Om Hege

Hei :) . Mitt navn er Hege Brynildsen. Jeg er utdannet hudpleier, make-up artist og frisør. På fritiden synger jeg av full hals, og skriver en sang i ny og ne. Hjertelig velkommen til bloggen min.

Der Jeg Kommer Fra

I dette slitte, myke og sølvfargede hylsteret oppbevarer jeg mine kjære pensler, eller make-up børster, om du vil. Jeg kjøpte «pennalet» da jeg gikk på Art Complexion i Oslo av en dame som sydde slike. Med penslene har jeg laget uendelig mange forskjellige uttrykk i løpet av mitt lille liv, og jeg har jobbet med alt fra sminket usminket til skrekksminke, brudemake-up, TV, reklame, platecover, musikkvideo, foto, teater og film, og i går hjalp jeg til med hår og sminke på fotoshoot. Det var en flott opplevelse, og jeg takker for oppdraget.

Jeg begynte å interessere meg for sminke i tidlig barndom, og siden jeg ikke hadde sminke som 5-åring, startet jeg like godt med et skrin vanlig vannmaling, som voksne gjerne gir til barn for at de skal male på papir. Jeg mente det gikk helt supert å bruke vannmaling i ansiktet, og lekte meg foran speilet til stor glede for meg selv, og til stor bekymring for min mor. Jeg ble dypt grepet av hvordan man kunne forandre et ansikt med farger, lys og skygge, og hvordan jeg gikk fra å være meg selv foran speilet, til å bli en helt annen person. Et helt annet menneske, med en helt annen personlighet og en helt annen stemme. En helt annen karakter. Ved hjelp av noen få, enkle og effektfulle penselstrøk på øyenbryn, kinn og lepper dukket den ene personen opp etter den andre. Det gikk opp for meg der og da at jeg kunne male bort meg selv, og skape mange nye mennesker. Jeg kunne til og med gå fra å være jente til å bli gutt! Wow, tenkte jeg. Dette er trolldom! Slik vant nabojenta og jeg vår aller første lokale utkledningskonkurranse for barn, og vi ble meldt på av våre foreldre. Jeg fikk en idé om at vi skulle se ut som på bryllupsbildet til min mor og far, men med en liten twist. Jeg skulle være brudgommen, og hun skulle være bruden, et brudepar i miniatyr. Slik ble det. I sort dress, svart matroslue med skinnende brem og en tykk, svart bart i vannmaling påmalt rett under nesa mi, var det ingen som kunne se at jeg var jente. Min barndomsvenninne stylet jeg i hennes mors brudekjole, et hvitt lakkbelte i livet, min mors blondeforkle på hodet og sminket henne opp til den vakreste bruden noen noensinne hadde sett. Brudebuketten hennes besto av markblomster jeg plukket i skogen i nabolaget vårt. Hun så troskyldig og søt ut, og jeg gikk inn i rollen som en litt morsk og alvorlig brudgom. Vi så ut som et ektepar fra 1800-tallet. Dessuten måtte jeg holde maska, for vannmalingen ville sprekke opp og drysse av om jeg trakk på smilebåndet, og vi ville blitt avslørt. Vi vant et gavekort på 100kr hver i byens største og mest populære leketøysbutikk, Adler. Overraskelsen ble stor hos juryen da det kom for en dag at jeg var jente, og følelsen av at jeg hadde klart å lure voksne trill rundt, at de faktisk hadde trodd på brudeparet jeg hadde laget, glemmer jeg aldri.

Her er vi altså, nydelige Trine Thowsen og meg. Vi kom til og med i avisen, Tistaposten.

