Roser til fjeset!

Det finnes så mange måter å rense huden på. Det viktigste er at man faktisk gjør det hver morgen og kveld, og at man er fornøyd med ritualet sitt. For det er faktisk et rituale. Et viktig og bra rituale for huden, som er vårt aller største organ med utrolig mange viktige funksjoner. Jeg har kommet over en liten skatt av en maske! Den er for sensitiv hud, og inneholder min favoritttingrediens ROSE. Den er heller ikke av det dyreste slaget, og jeg elsker den. Jeg har hatt den en liten stund, og kom over den i beautyboden min da jeg hadde en heidundranes ryddesjau der for en tid tilbake. Masken er et impulskjøp fra et apotek i Frankrike, men merket Nuxe kom til Norge for en god stund siden altså, så det er ikke noe nytt under solen her nå. Det var like før jeg kastet den, men nysgjerrigheten tok overhånd. Dessuten har jeg oppbevart den mørkt og kjølig, så den er jo god som ny. Nå bruker jeg den som en oppfriskende rensemaske hver morgen, og den gjør en nydelig jobb på huden. Dufter friskt av rose gjør den også 🙂 ! One Happy Beautycamper der altså, og i en jungel av produkter å velge på der ute, er det viktig å dele de gode funnene når de dukker opp. Denne masken er et sånt funn, og er rett og slett et kupp.

Jippi! Det er jo litt vinter!

Det blir mindre og mindre snø, men når den først er her gjelder det å kose seg med den så lenge det varer. Jeg er ikke typen som går på ski eller står slalåm, hehe, men jeg går så mye turer jeg makter. Det er alltid ekstra stas når det er så vakkert ute som nå, og det kribler i kroppen etter å bevege seg. Det er så sant som det er sagt. Ut på tur, aldri sur. God helg, alle 🙂 .

Dere er herved invitert!

Vi feirer det nye året med en nyttårskonsert av det intime slaget hos Den Gamle Kommandant dypt inne i Fredriksten festning! Det går rykter om at det har vært stor pågang, all den tid det bare er 60 plasser tilgjengelig, men å tro på rykter kan være skummelt, så jeg sender ut en hjertelig invitasjon til dere her også. I kveld har jeg med meg Omar Østli på gitar, Lars-Ivar Borg på bass og Marius Rekstad på tangenter. En trivelig gjeng med fine folk. Det er stas å spille sammen med dem, vet dere.

Ta kontakt med Den Gamle Kommandant på mail post@dengamlekommandant, eller ring mobilnr. 94173069 om dere har spørsmål om kveldens konsert. Ellers er det bare å møte opp i døra om dere får ånden over dere og vil en tur ut. Dere er hjertelig velkommen, og vi blir glade for å se dere. Så glade at vi rett og slett begynner å synge og spille for dere.

Tenke seg til. Også på en fredag, da. Ja, jeg sier jeg altså. Det er jaggu ikke på smått vis heller hos Den Gamle Kommandant, nei.

Det Er Nyper i Hjertet Mitt

Jeg er en te-drikker. Ja, jeg drikker kaffe óg. To kruttsterke kopper espresso hver bidige dag, men det stopper der. Drikker jeg mer enn dét blir jeg en smule stresset. Noe hverken jeg eller omgivelsene mine har særlig godt av. Derfor har jeg gått ned fra 4 til 2 kopper kaffe, og drikker heller en kopp grønn te i stedet. Jeg elsker grønn te. Særlig matcha.

Nå i disse forkjølelsestider er jeg hekta på nype-te også, men ikke hvilken som helst te, nei. Jeg må ha selveste Confecta nype-te. Ingen over, ingen ved siden. Det er den jeg desperat tyr til hver gang et irriterende virus banker på min dør. Denne teen har fulgt meg siden barndommen, og er en av verdens beste teer gjennom tidene. Morsom er den også. På innsiden av esken står det så vakkert: «Kjære Kunde. De kan nå glede Dem over å ha funnet frem til en 1 ste klasses aromatisk té. Soltørkede nyper av beste kvalitet er benyttet sammen med vill Hibiscus. En kopp Confecta Nype-Te på sengekanten forstyrrer såvisst ikke nattesøvnen, — snarere tvert imot.» Det er jo bare helt fabuløst.

Min kjære mor serverte oss barna denne teen hver gang vi ble syke, og selv drakk hun den med mye sukker og sitron. Heldigvis har vi kuttet ut sukker i te for år og dag siden, da det ødelegger den nydelige smaken fullstendig. Jeg vil gå så langt å påstå at all te er best helt uten sukker, men det er selvsagt smak og behag. Et lite tips er å bruke to te-poser om koppen du drikker av er stor. Så får du en sterk og god te-smak proppfull av antioksidanter og vitaminer. En skikkelig kraftdrikk! Jeg synes te skal drikkes av litt rause kopper. Da får man varmet hendene sine i samme slengen, og det gir en egen stemning i kroppen å drikke av store kopper. Det er avslappende og beroligende.

