Om Hege

Hei :) . Mitt navn er Hege Brynildsen. Jeg er utdannet hudpleier, make-up artist og frisør. På fritiden synger jeg av full hals, og skriver en sang i ny og ne. Hjertelig velkommen til bloggen min.

Der Skal Gigges!

Førstkommende helg har vi fått muligheten til å spille for et herlig herrelag, for 3. året på rad. Dette selskapet har blitt en utrolig hyggelig tradisjon å få være med på. Jeg gleder meg veldig, og blir alltid takknemlig hver gang invitasjonen tikker inn i meldingsboksen min. Det har blitt noen «hjemmehos – konserter» i årenes løp, og disse opplevelsene er helt unike.

Da When My Man Comes To Town kom ut på Rootsy i 2016, var det en radiomann som intervjuet meg om spillejobber og konserter, og han lurte på hvilke tanker jeg gjorde meg rundt det å spille live? Da sa jeg at det å synge live var det beste jeg visste å gjøre, fordi det er så fritt et rom å være i, og trakk fram at det også var fint å få spille hjemme hos folk, og at det morsomste var å få være overraskelsen for den eller de selve anledningen/feiringen/selskapet gjaldt for. Den gangen var ikke huskonserter så vanlig kunne det virke som, og radiomannen lurte på om det konseptet fungerte? Jeg sa at det gjorde det så absolutt. Så lo vi litt, begge to. I dag er huskonserter intet nytt under solen lenger, og dét synes jeg er kjempefint! Jeg tror også disse arenaene for kultur blir enda viktigere for oss i fremtiden, siden det blir vanskeligere og vanskeligere for klubbscener og musikksteder å drive, og å overleve.

Å få være en overraskelse, eller en gave fra noen til noen som ønsker seg musikken din til en bestemt anledning av en bestemt grunn, er stas. Gleden over å se, de tidvis sjokkerte, fjesene deres når vi dukker opp midt under middagen, mellom middag og dessert, eller før forretten, eller mellom forrett og hovedrett, eller etter dessert, eller før eller etter en tale eller to, er alltid like gøy, og gir tilbake en ubetalelig glede det er vanskelig å sette ord på. Det er en nær, intens og spesiell konsertsituasjon der musikere og publikum er tett på hverandre. Det er vi selvfølgelig på andre spillejobber også, siden det å spille live er mer av en ferskvare enn f.eks det å være i studio. Alt kan skje, og man kan ikke gå inn og rette på noe dersom det skulle gå galt med hva det skulle være det må gå galt med akkurat der og da. Bortsett fra om man får trøbbel med lyd og strøm. Dét er som regel det letteste å finne ut av. Av og på med en bryter, ut og inn med en stikkontakt, kabel, miksebordet, eller noe. Alt det andre som kan dukke opp, kan det være verre med. Hehe! Det er dette jeg liker med å spille for folk. At man ikke har full kontroll hele tiden, uansett hvor godt forberedt en spillejobb er, og at man bare må rulle med på det som oppstår av stort og smått, eller praktiske utfordringer underveis. Sånn som det er med oss alle her i livet, egentlig. Hver dag. Alt kan skje, ikke sant? Hele tiden. Så da kan vi bare slå fast at livet er eneste stor gig. Ha en herlig uke, alle sammen 🙂 !

Foto av Omars Orkester og meg: Stian Sandengen og Ketil Hardy.

Dagens Antrekk

Jeg skal selvfølgelig ut å gå meg en laaaang tur i det fantastiske, men noe merkelige, været vi har i dag. Jeg beholder lua på, solfaktor 50 i fjeset, så får nok ytterjakka henges tilbake i skapet. Det er jo så varmt! Jeg fikk nesten sjokk da jeg kom ut nå?? Hjelpes! Gode sko er knyttet på føttene! Frisk luft på vei ned i lungene, og opp med pulsen. Det er viktig, det. Ha en herlig dag, alle sammen 🙂 ! #utågåselfiemedpusekattpåhodet.

Oppdatering, 13.05: Burde gått turen i shorts og t-skjorte…25 plussgrader i oktober.

Music Invation Invitation!

Hei, godtfolk! I ettermiddag kveld har jeg sunget meg gjennom en hel haug med låter, og sammen med de glitrende herrene Jørn, Lars-Ivar, Omar og Åsmund hatt en super øving. Vi kjører på for klubbkvelden i Halden, og spiller på Bryggerhuset Syd 19.30. Det er altså bare å droppe innom. Enkelt & greit, og vi blir så glad for å se deg/vennene dine/dere/slekta di/fjern og nær osv. Ja, dere skjønner tegninga. Selv om dette er i forbindelse med årskonferansen for norske konsertarrangører, er alt som skjer i Halden torsdag 11. oktober selvsagt tilgjengelige for alle, og det er gratis inngang. Hurra! for Halden Kommune som er med og sponser dette. Hjertelig Velkommen :)!

