WOW!!

Solen skinner og himmelen er blå. Jeg har gått meg en lang og frisk tur i skogen, og er forblåst og lykkelig. Før jeg gikk ut av døra måtte jeg finne meg en ny tube faktor 50, da den forrige var tom. ( Åå, så rart! ) Denne, lille tuben er i en klasse for seg. Helt utrolig god! Ofte er solkremer fete og seige og blir blanke på huden, hvilket jeg liker, for mange av dem er supre fuktighetskremer også, men det betyr ikke at det ikke går an å variere mellom både merker og konsistenser. Det er også slik man lærer seg mer om produkter og deres ulike egenskaper. Hvilket jeg synes er veldig artig, selvfølgelig. Kremen på bildet trekker raskt inn, og blir matt og fin på huden. Du kjenner knapt at du har den på. Den er lett som luft, samtidig som den gir maksimal solbeskyttelse. Den er beriket med antioksidanter og pigmenter som gir en jevn og fin hudtone. Helt sant. Den aller, aller beste solkremen jeg har prøvd til ansiktet så langt i mitt lille liv, og jeg har som dere vet, testet ut temmelig mange. Jeg digger produkter som leverer, og har gode egenskaper. Denne har alt dette, og litt til. Jeg vil faktisk ikke vaske den av, så behagelig er den på, og den gjør huden sååå fiiiin. Sukk. Det er helt klart et stort hamstrepotensiale over denne! Med andre ord; jeg kommer til å skaffe meg flere tuber å ha i avdelingen for solkremer i min famøse beautybod. Ooo, lykke! Ønsker dere med dette lystige solskinnsinnlegget en herlig søndag!

Betjente Kasser i Butikken? Ja, takk!

For en tid tilbake gikk jeg inn i en tilfeldig valgt dagligvarebutikk i god tro. Dét skulle jeg ikke ha gjort. Jeg fikk sjokk, og burde vært forberedt, men det var jeg altså ikke. Butikken hadde byttet ut noen av sine betjente kasser med selvbetjeningskasser. Det så ikke pent ut. De som pleide å sitte i de betjente kassene skulle nå lære opp kundene i å bruke de nye, ubetjente kassene. For selv en ubetjent kasse må betjenes av noen. Deg og meg. Når så vi som hadde valgt oss en betjent kasse gikk dit, ønsket de ansatte ved de ubetjente kassene å få oss til å endre valg, sluse oss inn. Det var mye armer og bein og utestemme inne.

Digitaliserte og automatiserte som vi er, alltid på jakt etter lettvinte løsninger som vi tror kan spare oss for både tid og krefter, var det flere den dagen som lot seg overtale. Pluss at det på dét tidspunktet ville bety lite kø for dem, da det var færre kunder fordelt på flere kasser som ville nyutdannes i nytt kassasystem der og da. Jeg ville mye heller stå i kø, og gikk til kassadama og ga tydelig uttrykk for at jeg foretrakk et menneske og ikke en maskin. Jeg ble trist av å observere de ansatte, i værste fall, medvirke til å gjøre seg selv overflødige, eller i beste fall praktisere selvhjelp videre til andre gjøremål i butikken. For det er sikkert sånn at butikken har gode grunner og argumenter for å halvere betjente kasser, og det er sikkert også ansatte som liker å få mer tid til nye oppgaver i butikken. Supert, det!

