Om Hege

Hei :) . Mitt navn er Hege Brynildsen. Jeg er utdannet hudpleier, make-up artist og frisør. På fritiden synger jeg av full hals, og skriver en sang i ny og ne. Hjertelig velkommen til bloggen min.

God fredag // Tusen takk!!

Det har vært to fantastiske kvelder 23. og 24. mai i Oslo Konserthus, og på Bryggerhuset Syd i Halden med Bob Dylan sin musikk. Vi har vært en hel gjeng musikere og artister som har fått spille sammen med det utrolig dyktige og helt rå bandet The Salmon Smokers, som består av Freddy Holm på vokal og strengeinstrumenter, Omar Østli på vokal og gitar, Eivind Kløverød på trommer og Finn Tore Tokle på bass. Med på vokal, tangenter og saksofon er også Bebe Risenfors. Hvis du ikke fikk anledning til å være med på moroa sammen med oss, kan du få oppleve store deler av konserten i Oslo i artikkelen HER. Tusen takk for disse kveldene alle sammen. En opplevelse for livet, og tusen takk til Bob Dylan for hans enormt flotte sanger. Verden er vakrere på grunn av hans livsverk og veivalg i livet. Vi er heldige som har han her fremdeles, nå 77 år gammel.

Foto: Kan det være meg, tro?

Show starts in 9 min!

Å synge Bob Dylan er alltid en utfordring, og alltid veldig lærerikt. Snart begynner showet Bob Fest 77 ( utsolgt ) i Oslo Konserthus. I morgen spiller vi på Bryggerhuset Syd i Halden. Billetter finner du HER. Det er artig å spille med så mange flinke folk 🙂 ! The Salmon Smokers løfter taket! Vi ses og hørs!

Foto: Inger Hansen.

Gårsdagens Hyss

Håkon & meg. Vi har altså begått en duett. På 2. pinsedag. I Oslo. Vi holdt ikke hviledagen hellig. Jeg er vidunderlig begeistret for Håkon, som dere lett kan se av bildene her, har jo ikke på meg blomstrete bluse for ingenting. Omar var tilstede, og Lee og Runa. Vi spiste store mengder vafler, som Runa hadde stekt til oss. De var veldig gode. Vi spiste opp et helt fat med vafler, faktisk. Alle mann. Man blir sulten av å synge, og glad for vafler. Jeg elsker vafler.

Foto: Geir Sundstøl // Studio Intim

Dagens Duft // Årets Høydepunkt

Så tidlig som i år har jeg aldri opplevd syrinen blomstre, men så har vi hatt varm sommer i en god uke nå. Middelhavsklimaet tok turen til byen, og simsalabim, der kom en av de fineste duftene jeg vet om min vei. I år igjen. Det dufter så vakkert, nesten med hint av lakris av og til. Å gå tur på denne tiden av året er en fest for sansene, og med duften av syrin som selskap blir verden uvirkelig vakker. Hvert år gleder jeg meg like mye, og hvert år blir jeg like glad og takknemlig. Hvert år plukker jeg fram den ultimate duften av syrin på flaske, En Passant. Et kunstverk laget og komponert av Olivia Giacobetti, som jeg nevner hvert år her inne, og som jeg er så lidenskapelig opptatt av at alle som setter pris på vakre parfymer og duften av syrin bør ha i samlingen sin. Det er oftest noe senere jeg skriver om syrinen. I år blomstrer den før 17. mai, men det gjør ingen verdens ting. Jeg er glad jeg kan få være med på turen denne sesongen også. Takk, Kong Natur for syriner, dens duft, En Passant og Olivia.

