DAGENS DUFT

photo3 (2)Ok, bare så det er sagt: Denne duften er ikke for sarte sjeler. Makan til monster skal man lete lenge etter. Holdbarheten på huden grenser til det brutale. Black Afgano er sterk, intens, mørk ( åpenbart ) og meget spesiell. Spesiell på den måten at den biter seg så hardt fast i huden at det ikke hjelper å vaske den av med flytende håndsåpe og vann tre ganger etter hverandre. Ei heller å tørke godt av med håndkle etterpå så huden blir rosa. Ikke går den av med såpestykke og varmt vann heller. Neida, her måtte det flytende alcogel fra Antibac til. Puh! Mitt aller første møte med Black Afgano var i Paris for noen år siden, men jeg tok den ikke med meg hjem da. Så kom jeg over den i Oslo her for litt siden, og da sa det pang! Jeg tror jeg er glad for det.

photo2 (4)

Black Afgano er ment å dufte som følgende: «The fragrance aims to evoke the best quality of hashish. It is the result of a quest to arouse the effects of temporary bliss.» Jaha, ja. Ikke vet jeg, men hvis det er én ting jeg kan forholde meg til når det gjelder teksten på forpakningen til parfymen, så er det «temporary bliss.» For det er nettopp slik jeg opplever den. Utrolig god, nydelig og deilig en ganske kort stund, men så kommer monsteret i den og overfaller meg med en slik styrke at jeg blir slått i bakken med et brak? Eller blir jeg sendt til himmelen som en rakett? Eller blir jeg låst inne i et rom hostende, tåkete, mildt kvalm, svimmel, med hjertebank og hodepinen svakt dunkende bak der et sted? Jeg har aldri før reagert så fysisk på en duft, og det er garantert veldig store forskjeller fra person til person her. Jeg liker denne duften godt, men samtidig skremmer den meg litt. For hva er det faktisk i den som nesten gjør at jeg føler meg litt syk og uvel og samtidig må innrømme at den er helt fantastisk? Notene er knusktørr oud, aldehyder, varmt, brent treverk, nydelig røkelse, bitter tobakk, nykvernet, fersk kaffe, musk og benzoin. I tillegg kjenner jeg også anis, lakris, vanilje, karamell og patchouli litt senere ut i duftens utvikling og tørking på huden. Alle disse notene er perfekt blandet, og jeg liker dem alle som en. Derfor liker jeg også denne duften så godt, men hvorfor i himmelens navn er den så voldsom? Black Afgano er 100% ren parfyme, ja, men er det en god nok grunn til at den gir en stakkar knockout etter 10 minutter, og at man deretter tenker at man får holde ut så godt man kan for at den skal bli «snillere» etterhvert? Den blir ikke snillere etterhvert. Black Afgano holder seg stabilt sterk på huden helt til du selv fjerner den med sprit. Intet mindre.

photo1 (11)

Rent kunstnerisk er den helt strålende, og absolutt verdt å ha i samlingen sin. Jeg kan si jeg har sans for den fordi den er noe helt annet enn andre dufter jeg har, men er den et mesterverk? Kanskje, kanskje ikke. Den er kjempegod, og det første jeg sa da jeg sniffet på den var: » Mmmm, digg, digg, digg! » For den er en varm, søt, grønn og namnam gourmétsak, meget sensuell, feit, oljeaktig, seig og god, men som etter den første midlertidige forførelsen rett og slett kan bli bent ut skikkelig irriterende, litt sånn in your face-aktig, og da vil man bare bli kvitt den, men det er som sagt ikke den letteste sak i verden. Så hva kan jeg si? Jeg blir ikke klok på den rett og slett. Én ting er i hvertfall sikkert: Navnet, flasken, korken og det kunstneriske prosjektet har jeg stor sans for, og igjen dette er helt klart en duft etter min smak, men jeg ønsker meg kanskje at den var bittelitt mykere, mildere og litt mindre provoserende samtidig som den skulle ha beholdt særpreget sitt. For mye forlangt? Helt sikkert. Nesen bak er Alessandro Gualtieri, og duften er for både kvinner og menn. Black Afgano har mange tilhengere og mange fiender. Det er et faktum jeg også har stor sans for. Man forholder seg ikke likegyldig til en slik håndgranat av en parfyme, nei.  «Denne gir deg komplimenter fra fremmede», sa damen i parfymeriet med entusiasme og glede i stemmen sin da jeg falt for duften og kjøpte den. Vi får se da, om jeg klarer å bære den lenge nok til å gå ut døren, eller om jeg klarer å gå ut døren etter å ha tatt den på…