I den aktuelle butikken har de, enn så lenge, beholdt betjente kasser jeg velger konsekvent. Jeg nekter, så langt det lar seg gjøre, å ta en annens jobb etter å ha trålet rundt i hyllene på jakt etter det jeg skal ha. Da er det en fryd, og en ren luksus blitt faktisk, uansett sur eller blid person bak kassa, å møte en proff som fikser biffen på null komma null, har full oversikt over tilbud og rabatter og jeg vet ikke hva, og som i ni av ti tilfeller har et hei og et smil til alle som dukker opp og ønsker dem en god dag videre. På toppen av det hele ordner de kassaapparatet om det skulle slå seg vrang der man står. Jeg er helt sikker på at det mennesket som sitter i kassa i dagligvarebutikken betyr veldig mye for veldig mange. Det betyr i hvert fall mye for meg, det skal jeg bare ha sagt. Det er en viktig stilling med et viktig menneskelig bidrag langt utover det mange kanskje er klar over. Mennesket bak kassa er en VIP. En stor ressurs som sprer glede og trivsel i butikken. Butikker som satser på betjente kasser vil alltid være mitt førstevalg. Hvorfor skal da butikken ta fra meg kassadama, og bytte mennesket ut med en maskin? Hvorfor blir jeg på sikt tvunget til å ta jobben til en annen? Er det tenkt som god service? Hva er god service? At kunden skal handle i butikken, jobbe der og betale for det? Jeg liker ikke denne snikinnføringen av selvbetjente kasser i dagligvarebutikken når jeg har levd et helt liv uten.

Jada, jeg er fullstendig klar over at folk er forskjellige. For mange er det tipp topp med selvbetjente kasser, og for butikken blir det sikkert en mye mer effektiv drift og bruk av ressurser. Det er selvfølgelig fordeler og ulemper med alt, og alt kan aksepteres på grunn av det, men det betyr ikke at jeg må være glad for det. Eller at jeg skal finne meg i hva som helst fordi det sitter noen luringer et eller annet sted og tenker ut systemer som bidrar til at folk får minst mulig med hverandre å gjøre, gjøres overflødige og at man til syvende og sist skal overlates til seg selv. Jeg har alltid ment at folk trenger folk, og jo flere selvbetjente oppfinnelser jeg blir forsøkt tvunget inn i, jo mer kjenner jeg på kroppen at mennesker trenger hverandre, og at vi ikke skal være passivt aksepterende til absolutt alle løsninger som ved første øyekast frir til våre mer eller mindre sympatiske sider. Så sier folk til meg at det er den veien det går, og at vi ikke har noe valg. Hvorfor har vi plutselig ikke det? For dét har vi. Vi har alltid et valg. Selv om vi lett kan påstå at mennesket kan ta bort mennesket betyr ikke det at vi skal gjøre det, eller må gjøre det. Vi kan faktisk la det være, selv om vi har muligheten til å gjennomføre både det ene og det andre. Store muligheter kommer med et stort ansvar og ditto konsekvenser, og er de seg selv det ansvaret bevisst nok de som digitaliserer hverdagen vår?

Ja, jeg kan absolutt stortrives med selvbetjente kasser i dagligvarebutikken så lenge jeg kan få velge dem bort til fordel for et menneske. Kø blir det uansett, for de som tror at kø forsvinner med selvbetjente kasser. Hvor artig er det å stå der med varene sine og scanne mens tolv andre lurer på når du blir ferdig? Legg til at kassa begynner å krangle med deg, den henger seg opp, og du må be hvem da? om hjelp. Stressnivået når uante høyder mens du har en gjeng skuelystne og utålmodige medkunder pustende i nakken. Trivelig.

Dersom alle dagligvarebutikker til slutt blir selvbetjente, skyves jeg rett over til å handle dagligvarer på nett, og så havner jeg mellom frukten og grønten, og tvinges tilslutt til å velge butikken med de selvbetjente kassene siden jeg absolutt ikke kan fordra å handle på nett. Jeg får et valg, men bare mellom digitaliserte alternativer bestemt av hvem da? Siden jeg selv ikke foreløpig har blitt digitalisert til å bli en robot, og derfor foreløpig må ha mat, blir jeg i fremtiden nok nødt til å akseptere at jeg må handle dagligvarer i ubetjente butikker eller på nett. Det er ikke greit. Virkelig ikke.

Hvis jeg skal være på jobb i dagligvarebutikken når jeg er på handletur burde jeg ikke da få lønn for strevet? For eksempel i kraft av en verdikupong? Slik at jeg kan scanne inn den, og få fratrekk på sluttsummen jeg handler for? Er den funksjonen lagt inn i de selvbetjente kassene? Ka-Ching!