Appelsin på Glass

Det er sommer, det er sol og det er Aperol 🙂 . Når det kommer til drinker, er jeg ganske god. Tror jeg har det etter min Rock’n Roll far, som i tillegg til å synge flott, også er en meget habil drinkmixer. Han har lært meg at det er en kunst å blande gode drinker, og det er det virkelig. De skal være balanserte, elegante og ha et snev av klassisk sus og dus, synes jeg. De skal være forfriskende, gjerne ha en historie og være laget på gode råvarer. Det er her, som med det meste annet her i livet, man får til best om man gjør seg bittelitt flid, og blander med kjærlighet. Drinker skal nytes. Det er ikke meningen man skal bli full, og alkoholen skal ikke være dominerende. Poenget med å kose seg med en god drink, er selve ritualet, og jeg tenker alltid på ritualet det er å sette på en vinylplate, når jeg blander en drink. Man lager den, blander den og setter seg rolig ned og koser seg. Å høre på vinylplater er det samme: man finner frem platen, tar den ut av coveret, tørker forsiktig av den, legger den på platespilleren og setter stiften varsomt ned, koser seg og lytter. Så kjenner man en fin varme i kroppen, likt for både drink og musikk? Men som drikk, som jeg skriver i vei om her, er Aperol Spritz uovertruffen. Aperol er italiensk hetvin, og man blir «het» av hetvin. Jeg aner ikke om man blir like het som en såkalt «hot Italian», men er du frøsen blir du varm. For å si det sånn. Kan man si det? Ja. En god drink varmer på en god måte. Man blir glad. Det er også meningen. Nå skal det sies at jeg drikker drinker svært sjelden, men jeg har en interesse for dem, og studerer alltid drinkmenyen i en bar med fornøyelighet. Cocktails og drinker servert i vakre glass er artig å smake på, og en fryd for øyet. Helt motsatt selvsagt, om man er skikkelig uheldig og kommer over en grusomt blandet drink, men jeg har heldigvis ikke opplevd så mye av den slags. Jeg har valgt mine barer med omhu ute på reise. Gode barer har gjerne dyktige bartendere, og da er drinken din i gode hender. Du vet når du er på et bra sted. Det handler sjelden om hva som er hipt, kult og trendy. Det handler mer om stemning og atmosfære. Faglig stolthet. Jeg er ikke voldsomt bereist, men jeg har en tendens til å styres av nysgjerrighet når jeg skal finne ut av noe jeg i utgangspunktet ikke har peiling på, og da dukker det ofte opp skatter. Én av de er baren Boadas i Barcelona. Vi ble tipset om den av en felles venn, og tok turen dit. Så spennende det var å være der inne i den lune atmosfæren og nyte en altså verdens beste Gin & Tonic. Ikke vet jeg hva bartenderen gjorde for at den skulle bli så god, men det er den aller friskeste av slaget jeg har smakt i mitt liv. For en drinkopplevelse. Så enkelt, så få ingredienser, men likevel på et nivå helt utenom det vanlige, og uten lime. Drinker er gøy, og har ofte morsomme navn. Mange har blitt funnet opp av kreative sjeler med god humor og god fantasi. Hva med en Eplekjekkas på den herlige puben Siste Reis i Halden? Laget med fersk eplemost fra Svinesundshagen, kanel og «krutt»? Denne drinken er for deg som er glad i varm eplekake med vaniljeis. Helt fantastisk.

Aperol Spritz er en annen favoritt hos meg. Om du er glad i appelsin og prosecco, vil du like denne. Det finnes litt forskjellige oppskrifter der ute, så finn din egen vei, men jeg liker å bruke klassisk Aperol, så tørr prosecco jeg får tak i, glasset helt fullt med isbiter og sitronskiver oppi. Så topper jeg med frisk Bris uten smak. Det går også helt fint å droppe vann med kullsyre, for det blir mye vann i drinken med alle isbitene, og boblene sørger proseccoen for, men det er en smakssak. Det er mest vanlig å bruke appelsinskiver, men jeg liker å fremheve bitterstoffene i drinken mer enn det søte, derfor slår jeg et slag for sitronen, siden Aperol er ganske søtt i seg selv. Jeg liker ikke søte drikker, og fordrar ikke brus, så det gjelder å holde tunga rett i munnen når jeg skal velge drinker, eller lage dem for den sakens skyld. Derfor liker jeg også å ha sitron eller slangeagurk i en Gin & Tonic. Ikke lime. Lime er for søtt for meg. Igjen, en smakssak. Bland som det passer deg best. Cheers 😉 !