Min besettelse for sminke, og hva den kunne gjøre med et ansikt og et helt menneske ville ingen ende ta. Jeg fikk selvsagt ikke sminke meg hver eneste dag. Jeg var tross alt et barn, og min mor lot meg få leke med vannmalingen på fritiden. Skulle guttene i gata leke indianer og cowboy, fikk jeg legge indianersminke og cowboysminke på dem, og på loftet fant vi kostymer. Komplett styling før leken kunne begynne, med andre ord. Indianerne med fargerike striper i fjeset, og cowboyene hadde solbrune, møkkete og støvete fjes. Var min kusine på besøk måte jeg gjøre henne om til en liten prinsesse med styling av hår, klær og passende prinsessesminke. Hun ble helt annerledes i en blå silkekjole min mor hadde kjøpt i Amerika i sin ungdom. Jeg brukte ofte Disneybøker og tegneserier som Lucky Luke og Sølvpilen når jeg skulle skape rollefigurer av mine lekekamerater. Etterhvert ville jeg ha ordentlig sminke, for vannmaling var ikke helt optimalt å jobbe med, mente jeg, men min kjære mor var, og er, en naturlig skjønnhet så hun hadde ikke noe sminke jeg kunne låne av henne. Mitt barndoms bad var, ironisk nok, kjemisk fritt for make-up, men det var noen flakonger dyr parfyme der fra YSL…Hva gjør man så? Jeg tok en liten runde i gata der jeg bodde, og ringe på hos alle nabodamene. Jeg hadde lagt merke til noe: Hver gang min mor fikk besøk, enten det var av syforeningen eller av en og annen venninne over en kaffekopp ved kjøkkenbordet når jeg kom hjem fra skolen, hadde alle disse kvinnene sminke på. Det var en fest å se på dem! Det bugnet av mascara, blå øyenskygge, rosa leppestift, rød neglelakk, brunkrem, pudder på huden, rouge i kinnene, kajal på øyenbrynene, spray i håret og eyeliner! Disse damene måtte da ha noe av denne sminken å avse til meg, tenkte jeg. Som tenkt, så gjort. Med en plastpose i hånden gikk jeg rundt fra dør til dør og ba om produkter damene ikke brukte lenger. Jeg var en tigger i skjønnhetens navn. Om det var noe de egentlig ville kaste, kunne de godt kaste det i posen min, sa jeg. Det viste seg at de hadde en hel del bomkjøp liggende igjen i skuffer og skap på badet. For en fryd det var for en liten, sminkegal jente å få lov til å bli invitert inn til noen av dem for å se på alt de hadde! Inn til det aller helligste, nemlig Badet, med stor B. Dét var det aller viktigste rommet i et hus, ifølge meg. Det var dét rommet som kunne realisere alle mine drømmer, glitterrommet, veien til skjønnhetens verden. Disse vakre kvinnene var så snille mot meg, og jeg endte opp med full pose! Til min mors store fortvilelse. Hun gikk fra dør til dør og beklaget sin datters frekke oppførsel, og forklarte at hun ikke hadde vært klar over min noe utspekulerte plan for å skaffe meg sminke. Jeg var strålende lykkelig, og hadde endelig fått meg skikkelige produkter jeg kunne male med. Min aller første «sminkekoffert.» Da jeg endelig ble stor nok til å bruke sminke hver dag, gikk alle lommepengene mine til alle byens parfymerier, og jeg gjorde samlingen min større og større…

Den dag i dag kan jeg ikke være noe sted i verden uten å gå inn i et parfymeri eller et apotek. Jeg MÅ inn og se i hyllene på alt det spennende de har der, om det er nye merker jeg ikke har sett før, eller jeg vil kjøpe med meg gode, gamle klassikere jeg ikke klarer meg uten. Hvor enn jeg er i verden MÅ jeg glane inn i en frisørsalong, MÅ jeg inn i en bruktbutikk, loppemarked eller på marked for å se om jeg kan finne skatter i form av klær, sko, smykker, bilder, glass, porselen, bøker eller musikk.

Jeg får ofte spørsmål om hvorfor jeg ikke velger å satse på det ene eller det andre, men jeg har alltid valgt med hjertet. Jeg har alltid satset på alt jeg vil gjøre. Jeg har aldri hatt en plan B, og aldri tatt valg for å ha noe å falle tilbake på. Om jeg faller, faller jeg med trynet først, for å si det sånn. Det har aldri vært en lett vei, i motsetning til hva mange kanskje tror, men det har vært min vei, og det er det fremdeles. Jeg er heldig som kan gjøre mye forskjellig innenfor bransjen jeg opererer i. Ingenting av det jeg gjør står tilbake for noe annet. Jeg velger mine oppgaver med omhu, og jeg er priviligert som bare gjør det jeg har lyst til å gjøre. Hvorfor må jeg velge bort? Hvorfor må jeg begrense meg? For hvem? For hva? Jeg utdannet meg til hudpleier, make-up artist og frisør, etter noen år tok jeg tak i musikk igjen, og tusen takk til alle som ga meg oppmuntring til det langs landeveien min. Jeg kunne ha valgt lærerutdanning, barnevern eller sosionom, all den tid jeg jobbet som lærerassistent på en barneskole i 3 år etter gymnaset. Jeg ville ikke vært de årene foruten, men jeg valgte det bort. Jeg har aldri angret det valget.

