THEY ARE HOMEMADE 

  Jeg har fått presang! Disse vakre pulsvantene er en gave fra en kjær venninne, og jeg fikk dem her om dagen. Heldige meg, altså. Hun har heklet de selv, og jeg elsker dem. De er så myke og gode på, varmer godt rundt håndleddet samtidig som de er luftige og lette som fjær. Med andre ord perfekte til en liten frysepinne som meg. Pulsvantene kan brukes året rundt, og ekstra kule er de sammen med jeans, en enkel t-skjorte og høye hæler. Har man i tillegg en kul neglelakk på er man rett og slett fin i en fei! 

BACK TO THE COUNTRY

I dag har jeg befunnet meg i landlige omgivelser. Det har vært digg! Fint vær, vind i håret og duften av gress. 

  På min vei måtte jeg le av dette skiltet. Artige greier. 
  Siden jeg ikke visste hva ponnien het, døpte jeg henne Miss Blondie.
  Oppheng på rosa, alltid hatt det. Fargen er beroligende, myk og utrolig nydelig. Rosa er fint! Det kuleste med disse blomstene er at de føles som kreppapir å ta på. De har helt knusktørre kronblader og det knirker og knitrer så fint når man tar på dem. Er det noen som vet hva de heter? 
  Det søteste skiltet jeg noen gang har sett! Der endene møtes. 
  Så fredelig og fint å se på hestene beite i sola. Visste jo ikke hva denne het heller, så jeg døpte den Mr. Black Diamond. Dette har vært min fine søndag. Håper din dag også har vært full av morsomme inntrykk, masse sol og frisk luft 🙂 . 

BLEKKA MED SJEL

  Akkurat nå koser jeg meg med utmerket helgelektyre. Denne avisa er laget av en meget oppegående redaksjon. Det er lenge siden en avis har fenget meg slik som denne gjør. Jeg kjenner jeg vil lese den fra start til slutt. Et glitrende produkt! Sjekk ut www.kanonrock.no, og finn ut av hvordan du kan unne deg en kanon opplevelse i Halden i sommer! 

TUESDAY BLUES

  Blue suede shoes and Forget Me Nots. To av mine favoritter om dagen. Forglemmegei er en av de fineste blomstene jeg vet om. Blomsten bæres på Newfoundland, Canada, 1. juli for å hedre de som døde under første verdenskrig. Dessuten brukes den til å dekorere gaver for at giveren av gaven skal bli husket. Forglemmegei er også kjærlighetens blomst, og jeg husker moren min fortalte meg at på hennes tid ga man gjærne en slik blomst til en man hadde et ekstra godt øye til. Så nusselig. Kanskje det var datidens «likes?»