Ta med litt sol inn

For meg er løvetannen vakker. Den lyser opp med sin knallgule sol på stilk over alt. Jeg blir glad hver gang jeg ser en løvetann, hvilket betyr at jeg er kronisk glad om dagen 🙂 ! Av og til blir jeg sittende og se på alle de bittesmå kronbladene den er satt sammen av. Den er så myk, og nesten kjølig å ta på. Humler og bier koser seg ofte i en løvetann. I dag har jeg laget meg en blomsterdekorasjon, og jeg synes den ble så fin! Jeg liker så godt det organiske preget det blir når blomster flyter i vann.

Så lenge var Eva i paradis…

…og så lenge varte altså lykken i glitterbobla. 3 hele dager. For å være helt nøyaktig, men hadde jeg tatt meg tiden til både under-og overlakk ville selvsagt neglelakken ha holdt én hel uke. Tro meg, jeg har prøvd. Nå har jeg klippet neglene i den korte lengden jeg trives best med, og det gir en frihetsfølelse det også. I like it! Dette er hender å jobbe med, klippe hår med, farge og stripe hår med, vaske hår med og føne hår med. Hender å feie gulvet med, og pakke ut varer med, rive opp pappesker og brette pappesker med. Raskt og uhemmet. Så ja, jeg vet, at om jeg skal ha pene negler et helt år, eller et helt liv, må jeg ha hjelp av profesjonelle 😉 . Neglelakkfjerneren skal frem fra glemselen, og hendene få en god dose håndkrem. Så får neglene være helt naturlige i sin Adams drakt, til jeg får lyst til å fjonge de opp igjen med en annen farge. Noe av det fineste jeg vet, er korte negler med vinrød lakk. En smule fransk. Sukk…

Klokka er 07.24 akkurat nu, og jeg skal ut på en herlig luftetur i en stille og sovende by. Snart våkner den til liv, dagen tar til og vi kommer til å myldre rundt, flittige som maur i ei tue. Det ser ut til at solen kommer til å glede oss dypt inn i hjerterota i dag óg, men før jeg går ut av døra skal faktor 50 på. Hehe!

Ut på tur, aldri sur i solen!

Ut å gå, med faktor 50 på. Det er, som vi sier på godt norsk, knallvær i skrivende stund. Sola varmer godt, og det brenner i ryggen. Jeg sitter selvsagt med fjeset i skyggen, som seg hør og bør for en hudpleier som meg. Det er herlig å være ute, trekke inn duften av våren og høre fuglene synge et virvar av sanger. Det er så vakkert ute nå! Løvet spretter, gresset gror og markblomstene pynter opp. Hvert år er det et like stort under. Hvert år blir jeg like fascinert, hvert år blir jeg like lykkelig og hvert år må jeg bruke solkrem. Det er litt kjedelig. Jeg liker det ikke, men det er utrolig viktig. Å gå en lang tur med fjeset godt plassert i solens stråler er ikke bare, bare. Det er dessverre skadelig, og det er vesentlig å smøre seg og beskytte huden. Særlig er den ekstra sårbar etter en lang og mørk vinter. D-vitaminer får vi få i oss på annet vis. Å grille huden er ingen løsning. Jeg har sagt det før, og sier det igjen. Vi ligger på verdenstoppen i hudkreft. Hvorfor er det sånn? Er det fordi vi blir helt desperate når sola kommer, og glemmer oss fullstendig bort? Tar vi for mye solarium? Synes vi det er så viktig å bli brune at vi går over våre egne lik for å få den etterlengtede fargen? Det er bedre å være blek og frisk, enn brun og syk. Det er lettere å forebygge enn å behandle. Vi har ingen garantier her i livet, men en liten tube solkrem kan faktisk redde liv. Så jeg smører meg inn så godt jeg kan, og når jeg kommer hjem igjen renser jeg den godt bort. Solkrem er spesielle greier, og min sensitive hud er ikke overvettes begeistret for den, men det er bedre å være føre var enn etter snar. Det er også lurt å holde seg unna solen mellom 12 og 15. Da er den på sitt aller sterkeste, som den er akkurat nå som jeg skal ut å gå, men jeg satser på at solkremen redder meg. Ellers liker jeg aller best å gå tidlig, tidlig om morgenen, men i dag måtte jeg gjøre andre ting først. Sånn, nå har kremen fått trukket godt inn mens jeg har skrevet dette innlegget, og da beskytter den mye bedre. Solkrem skal helst få sitte på huden en liten stund før soleksponering, og vil du vite mer om solvettregler er det bare å google i vei. Det kribler i kroppen, og jeg er glad jeg kan gå med faktor 50 på 😉 .

