WOW!!

Solen skinner og himmelen er blå. Jeg har gått meg en lang og frisk tur i skogen, og er forblåst og lykkelig. Før jeg gikk ut av døra måtte jeg finne meg en ny tube faktor 50, da den forrige var tom. ( Åå, så rart! ) Denne, lille tuben er i en klasse for seg. Helt utrolig god! Ofte er solkremer fete og seige og blir blanke på huden, hvilket jeg liker, for mange av dem er supre fuktighetskremer også, men det betyr ikke at det ikke går an å variere mellom både merker og konsistenser. Det er også slik man lærer seg mer om produkter og deres ulike egenskaper. Hvilket jeg synes er veldig artig, selvfølgelig. Kremen på bildet trekker raskt inn, og blir matt og fin på huden. Du kjenner knapt at du har den på. Den er lett som luft, samtidig som den gir maksimal solbeskyttelse. Den er beriket med antioksidanter og pigmenter som gir en jevn og fin hudtone. Helt sant. Den aller, aller beste solkremen jeg har prøvd til ansiktet så langt i mitt lille liv, og jeg har som dere vet, testet ut temmelig mange. Jeg digger produkter som leverer, og har gode egenskaper. Denne har alt dette, og litt til. Jeg vil faktisk ikke vaske den av, så behagelig er den på, og den gjør huden sååå fiiiin. Sukk. Det er helt klart et stort hamstrepotensiale over denne! Med andre ord; jeg kommer til å skaffe meg flere tuber å ha i avdelingen for solkremer i min famøse beautybod. Ooo, lykke! Ønsker dere med dette lystige solskinnsinnlegget en herlig søndag!

En Beautyjunkies’ Bekjennelser…

1. Hvor jålete er du på en scala fra 1-10?

Kan jeg foreslå 100?? Jeg er altså så jålete. Er ikke alle det? Ikke? I det miljøet jeg vanker er vi ihvertfall så jålete det er mulig å bli pr. dags dato.

2. Hva er de tre beste skjønnhetstriksene du har prøvd?

Gin & skintonicwater, varierte kjemikalier og kapsler av ymse slag. Elsker helsekosten, og alt som heter drugstores! Jeg er opptatt av å trikse og mikse effektive ingredienser som gir resultater. Kapslene sørger for at jeg sover annenhver helg. Søvn er så viktig for skjønnheten. Uten søvn og drikke duger huden ikke!

Gin & skintonicwater øker blodsirkulasjonen, er lett konserverende, gir meg rosa kinn og renser opp innvendig. ( Leste om det i «forskriftene», og min erfaring er at det virker! ) Jeg tilsetter alltid mengder med sitron og slangeagurk for å gjøre skjønnhetsdrinken min enda mer plantebasert og sunn. Vet dere at det lages gin av brukte juletrær?! Jeg så det på NRK her om dagen, et aldeles vidunderlig innslag på nyhetene. Nå vet jeg hva jeg ønsker meg til Jul! Gode nyheter for oss som setter pris på en skikkelig dyprens fra innsiden og ut. Er man glad på innsiden, synes det på utsiden. Det fineste du kan gjøre for skjønnheten din er å smile. Ser du noen som ikke smiler, gi dem ditt. Å dele ut smil har jeg lært av Dolly Parton. Skjønn dame, og én av verdens største beautyjunkies. Hun kan alt!

Kjemikaliene jeg benytter meg av for å roe ned mimikken min, best å ikke nevne navn, ingen nevnt, ingen glemt som vi sier det i miljøet, er mye bedre enn botox, og sørger for en behagelig blokkering av ansiktsmuskulaturen i perioder der det har vært mye og høy aktivitet. Jeg blir rett og slett slått helt ut. Husker ingenting når jeg våkner, og er så takknemlig for det! Smilerynkene rekker liksom aldri helt å sette spor i huden. Hahaha! Ooops! Det er så typisk at det ene tar det andre? Hva er poenget med all denne smilingen når man blir rutete som et kryssord av det etterpå? Dét har jeg tenkt mye på, og dét igjen har gitt meg én dyp fure midt i panna. Jeg må ty til kraftigere krutt for å få den furen fjernet. Gleder meg, da. Er alltid klar for noe nytt og spennende! Det er så mange fine fillers å få tak i på markedet nå for tiden. Utvalget er enormt. Hva skulle vi gjort uten god kjemi? Jeg er helt avhengig, jeg!