Tanker På En Søndag

Siden januar 2018, har det gått bort fem mennesker jeg har hatt gleden av å ha i livet mitt. Én av disse døde av alderdom, fire døde for tidlig på grunn av kreft. Det har vært et ønske fra familie og pårørende med musikalske innslag, og vi har bidratt i alle begravelsene, så godt vi har kunnet. Man gjør seg noen tanker når man deltar i begravelser på denne måten, og det påvirker en på et vis det er litt vanskelig å beskrive, men aller mest blir man positivt påvirket, selv om det gjør vondt og er uendelig trist. Man lærer mye, blir mer reflektert og kanskje blir man til og med et bedre menneske? Jeg tenker ganske ofte på kreft, og har selvfølgelig hørt en del om denne sykdommen fra tidlig barndom, men det som virkelig slår meg aller mest, er hvor utbredt og vanlig kreft er, og har blitt. Vi kaller den altså for en folkesykdom. Hvorfor har kreft blitt en folkesykdom? Nesten uansett hvor jeg står og går er den i nærheten, nevnes og snakkes om. Vi må forholde oss til kreft på ett eller annet vis hele gjengen, og sykdommen brer om seg, kan det virke som? Jeg kjenner ingen konkrete tall, og har ingen kjennskap til statistikker på dette feltet, men det er en realitet at kreft ikke kommer til å forsvinne med det første. Jeg har alltid lurt på hvorfor det er slik. Hva er det som gjør at vi utvikler kreft? Hva kommer det av? Hvorfor forsvinner ikke sykdommen? Hvorfor klarer vi ikke å utrydde kreft? Hva er årsaken til at den rammer så vilkårlig? Hvilke faktorer trigger den ukontrollerte celledelingen, og hva er det som gjør den ondartet? Det sies at det også må en dose flaks til her i livet, og at livet er urettferdig. Det vet vi. Noen er heldigere enn andre. Bare dét er mystiske saker. Ja, vi har oversikt over noen få åpenbare sammenhenger, men likevel er det ikke nok til å få svar på alle spørsmål. Uansett hvordan vi vrir og vrenger på det, vil det alltid være slik at noen kan, f.eks. røyke hele livet, uten å bli syke, mens andre utvikler kreft som en direkte årsakssammenheng. Skal vi slå oss til ro med at det bare er sånn? Eller er det også andre faktorer som spiller inn? Arv og miljø? Ja, hos noen spiller arv en helt konkret rolle for hvor stor risiko man har for å utvikle kreft. Det er nok kanskje den mest oversiktlige situasjonen å forholde seg til når det kommer til å forebygge utviklingen av sykdommen. Hva med resten av oss? Hvor mye gift er det i maten vi spiser? Er sunn mat sunn? Hvor giftig er sunn mat? Kan vi stole på kostholdsråd fra myndighetene og nøkkelhullmerkede matvarer? Hmmm…Hvor mye informasjon om matindustriens bruk av kjemikalier i maten vi putter inn i kroppen vår holdes egentlig skjult for oss? Ja, det er strenge regler og restriksjoner for bruken av dem, men hva skjer i kroppen når alle ulike tilsetningsstoffer blandes sammen? Hvorfor får såkalt «sunne folk» kreft, og såkalt «usunne folk» det ikke? Og omvendt? Har egentlig livsstil noe å si når det kommer til krita? Eller er alt bare et sjansespill?

Av og til føles det som om det bare er å stille seg i kø. På ett eller annet tidspunkt vil kreften banke på min dør. Kanskje, kanskje ikke. Den er der ute og lurer i buskene, uansett om jeg ser lyst eller mørkt på det. Er vi omringet av så store mengder farlige kjemikalier her i verden at vi rett og slett ikke kommer oss unna? Luften vi puster inn, vannet vi drikker, maten vi spiser, klærne vi bruker, vaskemidler og toalettartikler vi forholder oss til hver dag fra vi kommer til verden til vi dør. Store industrier som produserer varer og produkter vi er avhengige av å bruke i større eller mindre grad. Nå skal det sies at det er en mye større bevissthet rundt ulike produkter og innholdet i dem i dag enn for flere år siden, og vi kan ta «renere» valg, men har det noe å si for hvorfor så mange mennesker utvikler kreft? Jeg synes jeg vet så lite om dette, og stiller så mange spørsmål nettopp derfor. I Norge har vi meget dyktige kreftleger, og det forskes stort på kreft over hele verden fordi den er så farlig, og dessverre så utbredt, men vi skal være takknemlige for at det forskes på det i det hele tatt, og at det fører fram. Kreftbehandling er en stor og dyster industri den også, men med et lys i tunellen. Vi må ikke glemme at mange blir friske, og får fantastisk hjelp med stadig nye og geniale medisiner. Det er flott. Kreft har nok kommet for å bli, men det gjelder altså å oppdage den så tidlig som mulig, sier ekspertene, og hvor lett er det? Ofte føler folk seg friske selv om de har kreft i kroppen sin. Det går altså an å ha ondartet kreft uten å være klar over det. Man kan bli livredd av mindre, men det hjelper jo ikke. Vi får bare rulle med slaga. For å si det sånn, og gjøre så godt vi kan.