Når Lakk Skal Sies

Jeg har på min ryddeferd tatt tak i neglelakkene mine, som til nå har blitt oppbevart i en skoeske, og gitt dem sin nye plass her. Dette tunge og dekadente «boblefatet» fant jeg i én av byens mange bruktbutikker, og falt pladask. Jeg kjøpte to. Ett til sjokolade og ett til dette her, for eksempel. Selvfølgelig. Jeg synes det er så fint! Det glitrer og skinner vakkert, og lyset reflekteres gjennom det på en måte som får meg til å tenke på nettopp berusende og forfriskende bobler ( les: Champagne ). Nå står fatet godt synlig på en gammel kommode, og jeg har hele tiden oversikt over hva jeg har av fine farger å ha det gøy med.

Neglelakk er mye moro for pengene, og det gir en herlig følelse å ha fine negler. Dette er «make-up» man kan se, og jeg får sol i sjelen hver gang blikket treffer neglene. Det være seg om jeg leser en bok, vasker opp, henter posten eller skriver. Det er rett og slett mye mer frydefullt å bruke hendene sine til smått og stort når man har giddet å pynte opp neglene sine. Det er hverdagsglede på sitt aller beste! Mange jeg kjenner går til neglesalonger regelmessig for å holde flotte kunstverk på neglene ved like. Det finnes ingen grenser for hvor mye av farger og fantasi en liten negl kan prydes med. Jeg er ikke der, tar meg ikke tid, beklager, men jeg forstår så godt følelsen det gir å ha flotte og velpleide hender og negler. Det er få ting som får en til å føle seg bedre her i verden. Tro det eller ei. Vakre hender og negler bidrar til bedre psykisk helse, vil jeg her slå fast med brask og bram. Man blir glad av det. Man blir så glad at det nesten ikke er til å begripe. Helt latterlig. Så kan man sikkert hevde at dette er overfladisk tull, men det er faktisk helt motsatt. Det er for de aller fleste av oss grunnleggende viktig å føle seg vel. Vi er alle forfengelige i større eller mindre grad, og dette kommer særlig til utrykk i nedgangstider eller om vi blir syke og ikke makter å ta vare på oss selv som vi pleier. Blir vår egen standard for forfengelighet satt på prøve, blir vi ikke så lyse til sinns som vi ellers pleier å være. Det blir ofte viktigere enn noen gang å føle seg fin og velstelt om vi havner i en situasjon der dette blir vanskelig for oss å klare selv. Dette sitter dypt i oss, både hos kvinner og menn.

Det er ikke overfladisk å være opptatt av å ta vare på seg. Det er et sunnhetstegn, og utstråler livsglede. Hva er galt med å farge håret, eller å lakke neglene? Hva er galt med å ta på seg en fin bluse eller en kul dress? Hva er galt med å ha roser i kinnene? Hva er galt med å pynte deg? Ingen verdens ting, så lenge du gjør det for deg selv, og ingen andre.

