Dere som har fulgt meg en stund vet jeg er veldig glad i å gå. Det kan man gjøre hvor som helst, akkurat som løping. Alt man trenger er et par gode sko, og så er det bare å labbe i vei.
I dag ble det en luftetur langs havet, og duftene her nede er ubeskrivelig vakre.
Det lukter nydelig av ramsalt sjø, tang, blomster, solvarme furunåler, gyllent strå, tre, bark, skog og fjell. Det er bare å trekke naturens parfymer dypt ned i lungene og la vinden kile deg på huden og i håret.
Havet er mektig, og vi er så små. Det er det veldig viktig å forstå. Tar vi ikke vare på naturen og respekterer den, tar den rotta på oss på et blunk.
Fargene her er så fine, og blått viser seg i et mylder av nyanser. Lyden av bølger som slår mot klippene er mat for sjelen.
Jeg skulle bare lukte på den solvarme barken og oppdaget bittesmå maur på vei til hjemmet sitt inne i treet. De gikk i skytteltrafikk fra roten og opp, som å se biler i full fart på E6 ovenfra.
På vei hjem fikk jeg lov til å ta et bilde av denne lille karen også. Ser du de fem fingrene? Firfisler er det mye av her, men de er lynraske, så det at jeg i det hele tatt fikk fotografert den var som å vinne i lotto.