BLACK GLITTER FOR MY FEET

20140718-143145-52305997.jpg
Jeg fant de fineste skoene på Bianco her om dagen. På salg. Til 70% avslag. Da ble jeg glad, da!

20140718-143322-52402475.jpg
Disse skal jeg bruke til både bukser og kjoler og skjørt. Liker så godt at hælen ikke er for høy og ikke er for tynn. Dessuten er miksen av glitter og fløyel helt nydelig, synes jeg.

20140718-143522-52522279.jpg
Gode å gå i er de også. Hva mer kan en jente ønske seg?

IT’S A BEAUTY BASIC

20140717-214112-78072070.jpg
Jeg er så avhengig av god hudpleie at det er livet om å gjøre hvis jeg ikke har min faste rens tilgjengelig til enhver tid. Eve Lom har, etter min egen og svært subjektive mening, den aller beste. Jeg har testet ut så utrolig mange merker fra min spede start i 12-års alderen og har endelig funnet den som funker aller best til min hud. Nå det er sagt kan jeg på generellt grunnlag anbefale oljebaserte renseprodukter av følgende gode grunner:

1. De er milde og snille mot huden.
2. De renser i dybden.
3. Huden beholder sin naturlige ph.
4. Huden tørkes ikke ut.
5. Oljene er lette og fine, og gjør ikke huden fet og klissete.

Har du først fått teften på oljerens er det ingen vei tilbake. De smelter på huden og løser opp skitt og smuss mye mer effektivt enn rensemelk. Såper og rensegeleer gjør huden ren de også, men stripper den samtidig for all naturlig beskyttelse. Huden blir ofte stram, rød og irritert etterpå.

Andre merker som har gode renseoljer er Shu Uemura og Babor. Babor er det merket jeg selv har vært trofast mot lengst, og kan gå god for basert på egne erfaringer, men nå har Eve Lom tatt huden min med storm ganske lenge faktisk. Jeg har nevnt den før her på bloggen, men en god ting kan godt gjentas med jevne mellomrom. Så, gå i gang og ta vare på fjeset ditt! Uansett hva du velger er det aller viktigste at du vet at det er viktig. Hele året, men særlig nå i sol, sjø og solfaktorsesongen. Med helt enkle grep blir huden din så fin! Sånn; da er det på tide med litt beautysleep. Sweet dreams, lovely ones.

SUKKERSPINN PÅ HIMMELEN

Det aller fineste med å ta toget er at man kan slappe helt av, sitte og se ut av vinduet på at verden fyker forbi i full fart, mens det egentlig er helt motsatt: Altså at det er vi som fyker forbi, mens alt vi sitter og ser på ut av vinduet står bom fast der det alltid har stått. Stort sett. Så også her om dagen da jeg toget i vei til Oslo. Jeg kjedet meg litt, og hadde ikke tatt med meg lesestoff heller, så jeg løftet blikket…

20140716-222423-80663443.jpg
og sluttet å kjede meg på flekken!

20140716-222526-80726959.jpg
Jeg glemte et øyeblikk tid og sted. Totalt betatt av hva jeg så på himmelen.

20140716-222608-80768769.jpg
Vakre skyer utfoldet seg i all sin tyngde høyt der oppe over det lille toget, og jeg så rundt meg i kupéen om det var noen andre som fikk dette med seg, men nei. De aller fleste satt med krumme nakker, og med blikket festet til pc, avis, bok eller smarttelefon, mens jeg moret meg med å se om det kunne bli bilder av det jeg så der oppe, og voilà! så forsvant kjedsomheten, og veien til Oslo ble plutselig mye kortere. Tusen takk, Moder Jord, for dine uransakelige veier. På godt og vondt.