan være en risikofaktor. Hvor mange som kan ha tatt på det jeg tar på, før jeg tar på hva enn det skulle være jeg må ta på. Fra jeg står opp, til jeg går og legger meg. Hendene skal vaskes ofte og lenge. Hvis jeg var på nivå Gold før, har jeg nådd nivå Platinum nå. ( kom til å tenke på at jeg er goldkunde hos KICKS, men den statusen er dalende. I løpet av noen uker nå, blir jeg nok messingkunde. ) Puselankene skal ikke være i nærheten av ansiktet, og man skal huske på å ikke ta seg i ansiktet. Hendene skal vaskes før man går ut, desinfiseres før man går inn i butikken på butikken, etter butikkbesøket i butikken og vaskes etter at man har kommet hjem fra butikken. De menneskelige vanene/uvanene får kjørt seg for tida. Det er bra.

Jeg holder meg hjemme. Holder avstand. Tar absolutt alle hensyn. Hendene mine er i mye mindre kontakt med alt mulig nå enn før. Jeg har tross alt blitt tatt ut av et risikoområde, men jeg må ha en viss kontakt med postkassa, papirdunken og søppeldunken der ute. Noe jeg til nå har sett på som en trivelig oppgave. Jeg har gledet meg til å ta inn posten, sortere den og lese avisa. Kose meg med reklamen fra Europris, Møbelringen og SparKjøp. Jeg har blitt lykkelig bare ved synet av papirdunken. For en luksus å ha den rett utenfor døra! Jeg ble hoppende glad da vi fikk den. Hver dag har jeg tenkt at jeg er superheldig som kan gå ut med søpla, og at vi har så gode ordninger i vår kommune, og i vårt land. I 2020 har jeg begynt å tenke på at håndtakene på alle disse, til nå lykkebringende beholderne, kan utgjøre en potensiell fare. Kan de det? Tenkte aldri sånn før. Jeg tror faktisk ikke det, men man kan jo aldri vite. Sender blomster til postmannen og de som tømmer søpla vår. Er det noen som tenker på dem? Hvor mange kontaktflater tar ikke de på i løpet av runden sin? De kan jo aldri vite om berøringspunktene de er i kontakt med har blitt nyst eller hostet på, eller har blitt tatt på av hender fulle av basilisker? Jeg håper i hvert fall at de er trygge på jobb, og vi kan bidra til det ved å vaske hendene våre før vi går ut for å ta på postkassa, søppeldunken og papirdunken. Én av samfunnets viktigste oppgaver er renovasjon, og levering av post. Samfunnskritisk, synes jeg.

Så har vi altså den her lille utfordringen. Strekningen mellom hjemmet og postkassen, søppeldunken og papirdunken. Les: PSP. Hvis jeg vasker hendene før jeg går ut av døren til PSP, slik man skal gjøre det før man går i butikken, eller ut i det hele tatt, så hadde det jo vært supert om jeg kunne fått vasket hendene mine FØR jeg gikk inn igjen. Jeg har da vært ute og tatt på ting, har jeg ikke?

Myndighetenes budskap har nådd meg med full tyngde de siste ukene, to the point of no return, av åpenbare grunner, og derfor har jeg innsett at jeg muligens kunne hatt behov for å vaske hendene mine før jeg går inn igjen. Kanskje jeg burde fått satt opp en utendørs servant? Noen har til og med både dusj og badebasseng hagen! De kan ta seg en svømmetur og en dusj før de går inn. Det kan, på lang sikt, være meget forebyggende. De oppgraderte håndvaskrutinene som øves inn nå, kan det faktisk være lurt å beholde. Lenge. For at jeg skal få vasket hendene mine før jeg går inn i huset, uansett hva jeg har vært i kontakt med, kan en mellomløsning være at jeg tapper meg opp ei vaskebalje med såpevann og tar med meg ut. Litt ekstra spa-følelse blir det med et fint håndkle og kanskje en potte blomster ved siden av. Noen dråper lavendeolje i vannet gir nydelig duft og sinnsro.