Skjønnhetens verden er min verden. Alt som er vakkert for meg, er min verden, enten det er å klippe hår, blande farger, jobbe med komposisjon og sminke, gjøre noen «ny» eller holde på en stil noen er fornøyd med, skape forandring, skape glede, skape sanger, musikk, album. Alt sammen må jeg gjøre, når det er riktig å gjøre det. I min verden henger alt sammen, og alt sammen er meg. Det ene er en naturlig forlengelse av det andre. Alt jeg gjør i dag, har hatt bruk for alle valg jeg har tatt til nå. Ja, jeg er en skjønnhetsnarkoman, og skjønnhet har alltid vært, og vil alltid være det som får mitt hjerte til å slå, og det som får mitt hjerte til å slå, det går jeg for. Slik håper jeg du har det også.

Sunshine On My Nails!

Hver sommer MÅ jeg ha sitrongule negler. Det er rart med det, men den fargen er den ultimate sommerfargen for meg. Jeg har alltid vært glad i den kalde, myke gulfargen som ikke trekker mot rødt og oransje, men som heller mer mot neon og pastellgult, den små kyllinger har før de blir store. Man er da barn av 80-tallet. Sitrongult kommer hvert år på magasinenes forsider også, som her på svenske ELLE, og på fontene til PORTER MAGAZINE. Fargen gjør meg glad, og lyser opp absolutt alle store og små bevegelser mine armer og hender gjør i løpet av en uke, og det er jaggu ikke få 🙂 ! Sånn er det for oss alle. Våre hender og armer er uvurderlige verktøy vi ikke må ta som en selvfølge. Denne gangen har jeg også grunnet med basecoat og avsluttet med topcoat. Det gir det beste, og mest holdbare resultatet, og har du de rette produktene tørker lagene på null komma niks, nok til at min indre, utålmodige beautyjunkie gidder å gjøre jobben skikkelig. Tilslutt. Puh! Det er herlig å leke med neglelakk om sommeren, særlig fordi det gir et fantastisk velvære å ha velpleide hender og negler, men også fordi man blir litt ekstra glad til sinns, og føler seg litt ekstra fin. Merkelige greier, og jeg har nevnt det før, men så små og effektive midler påvirker altså psyken vår ganske kraftig i positiv retning. Flotte negler er et nydelig og lekkert tilbehør. Det løfter et helt antrekk. Trenger man mer en enn enkel T-skjorte og et par slitte jeans når man har en flott farge på neglene sine? Nope! Er det stas å være på stranda med fargerike negler på hender og føtter? Jepp! I det siste har jeg hatt det gøy med både lys gråblått, ferskenrødt og vinrødt, og man blir godt kjent med ulike kvaliteter på lakken når man holder på over tid. Den som til nå har vært lettest å jobbe med, holdt seg finest lengst og tørket kjappest med samme prosedyre som nevnt over, er lakken til YSL. Den lyse, gråblå altså. Flott kost har den også, som gjør den lett å legge. Anbefales! Ellers har jeg supergod erfaring med lakkene til H&M, et rimeligere og fullgodt alternativ, men fargene skiller seg også ut hos YSL. De er litt spesielle, og har det lille ekstra, en chicness man ikke helt kan sette fingeren på, men så er jo YSL fransk, da…Opi sine lakker er også gode å jobbe med, men jeg må innrømme at farger som nettopp sitrongult er litt vanskelig å få pent på, og det blir mer søl enn med f.eks. andre pigmenter og konsistenser, likevel er det verdt tiden det tar, da lag nummer to jevner ut det første, litt «stripete» laget, og topcoaten setter som regel prikken over i’en, og forsegler resultatet. Dessuten er fargen så sprudlende i seg selv at det er verdt strevet 😉 . Jeg har kommet fram til at det tar ca. 1t én gang pr. uke å holde neglene freshe og fine. For noen uker siden virket det helt uoverkommelig, men nå har pipa fått en annen lyd. Jeg velger bort noe annet jeg muligens bruker tid på som ikke gir meg like mye, og setter meg heller ned med «fargeskrinet» mitt, og gjør noe så meditativt som å lakke neglene mine. En ny farge hver uke gjennom hele sommeren. For en deilig ting å bli avhengig av. Så har det jo seg også sånn at jeg har kjøpt en god del neglelakker i løpet av mitt lille liv, og hva er vel bedre enn å bruke dem opp? Allerede har jeg måttet kaste noen fordi de er blitt for gamle til at de funker, men ellers er min erfaring at selv gamle lakker kan få nytt liv igjen om de ristes godt og har en god grunnkvalitet. Der er det ganske store forskjeller, men la deg ikke lure av at en lakk har skilt seg litt etter at den har stått en stund. Det er helt normalt, men test den før du evt. kaster den. Noen vil som sagt holde i «100 år», andre ikke.