Her er altså dagens resultat. Gull så langt øyet kan se. Hehehe! Jeg grunnet først med Opi sin Don’t Bossa Nova Me Around. En deilig, kald beige tone. Deretter to lag med Antique Brooch fra Ciaté paint pots. Ikke er de nye heller, men de funker som bare det. Jeg har da ryddet, og oppdaget bortgjemte skatter. Nei, jeg gidder ikke lenger kjøre på med underlakk og overlakk. Det har jeg ikke tålmodighet til, selv om det beskytter neglen bedre og gir selve lakken lengre holdbarhet. En dødssynd, der altså. Jeg vet at dette utsagnet skjærer gjennom marg og bein hos all verdens negledesignere, men denne jenta går ikke rundt med lakk på neglene 365 dager i året. Nei, nei. Det her er et vårlig krumspring inspirert av et fat fullt av fine farger. Jeg fikk ånden over meg. Dessuten holder ikke lakken lenge nok i min verden til at jeg tar meg tid til å sitte der i år og dag og vente på at alle disse lagene med lakk skal tørke. Det blir som å sitte og se på gresset gro. Ikke tale om. Dét er livet for kort til for meg. Man må da ha litt perspektiv på ting.

For meg må neglelakk være kjapp moro. Dette tok 10 minutter, og det er sånn det skal være, synes jeg. Ellers blir det ikke noe av det, og da går jeg glipp av all gleden, og det vil jeg ikke. Siden jeg lakker neglene så sjelden er det ekstra, ekstra stas, og gir ekstra, ekstra glede.

Jeg vet at denne lakkperioden min nettopp er en periode. Den inntreffer på ca. denne tiden her én gang i året, jeg vet det går over. Jeg klarer ikke å holde på med det så lenge av gangen, men derfor gir dét også glitterdryss til settingen. For er det ikke sånn at gleden blir borte om vi gjør noe litt for ofte? Blir det ikke plutselig en selvfølge? Et ork? Og så setter vi ikke pris på det lenger? Eller kommer jeg til å fortsette å lakke neglene nå som det går så fort og gæli? Beklager igjen, kjære negledesignere. Har ingen anelse. Umulig å si, men basert på fortid kan man ofte se i fremtid, og da kommer kanskje svaret av seg selv 😉 ?

Det er nemlig ett problem med å ha så fine negler: Jeg får jo ikke øvd på gitar, og det plager meg selvsagt, selv om jeg er skikkelig dårlig på gitar. Haha! Det er bare det at jeg liker å sitte der foran TV’n med den trekassen i armene. Så får heller lakk være lakk, da. Den får bare flasse av, gullpaljett for gullpaljett.

Det er kun én dame i hele universet som spiller strengeinstrumenter med glans med lange og kunstige negler på, og vi vet jo alle hvem dét er. Selveste dronningen av all verdens sminke, glitter, frynser, paljetter og neglelakk: Queen Dolly Parton. Og siden jeg heldigvis har selvinnsikt nok til å innrømme for meg selv at jeg aldri kommer til å spille gitar med så flotte negler som henne, får jeg krype til korset ( les: gitaren ), og heller ha kortvarige, men lystbetonte romanser med bittelitt lengde på neglene og neglelakk av og til. Vanligvis har jeg kortkorte negler, og det trives jeg utmerket med, og jeg er god på å bruke håndkrem, så puselankene holder seg godt, men noen ganger er det artig med en forandring! Da er neglelakk et genialt verktøy å ha for hånden.

Det er viden kjent at Dolly Parton fant rytmen og takten til sangen 9 to 5 med neglene sine, og du kan høre dem knatre mot hverandre helt i begynnelsen av sangen. Nydelig! Dolly Parton. Det er dama si, det. Godt det er noen der ute som kan leve med flotte negler på livstid. Det er en kunst, bare det.