Fra small til large på 1 time

Så hadde det seg sånn at jeg trengte ytterjakke. Den jeg har hatt i årevis har sunget på siste verset så lenge at det har vært flaut for mine medmennesker å vise seg offentlig sammen med meg iført den aktuelle jakka, eller parkasen om du vil. Jeg har det med å bruke noen favorittplagg så til de grader sønder og sammen at jeg fortrenger at de til slutt må kastes, og erstattes av noe såkalt nytt og bedre. Problemet ligger jo i at klær blir mykere, finere og kulere etterhvert som de brukes, men akk, nå var det altså kroken på døra for min kjære parkas, og jeg måtte ut i felten og skaffe meg en ny eller to. To for å slippe å måtte ut i felten igjen på så lenge som mulig.

En parkas er noe enhver garderobe bør inneholde. Den er en klassiker, og går til absolutt alt. I årenes løp har jeg sett en hel haug flotte varianter, men har jeg giddet å kjøpe dem? Nei, det har jeg ikke. Jeg har tenkt at verden er full av fine parkaser, og at det sikkert er en fin en der ute og venter på meg når jeg dessverre trenger en ny. To nye. Dét var det. Jeg hadde rett, men jeg angret på at jeg ikke hadde et par hengende i skapet nå som jeg virkelig måtte ha ny ytterjakke. Da hadde jeg sluppet å tråle butikker for å lete. Det hadde spart meg for mye tid og undring. Tid fordi tingene må prøves, og undring fordi størrelser ofte er helt på jordet. Nå skal det sies at jeg ikke er en netthandler, gidder ikke sitte hjemme og klikke hjem klær jeg ikke får prøvd før jeg betaler. Jeg er av den gamle skolen. Jeg liker butikker med mennesker i. Lys og varme. Dessuten er jeg utålmodig. Når det er noe jeg vet jeg må ha, vil jeg aller helst at det skal åpenbare seg rett foran snuta mi med én gang jeg går inn i butikken, og da helst i den modellen jeg så der for ca. 3 år siden. Ja, jeg vet at det ikke er mulig. Nei, jeg tror ikke på Julenissen. Derfor liker jeg ikke å handle på nett. Jeg liker ikke å vente på parkasen, for å si det sånn. Jeg finner den på dagen fordi jeg må. Basta bom.

Jeg var superheldig! Jeg fikk øye på en pen en i en butikkjede jeg sjelden frekventerer, men som jeg for mange år siden kjøpte en tynnere, mer vårlig, parkas hos. Jeg var kjapp med å finne meg str. M og L. Regnet med at jeg måtte ta i litt siden dette med størrelser har gått helt av skaftet de siste årene. I mitt skap henger det mest i str. L fordi S og M ofte er for lite, for trangt og for kort. Hvilket er absurd. Jeg fikk sjokk, men ble glad da str. M var altfor stor. Ikke i min villeste fantasi hadde jeg regnet med dette. » Hæ? «, sa jeg høyt til meg selv i prøverommet. For første gang på maaange år skulle jeg altså handle et plagg i en størrelse som var riktig for meg. Underlige greier. Jeg ble glad på kleskjedens vegne, og tenkte at nå var det noen her som hadde slått i bordet for en hel generasjon unge jenter og gutter, som er helt fantastiske akkurat som de er, men som av dette kaoset av størrelsesidioti tror det er dem det er noe galt med. Hvilket det ikke er. Jeg sjanglet lykkelig ut av prøverommet, og kunne ikke tro at jeg hadde funnet en nydelig parkas med perfekt grønn farge og sjokkrosa innerfór i rett størrelse. Den hadde også hette, og alle som kjenner meg vet at jeg er helt avhengig av hette på ytterjakker. Her var det rett og slett en butikk hvor small er small, medium er medium og large er large. Hurra! Da var én parkas på plass. Nå gjaldt det å finne den andre, og da helst i en annen farge enn grønn. Jeg hadde lenge ønsket meg en i svart. Ut på jakt.

Jeg var superheldig! I den neste butikkjeden fikk jeg øye på en svart parkas som jeg synes var veldig fin. Jeg plukket med meg str. S og M inn i prøverommet, dum som jeg var blitt av forelskelse etter den oppløftende opplevelsen fra forrige butikkjede. Ingen passet. Det var ikke mulig å lukke glidelåsen, langt mindre ha en tykk genser inni om det mot formodning skulle dukke opp en kuldegrad eller to om noen uker. Jeg måtte le. «Nå er jeg tilbake i virkeligheten,» tenkte jeg. «Jeg finner meg én i str. L». Som sagt, så gjort. Hurra! Den satt som et skudd! Den passet like fint til meg som den jeg allerede hadde kjøpt i str. S. Jakkene er ca. like store, men merket helt forskjellig. Er det meg det er noe galt med? Nei. Var det sånn at jeg plutselig hadde blitt mye større fra den ene butikken til den andre? Nei. Var det sånn at jeg plutselig hadde blitt mye mindre fra den ene butikken til den andre? Nei. Skal jeg gi meg selv komplekser, og det som verre er, på grunn av dette? Nei. Skal jeg gi blanke faen i størrelser på generelt grunnlag, og bare finne meg et plagg som passer? Ja, det skal jeg.