Det er også en sannhet at kostbare lakker ikke alltid er bedre enn rimeligere varianter, og omvendt. Noe dyrt er skikkelig bra, og noe dyrt er skikkelig dårlig. På generelt grunnlag er min erfaring at de rimeligere variantene har best kvalitet, der H&M stiller i en klasse for seg, og vil du ha noe mer eksklusivt holder jeg en knapp på YSL, DIOR og noe CHANEL. Den røde på bildet er superfin, men flasset tidligere av enn den lyse blågrå fra YSL. Det er min erfaring etter en uke i frisørsalong der hender og negler får kjørt seg skikkelig. Lakken fra YSL slites penere på neglen, og den sitter utrolig godt, nesten 2 uker, men så er jeg så begeistret for akkurat den fine, ferskenrøde fra Chanel at jeg bare måtte ha den en gang, og fargen er utrolig lekker på. Fransk, vet dere. Igjen…

The Green Grass Of Home

Denne grønne, myke og deilige smoothien er super etter trening, eller når det er surt og kaldt ute og du kjenner at du trenger litt trøst. Jeg har slengt oppi et par never usaltede mandler, 1 banan, et par never frossen mango, noen biter frossen spinat, 1ts gurkemeie, 1 liten bit fersk ingefær, en slæsj grapefruktjuice og vann. Kjør blender 🙂 ! Og vipps, så har du en dose grønn glede for kropp og sjel!

Psst! A tune to go with it? Selvsagt må vi ha den grandiose og vidunderlige Tom Jones på øret, mens vi koser oss med dette vidunderet av en drikk 😉 . Enjoy, og ha en herlig dag!

Det Skal Gigges

I kveld skal Omar Østli, Marius Rekstad og jeg spille for 60 herlige mennesker samlet i et heidundrende selskap for å feire en særdeles trivelig anledning. Det blir stas 🙂 !

I den forbindelse var jeg så heldig å få motta denne flotte tegningen av oppdragsgiveren for kveldens konsert. Tegningen viser min farfar, Harry Brynildsen, i sin nydelige bil fra ca. 1950-tallet der han cruiser over den gamle bybrua i Halden. Jeg fikk aldri sagt ordentlig ha det til farfaren min før han døde, og skrev derfor sanger til han på svensk. Disse ble til en plate, Till Harry, som kom i 2014 på plateselskapet Rootsy, mesterlig produsert av Gøran Grini. Albumet er å finne på alle digitale plattformer, og svever nå rundt i universet sammen med farfar, liker jeg å tenke. Farfaren min var ikke spesielt musikalsk, men han likte låten til Evert Taube, Flickan i Havanna. Den er med på platen til ære for han, og det var den eneste sangen han lærte meg. Han prøvde også å lære meg poker, men det gikk ikke like bra. Jeg har ikke pokerfjes. Tegningen er laget av Oddmund Olsen i 2005. Er den ikke flott? Tusen, tusen takk for tegningen. Jeg ble, og kommer alltid til å være, utrolig glad for den. Rett i hjertet.