3. Produktene du bruker nesten hver dag?

Shampo, balsam, hårkur, dusjgelé, bodyskrubb, bodylotion, selvbruning, ansiktsrens, skintonicwater, beautyfying rose moisturising essence, the glow serum, dagkrem, øyekrem, hyaluroniccloud hydrageléøyepads, egyptian magic, vitamin glow cream, nattkrem, fuktmasker, algeekstraktmaske, dyptrensende masker, beroligende masker, oppkvikkende masker, peeling, deodorant, tannkrem, foundation, pudder, solpudder, brynkajal, øyeskygge, parfyme, lipliner, leppepomade, lipgloss, leppestift, leppepeeling, solkrem, concealer, lipsmart, sminkefjerner og håndkrem. To name a phew! Selvsagt også mascara og neglelakk hvis jeg skal være ekstra fjong en kveld. Mye jobb, men verdt det! Har hørt om beautyjunkies som sier de liksom bare bruker maks 15. minutter på badet, og liksom bare bruker fem produkter daglig, men de snakker ikke sant. De lyver så rougen renner av dem. Hvis de, mot formodning, snakker sant er de ikke ekte beautyjunkies. I miljøet er det nemlig helt naturlig, og svært utbredt, å pynte på sannheten.

4. Hva er signaturduften din?

Når man er en ekte beautyjunkie har man både oppturer og nedturer. Det gjelder å ha litt å velge i. ( Spriiitz, spriiiitz! Deilig! Ahhh! Nå ble jeg litt roligere. ) Ok! Jeg må variere etter livet, dagsformene, planetene, verden, solen, månens posisjon og selveste skjønnhetsuniverset, så det sier seg selv at én signaturduft aldri blir nok til å dekke behovet. Vi beautyjunkies har svært sjelden mindre enn ti dufter å velge i.

5. Hva er ditt beste skjønnhetstips?

Det aller, aller viktigste er å være seg selv fullt og helt, 60%.

6. Hva gjør deg skjønn fra utsiden?

Turer i skog og mark, selv om all skjønnhet kommer innenfra. Det er så motiverende å høre lommelerka kvitre i tretoppene mens jeg rusler rundt i ring på jakt etter urter og sopp. Dette, har jeg lagt merke til, bidrar til å gi meg den så ettertraktede gløden vi jobber døgnet rundt for å skaffe oss. «That glowing, dewy look» får man bare ikke ved å sitte inne for lenge av gangen. Dessuten koker jeg ihop mine egne ansiktsmasker under bordet av de potente godsakene jeg finner i skogen og i kjøleskapet. De er så bra! Interessert??

7. Hva ser du når du ser deg selv i speilet?

I hvert fall ikke julenissen! Det har hendt at jeg har sett litt forskjellige ting i speilet på badet altså, det skal jeg ærlig innrømme, men aldri julenissen. Litt merkelig, siden jeg er så forelsket i julen. Den er jo så vakker! ( Enda mer nå som jeg vet at juletreet egentlig er en flaske gin! Simsalabim! ) Man skulle tro at nissen, på et eller annet tidspunkt, ville vise seg, men foreløpig har han holdt god avstand. Like greit siden det er pandemi. Han har faktisk litt for mange nærkontakter når jeg tenker meg om.

8. Hvordan styler du håret ditt?

Det hender jeg finner fram krølltanga og slår meg løs. Det knitrer og knaser og ryker så liflig av de blekede highlightsene mine når de grilles. Lukker jeg øynene er det som å sitte foran peisen med en kakao full av forskjønnende antioksidanter i hånden.

9. Stikkord som oppsummerer livet ditt nå?

Gladlaks på opptur! Elsker bingo!

10. Har synet ditt på hva som er vakkert endret seg i løpet av livet?

Jeg mente en periode, kan ha vært på 1980-tallet, at diskotek var det beste som hadde skjedd meg. Jeg gikk på diskotek minst tre ganger i uka og danset i ett sett fra det åpnet til det stengte. Dans blir man vakker av, særlig ballett, men det er et noe krevende skjønnhetsrituale, og jeg forstod etter noen år at dette ikke kunne vare. Nå er det apotek jeg har dilla på. Så ja, jeg har byttet ut diskotek med apotek. Flere ganger i uka. Anbefales!