For litt siden ville jeg ha honning. Jeg ville ha en stor boks norsk lynghonning, et rent norsk naturprodukt fra Honningcentralen etbl. i 1927. Dere kjenner den sikkert, den fine, klassiske blikkboksen med den smilende bien på, i sølv og oransje med lilla lokk og logo. Honningen fra barndommen. Den fant jeg ikke i butikken. Det var bare små bokser à 350g tilgjengelig, og daglig leder i butikken jeg var i fortalte meg at det er fordi så mange bier er døde nå, på grunn av den systematiske bruken av enorme mengder sprøytemidler i maten biene trenger, for å gi oss mat vi må ha. Det er ikke lenger mulig å bestille store bokser à 500g med norsk honning, fordi biebestanden har gått så kraftig ned. For meg er nok dette det aller mest konkrete eksempelet på at vi lever på en veldig giftig klode. Da han gikk for andre gjøremål i butikken etter å ha snakket med meg ble jeg stående der og tenke på at jeg aldri mer kunne velge mellom stor eller liten boks norsk lynghonning, og at det aldri har vært noen selvfølge å kunne gjøre det heller. Det har bare ikke slått meg før nå, men det slo meg hardt der i butikken. Hardt i hjertet.

Foto av Omar, meg og Lars-Ivar: Ketil Hardy. Foto av Tista: meg.

The Coco Loco

Jeg er stor fan av kokos 🙂 ! Enten i form av kokosolje til hudpleie eller som ingrediens i mat. I dag ville jeg ha en kokossmoothie, etter en lang og forfriskende morgentur. Som sagt, så gjort. Her har jeg bare blendet sammen kokosmelk, 2 stk. kiwi, litt frossen mango, en neve nøtter og vann. Nydelig! Selvfølgelig må vi ha litt musikk til smoothien! Her finner du den ultimate kokosnøttsangen! Ha en herlig dag 🙂 .

Palm Of The Day!

Som dere vet nå, liker jeg både palmer og vakre bygninger! Det er alltid gøy å se seg rundt, og det at folk har bygget de mest utrolige ting med bare hendene, er jeg utrolig fascinert av. Enorme bygninger finnes det selvfølgelig mye av over hele verden, og jeg klarer aldri helt å fri meg fra hvor mye død, lidelse og slaveri som ligger bak all skjønnheten der de står og viser sin storhet den dag i dag. I Halden har vi Fredriksten festning, i Egypt pyramidene og i Paris en vanvittig mengde byggverk man mister pusten av, men de står der og minner oss på både behagelige og ubehagelige ting i historien vår. Jeg er takknemlig for at alt dette er blitt bygget, og samtidig litt trist over hvilken pris folk har måttet betale for store egoers grandiose idéer.

The Rosé Of The Day!

Hva er det med rosé som gjør at den er slik en nydelig drikk? Jeg smakte den for mange år siden, og har vært forelsket i den fra første, lille sipp. Tørr og frisk rosévin er godt til det meste av mat, og kan selvfølgelig også nytes uten noe annet tilbehør enn sol, sommer, godt selskap, skygge og palmer. Når dét er sagt: rosévin er herlig året rundt, og jo lysere fersken/aprikosefarge den har, jo mindre søt er den. Derfor går jeg alltid etter de aller lyseste vinene. Jeg velger med øynene, og er ikke så opptatt av selve merket. Så skal det godt gjøres å velge feil om det står cote de provence på etiketten, da. Den vidunderlige mixen av rødt og hvitt gir en flott balanse til smaksopplevelsen, og det gjør vinen så anvendelig. Nå er det selvsagt vanlig at man tenker rødvin til mørke høstkvelder, men en vakker rosévin er et godt alternativ å variere med. Høstmys med ost, kjeks, frukt, snacks og en deilig rosé gjør nok mørketiden vi går i møte bittelitt lettere å tåle. Dagens vintips, der altså 😉 .