På grunn av mitt opphav, er det derfor helt naturlig for meg å, bokstavelig talt, gå ned i knestående når jeg fra tid til annen ser en gammel amerikaner. Og når det i tillegg står Halden på bilen, blir ord fattige. Vi gleder oss til å spille i kveld, og sier tusen takk for oppdraget. It’s an honor!

Foto: Gro-Anita Myklevold.

The Moulin Rouge

Etter vidunderlige dager i Paris, med deilige, ferske og varme croissanter rett fra bakeriet hver eneste dag, med tilhørende fersk frukt og bær, smør, syltetøy, kaffe og ferskpresset appelsinjuice er det forfriskende å komme hjem til sommerregn, smoothies og havregrøt 🙂 ! Jeg er veldig glad i den klassiske og luksuriøse franske frokosten, men jeg er like glad i det stikk motsatte. Uansett hva jeg spiser hvor, koser jeg meg med maten og har ingen restriksjoner i det hele tatt, så lenge jeg kan være fysisk aktiv. Enten jeg går timesvis i storbyer, i skogen her hjemme eller tar ei økt på Spenst; mat er gøy og viktig for vår fysiske og psykiske helse.

Dagens lille komposisjon har jeg gitt det passende navnet The Moulin Rouge 😉 . Den inneholder 2 gulrøtter, litt fersk ingefær, en slump frosne økologiske rødbeter, en slump frosne bringebær, 3 spiseskjeer økologiske sesamfrø, 1ts gurkemeie, litt appelsinjuice og vann. Kjør blender, og voilà! Der satt den! Ha en herlig dag 🙂 .

Psst! Her har du også en tango to go with it.

Når man er i Paris…

…bør man gå mye og langt. Hver eneste dag. Paris er en absolutt favoritt hos meg. Det er en utrolig spennende og vakker by. Her finnes så mye historie, kultur, kunst og skjønnhet at det blir vanskelig å få med seg alt sammen på en liten svipptur, men det er bare fint. Det betyr at man må tilbake mange ganger. Helt greit for meg. Paris er nytt og gammelt i en herlig miks, og det bugner av nydelig mat og drikke på hvert eneste gatehjørne. Bokstavelig talt. Byen er en vanvittig smeltedigel, og nesen og ganen får oppleve et vell av dufter og smaker fra all verdens kjøkken og parfymer, om man er åpen for det. Selvsagt. På en vandretur vil du kunne oppleve lukter fra bakerier, kaffe, sigaretter, alkohol, varm asfalt, regn, brente mandler, folks valg av duft og cologner, hundebæsj, godterier, matvogner, creperier, vaskerier, renserier og tehus. Besøker du matmarkeder vil duften av fersk frukt og grønnsaker slå mot deg med sin friske og saftige odør av antioksidanter og klorofyll. Ostebutikker og ferskvaredisker med ramsalt sjømat fyller gatene med løfter om deilige opplevelser for kropp og sjel.

…bør man la seg lokke inn i en grønn lunge. Paris har over 400 parker. Disse er stille oaser der folk slapper av på benker, leser bøker, spiser en baguette, har piknik med venner, går tur med hunden sin, jogger eller lar barna leke fritt. Noen mediterer og gjør yoga. Andre tar seg en øl og en røyk. For andre igjen er det selve boligen. Der de hører hjemme. Parkene er vidunderlige med sitt mangfold av trær, roser og andre spennende busker, blomster, planter og vekster.

…bør man stoppe opp og kikke på alle kjærlighetslåsene festet på en bro over Seinen, og kanskje låse seg fast der selv også?

…bør man drikke sin kruttsterke og doble espresso på favorittcaféen på hjørnet der man bor.

…bør man nyte utsikten over bygårder og hustak i trange gater. Paris har de vakreste bygningene jeg vet om, med de søteste små balkonger og bittesmå hager. Her bor folk trangt, men de gjør det aller beste ut av den plassen de har med frodige hager på tak og i blomsterkasser. Har de en liten krok de kan pynte med blomster og planter, gjør de det.