For noen år siden, på ferie i utlandet, opplevde jeg for aller første gang i mitt liv en hundre prosent selvbetjent butikk. Butikken hadde tidligere hatt betjente kasser, så ikke nå, og heller ikke den gangen var jeg forberedt. Da, som nå, gikk jeg inn i god tro, men jeg merket etter hvert at det var noe som ikke stemte. Butikken var stille, det var en rar stemning i lokalet og jeg hadde en godt voksen mann to meter bak meg gjennom hele butikken hvor enn jeg sto og gikk. Han fulgte etter meg, og overvåket absolutt alle varene jeg plukket med meg. Jeg fikk følelsen av at de var plaget av tyverier i butikken, og nikket og smilte til ham flere ganger for å fortelle ham at jeg ikke skulle stjele noe som helst. På det tidspunktet var jeg ikke klar over at butikken var ubetjent, for man går ofte inn en annen vei enn den man kommer ut. Da jeg nærmet meg kassene var det ingen der. Det var helt dødt, og minnet om den flotte gjengen som satt bak hvert sitt kassaapparat og sa hei og hadet og ha en fin dag og hvordan har du det i dag fru Hansen og herr Nilsen og kort eller kontant, var en saga blott. Jeg sto der, som den turisten jeg var, og skjønte ingenting. Det var i akkurat dét øyeblikket den mystiske mannen som hadde fotfulgt meg gjennom hele butikken kom til sin rett! Han geleidet meg mot en liten, rød, firkantet boks med en skjerm på. Han viste meg hvor handleposene lå og hvordan jeg skulle registrere og scanne inn varene, veie frukt og grønnsaker i løsvekt, hvilke knapper jeg skulle trykke på og hvordan jeg skulle betale for alt sammen. Noe så nitrist! Det er til nå den mest deprimerende handleopplevelsen jeg har hatt i hele mitt liv. Mannen som fulgte etter meg var ikke veldig blid, og det var en snodig opplevelse å bli behandlet som potensielt kriminell helt til det motsatte ble bevist ved det selvbetjente kassaapparatet. For en merkelig stilling å ha for øvrig? Hva skal den hete? Kundespion? Stakkars menneske. Han hadde store, triste øyne, hvit skjorte, svarte dressbukser og svart slips. Han var fin på håret, og var veldig alvorlig. Jeg besøkte aldri den butikken igjen, og fant meg en dagligvarebutikk med betjente kasser, liv og røre. Så mye hyggeligere!

En Beautyjunkies’ Bekjennelser…

1. Hvor jålete er du på en scala fra 1-10?

Kan jeg foreslå 100?? Jeg er altså så jålete. Er ikke alle det? Ikke? I det miljøet jeg vanker er vi ihvertfall så jålete det er mulig å bli pr. dags dato.

2. Hva er de tre beste skjønnhetstriksene du har prøvd?

Gin & skintonicwater, varierte kjemikalier og kapsler av ymse slag. Elsker helsekosten, og alt som heter drugstores! Jeg er opptatt av å trikse og mikse effektive ingredienser som gir resultater. Kapslene sørger for at jeg sover annenhver helg. Søvn er så viktig for skjønnheten. Uten søvn og drikke duger huden ikke!

Gin & skintonicwater øker blodsirkulasjonen, er lett konserverende, gir meg rosa kinn og renser opp innvendig. ( Leste om det i «forskriftene», og min erfaring er at det virker! ) Jeg tilsetter alltid mengder med sitron og slangeagurk for å gjøre skjønnhetsdrinken min enda mer plantebasert og sunn. Vet dere at det lages gin av brukte juletrær?! Jeg så det på NRK her om dagen, et aldeles vidunderlig innslag på nyhetene. Nå vet jeg hva jeg ønsker meg til Jul! Gode nyheter for oss som setter pris på en skikkelig dyprens fra innsiden og ut. Er man glad på innsiden, synes det på utsiden. Det fineste du kan gjøre for skjønnheten din er å smile. Ser du noen som ikke smiler, gi dem ditt. Å dele ut smil har jeg lært av Dolly Parton. Skjønn dame, og én av verdens største beautyjunkies. Hun kan alt!