Jeg er blodfan av nype-te fra Confecta. Går det an? Ja, det gjør det. Jeg får bare stå i det. Den er en klassiker, og jeg anbefaler den på det varmeste! Her er det ikke noe dilldall, men et stort fokus på høy kvalitet. Det finnes faktisk bare én nype-te for meg, og det er denne jeg skriver om nu. Jeg har smakt noe få andre gjennom årenes løp, men de kan ikke måle seg med denne. I tillegg har emballasjen holdt stand siden jeg var liten. Sånt digger jeg, vet dere. De har kanskje endret den bittelitt? Jeg kan i så fall ikke peke på hva? Kom gjerne med innspill her, om det er noen der ute som helt klart kan peke på endringer jeg selv ikke har lagt merke til. Det er i alle fall 70-tallsvibber så langt øyet kan se på den myke, lille pappesken med det fine innholdet. De bruker det samme designet og fargene som de alltid har gjort. Hvite fonter på vinrød bunn, gult og svart der de har bilde av en tekanne som oser av den mystiske te-guden, og en kopp på kortsiden av pakken der de tipser deg om hvordan du best lager deg en god kopp te. De har på toppen av det hele fokus på miljøet 🙂 . På baksiden av pakken står det: «Bra For Deg!»

  • Soltørkede, viltvoksende nyper.
  • Naturlige C-vitaminer
  • Koffeinfri
  • Usprøytede nyper
  • Miljøvennlige te-poser uten snor, stift og unødig emballasje.

Det er jo en grunn til at min favoritt-te er nettopp dét. Den smaker altså helt himmelsk fordi den inneholder to ingredienser, og kun det. 60% soltørkede nyper og 40% vill Hibiscus. Yum! Den er lett tilgjengelig, og noe av sjarmen er at jeg ikke må i helsekosten for å få tak i den, selv om de har mye god te der óg. De aller fleste dagligvarebutikkene har denne ikoniske teen.

En ren hyllest der altså til min absolutte favoritt-te gjennom tidene, som jeg forbinder så mye kos og hygge med. Den har til og med hjulpet meg gjennom flere forkjølelser, og gjort meg friskere fortere. ( Da har jeg riktignok drukket store mengder av den over flere dager, men det har virket. ) Måtte den ALDRI gå ut av produksjon.

Personlig sørger jeg alltid for å bunkre opp et lite lager av den gjennom hele vinteren, men denne teen er jo nydelig som is-te også, så jeg kommer til å kjøre på med den hele året nå. Dét har jeg ikke gjort før. Is-te har liksom aldri vært min greie, men jeg har fått meg en liten aha-opplevelse nå som jeg bruker mer enn én te-pose i koppen. Hvorfor har jeg ikke tenkt på det før?? Det er akkurat som om jeg har blitt ny(pe)forelsket i en gammel flamme. For en fantastisk følelse! Sukk.

Nyt snøen og skjønnheten den tegner opp for oss så lenge det varer. Og om du er en te-drikker som meg, håper jeg tipset mitt har kommet til nytte. Ha en fin dag 🙂 !

Hei, 2018. Vær litt grei.

Så er det plutselig blitt 2018, og det er nesten ikke til å tro. Hva skjedde med 2017? ( Dét vet vi jo, men det er så flaut at vi håper det går fort over. Stakkars USA, og en del andre land óg. ) Vi lever i en absurd verden, og vi har litt å stri med her på berget også, men det er bare blåbær i forhold til mye av det som skjer der ute på kloden vår. Det gjelder å ta så godt vare på det som er bra, hyggelig og oppbyggelig rundt oss som best vi kan. Nyttårsforsetter har jeg aldri hatt, og sånn skal det fortsette for min del. Dog har jeg hatt fokus på å få i meg mye mer frisk luft, og det har jeg fremdeles. På bekostning av styrketrening. Hehe. Lei for det, kjære venner på Spenst, men vi ses snart igjen. Dere klarer dere dessverre helt utmerket uten meg. Det er verst for min någet ømme muskulatur. Nok sagt. Er det ikke det ene, så er det alltid det andre. Ja, ja. Det viktigste er jo at man gjør noe. Uansett hva det måtte være. Noe som er bra for en. Tar man vare på seg selv, tar man jo også bedre vare på andre. Sier de som kan seg på sånt. Vel og bra. I dag har jeg spist mye smågodt. Hipp Hurra!