11. Ditt beste tips til å holde huden din fresh?

Minusgrader! Hopp, curling og hockey. Ingentig gir huden mer glød enn en god runde på isen med puck og kølle. Curling gir også knallrøde kinn, siden jeg må koste isen raskt og krokrygget med hodet lavere enn magen. Hopp er fantastisk mot slappe armer, og gir god spenst til hele kroppen. Dessuten er kulde bedre for huden enn varme, da kulde strammer opp huden kraftig. Hørt om kryoterapi?? Google it! Det er mitt aller beste tips for å holde huden frrrreeesh og strrrrrrammm. Så det på Real Housewives Of Beverly Hills. Beautyjunkies i særklasse!

12. Hva er det merkeligste du har gjort når det kommer til utseendet?

Én gang for mange år siden ble jeg tipset om å engasjere meg i hva som helst. Jeg brukte mye tid på å lese lange artikler om alt jeg kom over på internettet. Det var svært belastende, og jeg ble ikke særlig mye penere. Klikket meg hjem en face mist og brukte solfaktor 50, som beskytter huden mot skjermstråling, men det hjalp ikke. I miljøet gikk det rykter om at jeg hadde mistet gløden min totalt, men jeg skammer meg ikke over fortiden min. Mitt råd er å endre skjønnhetsrutiner så fort du ser at det du holder på med ikke virker.

Jeg testet også fallskjermhopping i en periode, som et alternativ til oksygenbehandlinger i hudpleiesalong, da fallskjermhopping kan være en rask og kraftig oksygenboost for huden i ansiktet. Ja, jeg ble stram i maska av høydeskrekk og sjokk, og ja, jeg fikk mye frisk luft rett i fleisen på relativt kort tid, men nei, det hadde ingen langvarig effekt på meg. Den basillen de sier man skal bli bitt av? Den bet ikke på meg! Har hørt at bitt er bra for skjønnheten fordi huden hovner opp og får en så fin, rosa farge. Sukk. Ja, ja. Man lærer så lenge man overlever!

13. Hva gjør du hvis du kun har fem minutter på å gjøre deg klar?

Blir hjemme. Det er klin umulig for en beautyjunkie å bli klar på fem minutter.

OL-gull i håndvask!


Vi som jobber i velvære- og skjønnhetsbransjen har fra før et sterkt fokus på god håndhygiene. Vi er tett på, og vi tar på folk for å få gjort jobben vår. Likevel har jeg nok aldri vært så ekstremt bevisst på hvor jeg har hendene mine til enhver tid som nå. Jeg tenker på hendene mine «hele tiden»! Hva jeg tar på, og om det jeg tar på kan være en risikofaktor. Hvor mange som kan ha tatt på det jeg tar på, før jeg tar på hva enn det skulle være jeg må ta på. Fra jeg står opp, til jeg går og legger meg. Hendene skal vaskes ofte og lenge. Hvis jeg var på nivå Gold før, har jeg nådd nivå Platinum nå. ( kom til å tenke på at jeg er goldkunde hos KICKS, men den statusen er dalende. I løpet av noen uker nå, blir jeg nok messingkunde. ) Puselankene skal ikke være i nærheten av ansiktet, og man skal huske på å ikke ta seg i ansiktet. Hendene skal vaskes før man går ut, desinfiseres før man går inn i butikken på butikken, etter butikkbesøket i butikken og vaskes etter at man har kommet hjem fra butikken. De menneskelige vanene/uvanene får kjørt seg for tida. Det er bra.

Jeg holder meg hjemme. Holder avstand. Tar absolutt alle hensyn. Hendene mine er i mye mindre kontakt med alt mulig nå enn før. Jeg har tross alt blitt tatt ut av et risikoområde, men jeg må ha en viss kontakt med postkassa, papirdunken og søppeldunken der ute. Noe jeg til nå har sett på som en trivelig oppgave. Jeg har gledet meg til å ta inn posten, sortere den og lese avisa. Kose meg med reklamen fra Europris, Møbelringen og SparKjøp. Jeg har blitt lykkelig bare ved synet av papirdunken. For en luksus å ha den rett utenfor døra! Jeg ble hoppende glad da vi fikk den. Hver dag har jeg tenkt at jeg er superheldig som kan gå ut med søpla, og at vi har så gode ordninger i vår kommune, og i vårt land. I 2020 har jeg begynt å tenke på at håndtakene på alle disse, til nå lykkebringende beholderne, kan utgjøre en potensiell fare. Kan de det? Tenkte aldri sånn før. Jeg tror faktisk ikke det, men man kan jo aldri vite. Sender blomster til postmannen og de som tømmer søpla vår. Er det noen som tenker på dem? Hvor mange kontaktflater tar ikke de på i løpet av runden sin? De kan jo aldri vite om berøringspunktene de er i kontakt med har blitt nyst eller hostet på, eller har blitt tatt på av hender fulle av basilisker? Jeg håper i hvert fall at de er trygge på jobb, og vi kan bidra til det ved å vaske hendene våre før vi går ut for å ta på postkassa, søppeldunken og papirdunken. Én av samfunnets viktigste oppgaver er renovasjon, og levering av post. Samfunnskritisk, synes jeg.