Kjemikaliene jeg benytter meg av for å roe ned mimikken min, best å ikke nevne navn, ingen nevnt, ingen glemt som vi sier det i miljøet, er mye bedre enn botox, og sørger for en behagelig blokkering av ansiktsmuskulaturen i perioder der det har vært mye og høy aktivitet. Jeg blir rett og slett slått helt ut. Husker ingenting når jeg våkner, og er så takknemlig for det! Smilerynkene rekker liksom aldri helt å sette spor i huden. Hahaha! Ooops! Det er så typisk at det ene tar det andre? Hva er poenget med all denne smilingen når man blir rutete som et kryssord av det etterpå? Dét har jeg tenkt mye på, og dét igjen har gitt meg én dyp fure midt i panna. Jeg må ty til kraftigere krutt for å få den furen fjernet. Gleder meg, da. Er alltid klar for noe nytt og spennende! Det er så mange fine fillers å få tak i på markedet nå for tiden. Utvalget er enormt. Hva skulle vi gjort uten god kjemi? Jeg er helt avhengig, jeg!

3. Produktene du bruker nesten hver dag?

Shampo, balsam, hårkur, dusjgelé, bodyskrubb, bodylotion, selvbruning, ansiktsrens, skintonicwater, beautyfying rose moisturising essence, the glow serum, dagkrem, øyekrem, hyaluroniccloud hydrageléøyepads, egyptian magic, vitamin glow cream, nattkrem, fuktmasker, algeekstraktmaske, dyptrensende masker, beroligende masker, oppkvikkende masker, peeling, deodorant, tannkrem, foundation, pudder, solpudder, brynkajal, øyeskygge, parfyme, lipliner, leppepomade, lipgloss, leppestift, leppepeeling, solkrem, concealer, lipsmart, sminkefjerner og håndkrem. To name a phew! Selvsagt også mascara og neglelakk hvis jeg skal være ekstra fjong en kveld. Mye jobb, men verdt det! Har hørt om beautyjunkies som sier de liksom bare bruker maks 15. minutter på badet, og liksom bare bruker fem produkter daglig, men de snakker ikke sant. De lyver så rougen renner av dem. Hvis de, mot formodning, snakker sant er de ikke ekte beautyjunkies. I miljøet er det nemlig helt naturlig, og svært utbredt, å pynte på sannheten.

4. Hva er signaturduften din?

Når man er en ekte beautyjunkie har man både oppturer og nedturer. Det gjelder å ha litt å velge i. ( Spriiitz, spriiiitz! Deilig! Ahhh! Nå ble jeg litt roligere. ) Ok! Jeg må variere etter livet, dagsformene, planetene, verden, solen, månens posisjon og selveste skjønnhetsuniverset, så det sier seg selv at én signaturduft aldri blir nok til å dekke behovet. Vi beautyjunkies har svært sjelden mindre enn ti dufter å velge i.

5. Hva er ditt beste skjønnhetstips?

Det aller, aller viktigste er å være seg selv fullt og helt, 60%.

6. Hva gjør deg skjønn fra utsiden?

Turer i skog og mark, selv om all skjønnhet kommer innenfra. Det er så motiverende å høre lommelerka kvitre i tretoppene mens jeg rusler rundt i ring på jakt etter urter og sopp. Dette, har jeg lagt merke til, bidrar til å gi meg den så ettertraktede gløden vi jobber døgnet rundt for å skaffe oss. «That glowing, dewy look» får man bare ikke ved å sitte inne for lenge av gangen. Dessuten koker jeg ihop mine egne ansiktsmasker under bordet av de potente godsakene jeg finner i skogen og i kjøleskapet. De er så bra! Interessert??