Det har kommet meg for øret at Meny har satt opp en håndvask ved inngangen til butikken. Det er helt fantastisk! Hos Vinmonpolet står personalet og desinfiserer kundenes hender med antibacspray før kundene får gå inn i butikken, og før de får gå ut av den. ( Info fra sikker kilde. ) Nesten alle butikker har nå på plass en eller annen form for håndvask, slik at de aller fleste av oss kan holde hendene våre rene og pene både før, under og etter handleturen. Det er helt supert! Vi mennesker er gode når det gjelder! Jeg synes vi er flinke til å passe på hverandre. Det er rørende. Meeen, ha et ekstra godt øye til tuben med håndkrem. Huden på hendene får kjørt seg. Såpe og sprit har sin pris. På godt og vondt. Mest på godt. Ha en tube i alle rom, om mulig. Her ser dere to av mine forbruksvarer for tiden. Neutrogena om natten, Oi Handbalm om dagen. To soleklare favoritter, og jeg anbefaler dem på det varmeste.

Jeg fortsetter å telle mine velsignelser. I dag skal jeg være takknemlig for dette:

• jeg har hender!

• jeg har såpe!

• jeg har håndkrem!

• alle jeg kjenner er friske!

• jeg bor i Norge!

Ha en fortsatt fin dag, alle. Ta vare. Hold sammen, og hold ut.

Hege.

Hei :)!

Det er lenge siden jeg laget et blogginnlegg nå, men så kom covid-19 på besøk, og snudde opp ned på hva som til nå hadde vært en helt vanlig dag. Salongen ble stengt av myndighetene 12. mars 2020, og det har gått ca. 3 uker. Når man så har landet etter kaoset, tatt noen åndedrag og bokstavelig talt satt seg ned, latt situasjonen synke inn og fått unna helt nødvendige gjøremål, ja, da må man prøve så godt man kan å innrette seg etter forholda. Verden er i en alvorlig situasjon. Dette her er en helt ny hverdag, mildt sagt. Jeg velger å være positiv til det motsatte er bevist, og jeg velger å tro at alt går bra til slutt. Slik går dagene:

1. Jeg går en lang tur hver dag, og blir livredd hver eneste person jeg møter. Spesielt ille er det om person løper. Sorry, du som løper. Ikke ta det personlig. Jeg tar selvkritikk på at lange turer øker risikoen for å møte person. Løsning: Jeg bør gå oftere, og kortere turer? Er det egentlig så lurt? Ble det noe bedre? Må tenke litt mer på det der. Er det best å gå om natta? I 2020 har det blitt et problem med pustende, pesende, stønnende og spyttende person. Jeg tenkte da aldri noe særlig over det i 2019? Merkelige greier.

2. Jeg sørger for å være nøye med personlig hygiene, og holder hardt på rutinene. Nå er det viktigere enn noen gang å ikke forfalle. Jeg har, etter årevis som selvutnevnt beautyjunkie, et lager med produkter for hva det måtte være. Det skal ikke stå på dét, for å si det sånn. Denne jenta kommer til å lukte godt strake veien ned i rennesteinen, om så blir tilfellet. Her er skjønnhetsberedskapen på plass. Det er, sant nok, verre med annen beredskap, men det får jeg ta senere. På med Chanel no 5! Det er bra for sjelen, og i følge FHI er det viktig å ta sunne valg i disse dager, også for sjelen.

3. Jeg ser ikke ut på håret. Dét er et problem selv jeg ikke kan løse. Å klippe meg selv vet jeg blir å legge stein til byrden. Har prøvd det før, og det blir aldri bra. Det får holde at situasjonen er som den er, om ikke sveisen skal bli katastrofe også. Hjelpes! Jeg finner heller frem hatter, luer, kule skjerf og annet snadder fra glemselen om det virkelig begynner å røyne på. Og dét gjør det faktisk. Luggen min har nådd nesetippen nå. En mager trøst er jo at man ikke skal omgås folk om dagen, så da er det heldigvis svært få personer som blir utsatt for det sjokkartede synsinntrykket. Det er aldri så galt at det ikke er godt for noe, osv..