…bør man gå på muséer! Det kryr av gallerier og severdigheter i Paris, som det ofte gjør i de aller fleste storbyer, men Paris er dog i en klasse for seg. Jeg vil gjerne få lov til å anbefale Musée De l’Orangerie, Musée Yves Saint Laurent, Musée Picasso og Le Grand Musée Du Parfum. Selvsagt bør du ta turen innom Louvre også, besøke Montmartre og ta en HELAFTEN på Molin Rouge og gjerne avslutte med et kveldscruise på Seinen. Mulighetene er uendelige, og en del av dette er gjort på reiser til Paris for flere år siden, men anbefale kan jeg gjøre med hånden på hjertet. Reis til Paris 🙂 ! Vil du gjøre vinylkupp og finne musikk, har du ei artig lita sjappe HER, ved navn CROCODISC.

Psst! 10 meget bra utstillinger å besøke i en av verdens mest fantastiske byer denne våren finner du HER! Og på www.museeyslparis.com finner du informasjon om nettopp YSL, der selve muséet er i huset han arbeidet, bodde og levde i.

…bør man drikke sprudlende og frisk Champagne! Det er herlig å kunne stikke innom dagligvarebutikken og utforske boblene i kjøleskapet deres 🙂 ! Så også nydelige roséviner man ikke finner hjemme, eller ikke har smakt på før. Det er alltid gøy å oppdage ny vin og nye bobler. Er du glad i mat og vin er Frankrike et must, og Paris et mekka! Bon Voyage 🙂 !

The Popeye

Dagens smoothie har jeg gitt navnet The Popeye, Skipper’n, fordi den inneholder mye spinat 🙂 ! I denne bomben av en drikk er det chiafrø, kiwi, masse spinat, bringebær og blåbær. Ta 1,5 spiseskje chiafrø, og la de svelle i ca. 20 minutter i kaldt vann i blenderen. Tilfør frossen spinat eller ferske spinatblader etter ønsket mengde. Oppi med 2 stk. skrellet kiwi, en god slump bringebær og blåbær, litt fersk ingefær og kjør blender. Tilsett mer vann om nødvendig for å justere konsistensen, og vil du ha den søtere er appelsinjuice et alternativ til vann. Jeg har brukt frossen spinat og frosne bær. Da blir smoothien kald og frisk. Vil du kose deg med en liten filmsnutt mens du heller innpå med din nylagede smoothie, kan du smile og le litt her. Ha en finfin dag 😉 !

God fredag // Tusen takk!!

Det har vært to fantastiske kvelder 23. og 24. mai i Oslo Konserthus, og på Bryggerhuset Syd i Halden med Bob Dylan sin musikk. Vi har vært en hel gjeng musikere og artister som har fått spille sammen med det utrolig dyktige og helt rå bandet The Salmon Smokers, som består av Freddy Holm på vokal og strengeinstrumenter, Omar Østli på vokal og gitar, Eivind Kløverød på trommer og Finn Tore Tokle på bass. Med på vokal, tangenter og saksofon er også Bebe Risenfors. Hvis du ikke fikk anledning til å være med på moroa sammen med oss, kan du få oppleve store deler av konserten i Oslo i artikkelen HER. Tusen takk for disse kveldene alle sammen. En opplevelse for livet, og tusen takk til Bob Dylan for hans enormt flotte sanger. Verden er vakrere på grunn av hans livsverk og veivalg i livet. Vi er heldige som har han her fremdeles, nå 77 år gammel.

Foto: Kan det være meg, tro?

Show starts in 9 min!

Å synge Bob Dylan er alltid en utfordring, og alltid veldig lærerikt. Snart begynner showet Bob Fest 77 ( utsolgt ) i Oslo Konserthus. I morgen spiller vi på Bryggerhuset Syd i Halden. Billetter finner du HER. Det er artig å spille med så mange flinke folk 🙂 ! The Salmon Smokers løfter taket! Vi ses og hørs!

Foto: Inger Hansen.

Gårsdagens Hyss

Håkon & meg. Vi har altså begått en duett. På 2. pinsedag. I Oslo. Vi holdt ikke hviledagen hellig. Jeg er vidunderlig begeistret for Håkon, som dere lett kan se av bildene her, har jo ikke på meg blomstrete bluse for ingenting. Omar var tilstede, og Lee og Runa. Vi spiste store mengder vafler, som Runa hadde stekt til oss. De var veldig gode. Vi spiste opp et helt fat med vafler, faktisk. Alle mann. Man blir sulten av å synge, og glad for vafler. Jeg elsker vafler.

Foto: Geir Sundstøl // Studio Intim