7. Hva ser du når du ser deg selv i speilet?

I hvert fall ikke julenissen! Det har hendt at jeg har sett litt forskjellige ting i speilet på badet altså, det skal jeg ærlig innrømme, men aldri julenissen. Litt merkelig, siden jeg er så forelsket i julen. Den er jo så vakker! ( Enda mer nå som jeg vet at juletreet egentlig er en flaske gin! Simsalabim! ) Man skulle tro at nissen, på et eller annet tidspunkt, ville vise seg, men foreløpig har han holdt god avstand. Like greit siden det er pandemi. Han har faktisk litt for mange nærkontakter når jeg tenker meg om.

8. Hvordan styler du håret ditt?

Det hender jeg finner fram krølltanga og slår meg løs. Det knitrer og knaser og ryker så liflig av de blekede highlightsene mine når de grilles. Lukker jeg øynene er det som å sitte foran peisen med en kakao full av forskjønnende antioksidanter i hånden.

9. Stikkord som oppsummerer livet ditt nå?

Gladlaks på opptur! Elsker bingo!

10. Har synet ditt på hva som er vakkert endret seg i løpet av livet?

Jeg mente en periode, kan ha vært på 1980-tallet, at diskotek var det beste som hadde skjedd meg. Jeg gikk på diskotek minst tre ganger i uka og danset i ett sett fra det åpnet til det stengte. Dans blir man vakker av, særlig ballett, men det er et noe krevende skjønnhetsrituale, og jeg forstod etter noen år at dette ikke kunne vare. Nå er det apotek jeg har dilla på. Så ja, jeg har byttet ut diskotek med apotek. Flere ganger i uka. Anbefales!

11. Ditt beste tips til å holde huden din fresh?

Minusgrader! Hopp, curling og hockey. Ingentig gir huden mer glød enn en god runde på isen med puck og kølle. Curling gir også knallrøde kinn, siden jeg må koste isen raskt og krokrygget med hodet lavere enn magen. Hopp er fantastisk mot slappe armer, og gir god spenst til hele kroppen. Dessuten er kulde bedre for huden enn varme, da kulde strammer opp huden kraftig. Hørt om kryoterapi?? Google it! Det er mitt aller beste tips for å holde huden frrrreeesh og strrrrrrammm. Så det på Real Housewives Of Beverly Hills. Beautyjunkies i særklasse!

12. Hva er det merkeligste du har gjort når det kommer til utseendet?

Én gang for mange år siden ble jeg tipset om å engasjere meg i hva som helst. Jeg brukte mye tid på å lese lange artikler om alt jeg kom over på internettet. Det var svært belastende, og jeg ble ikke særlig mye penere. Klikket meg hjem en face mist og brukte solfaktor 50, som beskytter huden mot skjermstråling, men det hjalp ikke. I miljøet gikk det rykter om at jeg hadde mistet gløden min totalt, men jeg skammer meg ikke over fortiden min. Mitt råd er å endre skjønnhetsrutiner så fort du ser at det du holder på med ikke virker.

Jeg testet også fallskjermhopping i en periode, som et alternativ til oksygenbehandlinger i hudpleiesalong, da fallskjermhopping kan være en rask og kraftig oksygenboost for huden i ansiktet. Ja, jeg ble stram i maska av høydeskrekk og sjokk, og ja, jeg fikk mye frisk luft rett i fleisen på relativt kort tid, men nei, det hadde ingen langvarig effekt på meg. Den basillen de sier man skal bli bitt av? Den bet ikke på meg! Har hørt at bitt er bra for skjønnheten fordi huden hovner opp og får en så fin, rosa farge. Sukk. Ja, ja. Man lærer så lenge man overlever!

13. Hva gjør du hvis du kun har fem minutter på å gjøre deg klar?

Blir hjemme. Det er klin umulig for en beautyjunkie å bli klar på fem minutter.

Hei, 2022!