4. Jeg unngår butikken for alt hva det er verdt. Nå vet jeg at det ikke er livstruende å ta en svipptur innom Kiwi, det er bare det at det ikke er så hyggelig lenger. Jeg venter til jeg må. Inntil videre lever jeg på havregrøt og chiafrø. Med rosiner. Jeg skal gjøre som jeg blir bedt om: planlegge handleturen nøye, og følge handlevettreglene til punkt og prikke. Min strategi vil være: fort inn, fort ut. Null hamstring av toalettpapir. Hva er greia med det? Aldri forstått. Hvorfor ble toalettpapir så populært å handle? Lille Lambi har blitt VIP. Hvem hadde trodd det?

5. Jeg tøyer og bøyer. Spenst er stengt. Da gjelder det å lage seg sitt eget Spenst i stua, eller i skogen. Vel og merke langt unna person gående eller løpende, og langt unna maurtuer i fri flyt. Har opplevd maur i parkasen, og da blir ikke tøyingen like effektiv. Lange, gode økter blir, naturlig nok, erstattet av korte, sprelske bevegelser akkompagnert av hyling og skriking. Stressende. Null effekt. Uskyldige dyr blir redde. Ikke bra, og bør unngås.

6. Jeg synger og danser i stua. Det er bra for det meste. Dessuten er det sikkert. Det skal mye til at person, løpende eller gående, dukker opp der. Foreløpig er det ikke maur her heller. Har ikke sett noen.

7. Jeg teller mine velsignelser. Hver dag ramser jeg opp hvor mye jeg har å være takknemlig for, minst fem ting hver dag. I dag er det disse:

• jeg har ikke hytte!

• jeg løper ikke!

• jeg har rent vann i springen!

• jeg må ikke handle i dag!

• jeg kan høre på Elvis!

Ha en fin dag, alle. Ta vare på dere selv, og hverandre. Hold sammen, og hold ut.

Hege.

SÅPE :)!!

Et vakkert såpestykke er det som skal til for å gjøre min dag fin. Jeg har en liten pappeske med ulike varianter fra forskjellige reiser. Det er alltid stas å handle med seg såpestykker hjem. Nå som høsten banker på døren er det ekstra trivelig å åpne en liten eske med et nytt såpestykke inni, trekke inn duften av det og la det spre glede på badet i ukene som kommer. Duften tar meg til stedet jeg besøkte, vekker minner fra reisen jeg fant det på og gjør meg helt enkelt glad i hjertet. Dessuten er gode såpestykker mer miljøvennlig enn flytende håndsåper, mindre plastemballasje og de varer leeenge. Nå skal det sies at jeg tidvis også har brukt flytende såper i mitt liv, men det er noe helt eget med solid soap, som det så fint heter på engelsk. Det er solid og trygt. Fast og håndgripelig. Ergo er det viktig i hverdagen. Dette på bildet her lukter nydelig av te og sjasmin. Balsam for sjelen.

SENSOMMER! LYKKE! …og dagens duft…

Ja, jeg er stor fan av august. Jeg vet ikke hva det kommer av, men det behøver jeg ikke vite heller. Sensommer er vidunderlig! Det blir aldri for varmt, dagene er litt kortere, men sommer kan det faktisk være uansett 🙂 . Så røk jeg på Nivea solkrem på salg. Bare på grunn av duften. Finnes det en bedre lukt på en solkrem? Nei, det gjør jo ikke det. Det blir en eneste stor nostalgitripp. Sitte i solen full av solkrem som dufter sjø, saltvann, varm sand og gylden, gul sol. Det spiller ingen rolle hvilken faktor du bruker, bare du smører tjukt på, sier ekspertene. Så har det aldri vært noe problem her i gården. Jeg har vært raus med krem så langt tilbake jeg kan huske. Her smøres det på! Uansett hvilken krem det måtte ha vært snakk om, meeeen det MÅ være faktor 50 i fjeset. Basta bom. Ellers et det greit. Når dét er sagt, funker faktor 15 helt perfekt. Den beskytter godt, og bruker man basic solvett trenger man ikke spf 50 over heeele kroppen. Nope, nopie! Sniffeti, sniff! Små barn, små gleder. Det skal ikke mer til en duften av en Nivea solkrem for at jeg skal bli glad. Denne uken er det meldt nydelig sommer. Så heldige vi er 🙂 ! Åååå…