Så har vi altså den her lille utfordringen. Strekningen mellom hjemmet og postkassen, søppeldunken og papirdunken. Les: PSP. Hvis jeg vasker hendene før jeg går ut av døren til PSP, slik man skal gjøre det før man går i butikken, eller ut i det hele tatt, så hadde det jo vært supert om jeg kunne fått vasket hendene mine FØR jeg gikk inn igjen. Jeg har da vært ute og tatt på ting, har jeg ikke?

Myndighetenes budskap har nådd meg med full tyngde de siste ukene, to the point of no return, av åpenbare grunner, og derfor har jeg innsett at jeg muligens kunne hatt behov for å vaske hendene mine før jeg går inn igjen. Kanskje jeg burde fått satt opp en utendørs servant? Noen har til og med både dusj og badebasseng hagen! De kan ta seg en svømmetur og en dusj før de går inn. Det kan, på lang sikt, være meget forebyggende. De oppgraderte håndvaskrutinene som øves inn nå, kan det faktisk være lurt å beholde. Lenge. For at jeg skal få vasket hendene mine før jeg går inn i huset, uansett hva jeg har vært i kontakt med, kan en mellomløsning være at jeg tapper meg opp ei vaskebalje med såpevann og tar med meg ut. Litt ekstra spa-følelse blir det med et fint håndkle og kanskje en potte blomster ved siden av. Noen dråper lavendeolje i vannet gir nydelig duft og sinnsro.

Det har kommet meg for øret at Meny har satt opp en håndvask ved inngangen til butikken. Det er helt fantastisk! Hos Vinmonpolet står personalet og desinfiserer kundenes hender med antibacspray før kundene får gå inn i butikken, og før de får gå ut av den. ( Info fra sikker kilde. ) Nesten alle butikker har nå på plass en eller annen form for håndvask, slik at de aller fleste av oss kan holde hendene våre rene og pene både før, under og etter handleturen. Det er helt supert! Vi mennesker er gode når det gjelder! Jeg synes vi er flinke til å passe på hverandre. Det er rørende. Meeen, ha et ekstra godt øye til tuben med håndkrem. Huden på hendene får kjørt seg. Såpe og sprit har sin pris. På godt og vondt. Mest på godt. Ha en tube i alle rom, om mulig. Her ser dere to av mine forbruksvarer for tiden. Neutrogena om natten, Oi Handbalm om dagen. To soleklare favoritter, og jeg anbefaler dem på det varmeste.

Jeg fortsetter å telle mine velsignelser. I dag skal jeg være takknemlig for dette:

• jeg har hender!

• jeg har såpe!

• jeg har håndkrem!

• alle jeg kjenner er friske!

• jeg bor i Norge!

Ha en fortsatt fin dag, alle. Ta vare. Hold sammen, og hold ut.

Hege.

Hei :)!

Det er lenge siden jeg laget et blogginnlegg nå, men så kom covid-19 på besøk, og snudde opp ned på hva som til nå hadde vært en helt vanlig dag. Salongen ble stengt av myndighetene 12. mars 2020, og det har gått ca. 3 uker. Når man så har landet etter kaoset, tatt noen åndedrag og bokstavelig talt satt seg ned, latt situasjonen synke inn og fått unna helt nødvendige gjøremål, ja, da må man prøve så godt man kan å innrette seg etter forholda. Verden er i en alvorlig situasjon. Dette her er en helt ny hverdag, mildt sagt. Jeg velger å være positiv til det motsatte er bevist, og jeg velger å tro at alt går bra til slutt. Slik går dagene:

1. Jeg går en lang tur hver dag, og blir livredd hver eneste person jeg møter. Spesielt ille er det om person løper. Sorry, du som løper. Ikke ta det personlig. Jeg tar selvkritikk på at lange turer øker risikoen for å møte person. Løsning: Jeg bør gå oftere, og kortere turer? Er det egentlig så lurt? Ble det noe bedre? Må tenke litt mer på det der. Er det best å gå om natta? I 2020 har det blitt et problem med pustende, pesende, stønnende og spyttende person. Jeg tenkte da aldri noe særlig over det i 2019? Merkelige greier.