Først: tusen takk for at det herrens år 2021 er over. Det var et krevende og intenst år, men lærerikt og spennende! Det er jo aldri så ille at det ikke er godt for noe! Det er bare sånn det er her i livet, men jeg ser at alt er relativt. Jeg er norsk statsborger, og i en pandemi har jeg sett, og ser, hvor utrolig heldig jeg er, sammenlignet med hvordan mennesker i andre land har det. Jeg tror faktisk at i et annet land i en helt annen situasjon kan det være så ille at det absolutt ikke er godt for noe som helst. Punktum. Livet er brutalt og urettferdig og fullstendig vakkert, men jeg kan legge til «fullstendig vakkert» fordi jeg bor i Norge. Nei, alt er ikke helt perfekt her heller, mye kan bli bedre, men i forhold til veldig mange andre land her på vår lille klode er ikke Norge det værste stedet man kan befinne seg. Uansett om det er pandemi eller ei. Nok om dette. Dere skjønner hva jeg mener.

Her forleden tok jeg en tur til Sarpsborg. Og fordi det bare er 4. januar 2022, var det i skrivende stund i går. Trivelig by og et særdeles trivelig selskap på et veldig trivelig spisested! Med ditto bobler etter maten, da det akkurat nå er full skjenkestopp over hele landet. Derfor hadde jeg tatt med meg champagne på toget til Sarpsborg slik at vi kunne kose oss med sprudlevann hjemme etter lunsj. For å feire det nye året 2022! Hurraa!! Vi mente likevel at det var trist at vi ikke kunne bestille et glass vin til maten, og kom på at en mulig løsning for å hjelpe på økonomien til utesteder kunne være en kvoteordning? Og et tidsrom? For eksempel at de kunne fått mulighet til å servere gjestene sine maksimum tre alkoholenheter til maten, eller uten maten for den sakens skyld, mellom klokka 12.00 – 20.00, og ferdig med det? Vi var begge enige i at alkohol og smittevern på generelt grunnlag ikke går i hop. Vi skjønner jo alle det, men likevel; tidsrom og kvoteløsning kunne kanskje ha fungert? Vi observerte i hvert fall at hverken vi eller restauranten utgjorde en fare for smitte om vi fikk lov til å bestille vin/øl til maten der vi satt en mandag midt på dagen og hadde nyttårslunsj. Anbefales! Det er mange måter å feire nyttår på, og ovennevnte er én av dem.

På nyttårsaften ble jeg spurt om jeg hadde tenkt på dette med nyttårsforsetter? Det hadde jeg selvsagt ikke. Jeg ble litt overrasket over spørsmålet, og skvatt nesten over det faktum at jeg hadde glemt å tenke på det. Fullstendig glemt det. Det jeg hadde tenkt på var fugler og fyrverkeri og livredde dyr både ute i naturen og i de tusen private hjem over hele verden. Dét hadde jeg virkelig tenkt på. Dessuten hadde jeg med skrekk og gru kastet triste blikk på de glorete fyrverkeribodene som dukket opp både her og der i romjulen. Jeg hadde tenkt på hvor stor plass vi mennesker tar, og på hvordan vi tar oss til rette respektløst for vår egen moro skyld med den største selvfølgelighet. Jeg hadde tenkt på om vi kunne finne andre løsninger og alternativer til fyrverkeri? Om vi kunne ha lysshow i stedet? Fra egnede plasser i det offentlige rom over hele verden? Går det an å produsere fyrverkeri uten lyd? For jeg vet også at for en del trivelige folk jeg kjenner blir det liksom ikke en skikkelig flott feiring av et nytt år uten fyrverkeri. Hvordan ville det blitt om vi kunne sende opp alle disse flotte, fargerike og glitrende formasjonene uten lyden? Hva er det som gjør at vi liker fyrverkeri? Er det kablam? Fargene? Eller kombinasjonen? Hmm…

Så får jeg tilslutt ønske 2022 hjertelig velkommen! Uten nyttårsforsetter eller andre planer dratt nedover mitt eget hode. Jeg liker å holde det åpent, for å si det sånn! Det beste er å ta én dag av gangen, og puste lettet ut over hver dag som går pent av sted uten de aller største omveltningene. Hverdager er best. Noe av det vakreste jeg vet, faktisk. Jeg er stor fan av dem.