Jeg har lenge lagt merke til at en del mennesker begrenser seg selv i både stort og smått. Er det noe som ligger i den norske kulturen? Eller er det sånn over alt? Er det noe vi har i oss i større eller mindre grad? På godt og vondt? Mange er gode på å tenke negativt om seg selv og sin egen, og andres, alder. Det er ganske trist hvordan vi frarøver oss selv glede uten å være klar over det? Eller er vi det? Hvorfor skal man ha kort hår etter fylte 40? Hvorfor kaller vi noen ekstra kilo for «alderstillegg» når det egentlig dreier seg om litt for mye smågodt, og litt for lite aktivitet? Kroppen vår responderer da raskt og takknemlig på trening uansett alder om vi er friske nok til å bevege oss? Hvorfor sier folk på 25 år at de begynner å bli gamle? Hvorfor kaller menn på 50 år seg for «gamle kællær»? Hvorfor sier friske, smarte og flotte kvinner og menn at de begynner å «dra på åra» når de så vidt har bikket 35, og gruer seg til de blir 40 år?? Hva er det med tallet 40 folk er så himla redd for i det hele tatt? Jeg mener, bestemt som alltid dessverre, at vi i dagens samfunn kan kalle oss gamle etter at vi er blitt 80 år. Det er en egen tyngde i tallet 80. For ikke å snakke om 90! Om vi er så heldige å bli det, da. Det har jo ingen av oss noen garanti for. Det aller viktigste vi har, er helsa vår. Det er den ultimate rikdom og luksus å få lov til å være frisk og rask. Det er absolutt ingen selvfølge, og sykdom rammer vilkårlig enten vi er 1 år eller 100 år. Jeg kjenner unge og vitale mennesker i 70-åra som sykler Oslo Trondheim, sover ute hele året og løfter 100 kilo i benkpress. Jeg kjenner gamle, passive og satte mennesker mellom 16 og 60 år. «Det sitter i huet», er det en som sier. «Vi kan tenke oss gamle, syke og nord og ned.» Det gjelder å passe seg for det. Ja, etter hvert vil vi trenge briller, men da kan vi jo få hjelp med det? Du er ikke gammal selv om synet tuller med deg. Barn bruker også briller eller linser. Vi kan på toppen av det hele laseroperere så vi ser enda bedre! Ja, det kan dukke opp grå hår, men selv om hårsekken slutter å produsere pigment er jo ikke du 100 år og klar for den evige hvile? Visste du at det finnes folk på 20 år som får grå hår? Det er ikke det grå håret som er problemet her. Det er hva vi forbinder med det grå håret som er problemet. Og hvem har lært oss det? Er det vi selv, eller samfunnet vi lever i, som setter en standard for når vi er såkalt gamle blitt? Det florerer et sett med usynlige regler der ute for hva vi kan og ikke kan gjøre, kle oss i eller begynne med eller slutte med uansett alder. Vi er enten for unge for ditt eller for gamle for datt. Merkelige greier. Vi kan jo i realiteten dø når som helst, og biologien har helt klart sine begrensninger. Forfallet er brutalt mot oss, og direkte urettferdig. Skaperverket er langt fra perfekt, og det er helt greit. Det vi ikke kan gjøre noe med er det også bortkastet å bruke energi på. Hvorfor skal vi ikke da kunne, for eksempel, ha langt hår etter at vi er blitt 40 år?? Jeg hadde ikke sagt noe om selve hårkvaliteten ikke tåler å være lang, men det er jo ikke dét som er poenget her. Ha det langt, om du vil ha det langt. Ironisk nok er det de folka som har det flotteste, tykkeste og mest fantastiske håret som sier de bør klippe det kort nå som de nærmer seg 40. «Nei, det skal du virkelig ikke», sier jeg. «Du skal ha det håret du trives aller best med. Det håret som gjør deg glad!» Det er ikke et tall som bestemmer hva du skal gjøre med hverken håret eller livet ditt. Det er deg og helsa di.

Om jeg nå skal dra på meg et kraftig nyttårsforsett, da. Nå som jeg åpenbart er i siget her, så skal jeg bli enda bedre på å takke høyt så det høres til verden, til universet, til speilbildet mitt med og uten briller og med og uten grå hår og til all verdens guder om jeg kan stå opp hver morgen på to ben, smile og være frisk. De som kjenner meg har alltid sagt at jeg bare barnet er. Greit nok, jeg tar det som et kompliment, men jeg er stor nok til å være min egen sjef. Det har jeg alltid vært. Jeg er født sånn, og dét er faktisk du óg. Nei, det er ikke alltid like lett. Det kan faktisk være skikkelig vanskelig og utfordrende, men hovedansvaret er det jeg som sitter med for meg. Du har hovedansvaret for deg.

Grip nå tak i 2018 med begge never, og hold opp med å kalle dere gubbær, kællær, kjærringær og gamle røyer uten gyldig grunn. Hvis dere ikke er 80 år, da. Da er det helt greit. Da er det kult. Det får vi si. Da begynner man vel virkelig å dra på åra? Men hva vet vel jeg om det? Ikke stort foreløpig. Så håper jeg alle jeg kjenner, og ikke kjenner, blir litt mer fri fra seg selv og andre hinder, og beholder helsa. Dét er mitt nyttårsønske for 2018. Som Patti Smith så fint sier det: people have the power.