Dagens Luftetur

Jeg liker å gå. Det er noe av det beste jeg vet. Frisk luft i kinnene og i lungene er bra for absolutt alt jeg kan komme på at det er bra for, og sikkert enda mer jeg ikke vet om at det er bra for. Det aller beste er å gå i skogen, men det er noen ganger koselig å gå en tur i byen óg. Særlig vinterstid mot Jul. Da er det så mye fint lys ute i hager og på trær. 

Uansett handler det om å få frisk luft, og det kan det fort bli litt dårlig med i løpet av året. Jeg bruker nok bilen litt for mye. Det vil jeg gjøre noe med. I dag ble det en tur i skogen, og det har jeg fått så mye igjen for. Mye fin sopp å kikke på, og mye deilig luft å puste i. Nydelig 🙂 ! 
Jeg er ingen soppekspert, men jeg synes de er veldig kule! De pynter opp, og får meg til å smile. I dag ble det disse tre typene jeg fikk øye på. Fluesoppen er den jeg vet er giftig. De andre her aner jeg ikke hva heter, men flotte farger det har de. 

Dagens Juleforberedelser…

Som jeg nevnte på fb tidligere i dag, er Jul i Halden nr. 10 i full gang med å bli ferdig. Prosjektleder Thorkil Lindskog er primus motor. Han kunne fortelle at det har blitt spilt inn over 150 julelåter i løpet av årene. Det er en hel gjeng lokale artister som har bidratt på disse platene, og inntektene av salget går til Frelsesarmeens arbeid lokalt i Halden. I dag var det min tur til å synge litt. Her er en liten stemningsrapport. Foto: Ingar Henden og meg. Kai og Dag-Erik i Athletic Sound, før Dag-Erik ble pålagt å spille noe fint på tangenter. Jeg kan bare si at det ble knæll 🙂 ! 

Thorkil Lindskog og meg. Vi er glade, som dere kan se. 
Omar ble tvunget til både gitar, og det som værre var. Det ble helt knæll det óg 🙂 !
Thorkil og jeg ble bare gladere og gladere, vi! Merry Christmas 🙂 . 

Dagens Palme

Umulig å fastslå sånn veldig bestemt, men fra nå og frem til Jul kan det bli en god stund til jeg får se en palme igjen. Denne skjønne skapningen står i en stor og vakker lilla keramikkrukke, og jeg vil ta den med meg hjem og sette den i stua mi. Det kan jeg selvsagt ikke. Det ville, mildt sagt, blitt problemer i innsjekk på flyplassen. Én gang var jeg vitne til at en voksen mann og kvinne ville sjekke inn en gedigen baguette. Den største jeg noen gang har sett, og jeg har sett en god del baguetter i mitt liv. Jeg visste ikke at det var mulig å få kjøpt så enormt lange bakevarer. Det ble, dessverre for dem, ikke så hyggelig som de kanskje hadde forestilt seg på forhånd. Stemningen i køen ble også litt sur etter en tid. Nok sagt. Dét er en helt annen historie. Dagens palme her altså. Vakkert omringet av gule høstløv i solskinn. God helg 🙂 . Kos dere masse. Med eller uten baguetter og palmer. 

Dagens Drink

Min aller første Aperol Spritz i mitt lille liv. Ja, ja. Én gang måtte bli den første. Gode drinker er en kunst, og krever sin bartender, men jeg må innrømme at jeg likte den. Kanskje manglet den spritz, og var litt i søteste laget for min del. Jeg ville nok ha hatt den syrligere, friskere og mye mer sprudlende, men virket, det gjorde den absolutt. Jeg ble i godt humør, da 🙂 ! 

Dagens Smug

Små, trange gater i vakre omgivelser. Det er så klassisk og fint med stein og mur i sarte pasteller. Det gir en helt egen ro til et bybilde. Fargeskalaen her er så harmonisk og nydelig. Tilsett gatelykter, blomster og nostalgiske vinduer med grønnmalte sprosser i tre, og jeg er fortapt. Fortapt i skjønnhet i en virkelighet her på kloden som er langt fra skjønn. 

Dagens Blomster

Det er så vidunderlig å gå en tur en tidlig lørdag morgen. Det er stille, bare vinden roter litt i tretoppene. Palmene rasler med bladene sine, som lyden av bastskjørt når de svinger seg i dansen. En liten fugl kvitrer, og blomstene pynter opp gatene i en sommer på hell. Havet ligger blankt og rolig, bare måkene lager ringer på overflaten. Selv de holder nebbet lukket. Det kan se ut som de smiler. De har vennlige øyne, og stranden helt for seg selv. Luften er klar og kald nå, men om litt blir den mykere og varmere. Duften av kaffe, te, frokost og sigarettrøyk når nesetippen, og snart finner frukt og ferske wienerbrød veien til tallerkenen min. Dagens aviser leses på et språk jeg ikke forstår, men det tynne papiret knitrer så fint i den store salen jeg sitter i nå.