Vinter + Snø = Vidunderlig!

Det er så herlig med snø og vinter! Med fjorårets skrekkelige, overhete sommer friskt i minnet, har jeg lært leksa mi. Jeg setter større pris på kulde, og regn. Kulde og snø er ikke lenger en selvfølge. Det er eksklusive greier på god vei til å forsvinne helt. Akkurat nå setter jeg utrolig pris på snøen som har kommet de siste dagene. Det er så fint! Det er så vakkert! Jeg blir så glad! Og det kommer til å forsvinne. Snart. Mildt som det er meldt. Uansett vet jeg å sette pris på snøen mens den er her. Jeg kan sitte og se på den i timesvis. Hvordan den faller ned fra himmelen og pudrer trærne vakrere enn de er fra før. Hvordan den pakker inn gater, hus og hager i sitt hvite, lune teppe og isolerer mot støy. Hvordan den gjør virkeligheten litt roligere og litt langsommere. Hvordan den gleder barn på akebrett og voksne på ski. Hvordan den gjør mørket lysere og lyset mykere. Hvordan den stresser ned trafikken og oss så vi må gjøre alt litt saktere. Snø er fantastisk, og vi er heldige her nede som får den i passende mengder. Det er lett for meg å sitte her og være glad i snøen. Hadde det drysset ned 7 meter av den, er det ikke sikkert jeg hadde vært like begeistret. Alt med måte, for å si det sånn, men snø er nydelig og vidunderlig, og jeg blir like fascinert hver gang den kommer på besøk. Det er jo ikke sikkert den vil pynte opp vinteren i all framtid, for det er heller ikke sikkert vi kommer til å ha vinter i all framtid. Så inntil da, vil jeg gledes over snøen så lenge jeg kan. I skrivende stund ruller nyhetene over skjermen, og Dagsrevyen kan fortelle om en alarmerende klimarapport om Svalbard. Isen smelter i rekordfart, og det kan bli 10 grader varmere. Rapporten er dyster lesing. Så ja, snø og kulde er viktig for oss, viktigere for naturen og isbjørnen, som ikke vil klare å leve på Svalbard lenger. Den vil ikke ha is til å føde unger på, ei heller gammel is å lete mat i. Is og kulde er særdeles viktig for oss, men isriket på Svalbard vil smelte bort ifølge den nye rapporten. Det vil bli økt flomfare, og andre lite hyggelige overraskelser vil komme vår vei. Vi har jo fått oss noen lusinger de siste årene allerede. Klimaet vårt er fly, møkka forbanna, og det med god grunn. Jeg er sint selv, her jeg hamrer på tastaturet, og det med god grunn. Jeg var riktignok litt lysere til sinns på begynnelsen her, da. Det skal jeg ha. Både her hjemme og på verdensbasis har ekstremværet slått til. Klimagassutslippene i verden må stoppes nå, og ikke om 20 år. Om det dukker opp en gjeng rå politikere som tar dette på blodig alvor, blir jeg glad! Vi andre får kildesortere til krampa tar oss, og ta så sunne miljøvalg vi kan i hverdagen vår. Hjelpes, for en skummel tid vi lever i. Ja, det går til helvete om det ikke gjøres noe der det gjøres skal. Jeg føler for å drukne mine sorger. Jeg har tross alt vært på Spenst og spinnet i dag. Champagne, anyone?