2. Jeg sørger for å være nøye med personlig hygiene, og holder hardt på rutinene. Nå er det viktigere enn noen gang å ikke forfalle. Jeg har, etter årevis som selvutnevnt beautyjunkie, et lager med produkter for hva det måtte være. Det skal ikke stå på dét, for å si det sånn. Denne jenta kommer til å lukte godt strake veien ned i rennesteinen, om så blir tilfellet. Her er skjønnhetsberedskapen på plass. Det er, sant nok, verre med annen beredskap, men det får jeg ta senere. På med Chanel no 5! Det er bra for sjelen, og i følge FHI er det viktig å ta sunne valg i disse dager, også for sjelen.

3. Jeg ser ikke ut på håret. Dét er et problem selv jeg ikke kan løse. Å klippe meg selv vet jeg blir å legge stein til byrden. Har prøvd det før, og det blir aldri bra. Det får holde at situasjonen er som den er, om ikke sveisen skal bli katastrofe også. Hjelpes! Jeg finner heller frem hatter, luer, kule skjerf og annet snadder fra glemselen om det virkelig begynner å røyne på. Og dét gjør det faktisk. Luggen min har nådd nesetippen nå. En mager trøst er jo at man ikke skal omgås folk om dagen, så da er det heldigvis svært få personer som blir utsatt for det sjokkartede synsinntrykket. Det er aldri så galt at det ikke er godt for noe, osv..

4. Jeg unngår butikken for alt hva det er verdt. Nå vet jeg at det ikke er livstruende å ta en svipptur innom Kiwi, det er bare det at det ikke er så hyggelig lenger. Jeg venter til jeg må. Inntil videre lever jeg på havregrøt og chiafrø. Med rosiner. Jeg skal gjøre som jeg blir bedt om: planlegge handleturen nøye, og følge handlevettreglene til punkt og prikke. Min strategi vil være: fort inn, fort ut. Null hamstring av toalettpapir. Hva er greia med det? Aldri forstått. Hvorfor ble toalettpapir så populært å handle? Lille Lambi har blitt VIP. Hvem hadde trodd det?

5. Jeg tøyer og bøyer. Spenst er stengt. Da gjelder det å lage seg sitt eget Spenst i stua, eller i skogen. Vel og merke langt unna person gående eller løpende, og langt unna maurtuer i fri flyt. Har opplevd maur i parkasen, og da blir ikke tøyingen like effektiv. Lange, gode økter blir, naturlig nok, erstattet av korte, sprelske bevegelser akkompagnert av hyling og skriking. Stressende. Null effekt. Uskyldige dyr blir redde. Ikke bra, og bør unngås.

6. Jeg synger og danser i stua. Det er bra for det meste. Dessuten er det sikkert. Det skal mye til at person, løpende eller gående, dukker opp der. Foreløpig er det ikke maur her heller. Har ikke sett noen.

7. Jeg teller mine velsignelser. Hver dag ramser jeg opp hvor mye jeg har å være takknemlig for, minst fem ting hver dag. I dag er det disse:

• jeg har ikke hytte!

• jeg løper ikke!

• jeg har rent vann i springen!

• jeg må ikke handle i dag!

• jeg kan høre på Elvis!

Ha en fin dag, alle. Ta vare på dere selv, og hverandre. Hold sammen, og hold ut.

Hege.

SENSOMMER! LYKKE! …og dagens duft…

Ja, jeg er stor fan av august. Jeg vet ikke hva det kommer av, men det behøver jeg ikke vite heller. Sensommer er vidunderlig! Det blir aldri for varmt, dagene er litt kortere, men sommer kan det faktisk være uansett 🙂 . Så røk jeg på Nivea solkrem på salg. Bare på grunn av duften. Finnes det en bedre lukt på en solkrem? Nei, det gjør jo ikke det. Det blir en eneste stor nostalgitripp. Sitte i solen full av solkrem som dufter sjø, saltvann, varm sand og gylden, gul sol. Det spiller ingen rolle hvilken faktor du bruker, bare du smører tjukt på, sier ekspertene. Så har det aldri vært noe problem her i gården. Jeg har vært raus med krem så langt tilbake jeg kan huske. Her smøres det på! Uansett hvilken krem det måtte ha vært snakk om, meeeen det MÅ være faktor 50 i fjeset. Basta bom. Ellers et det greit. Når dét er sagt, funker faktor 15 helt perfekt. Den beskytter godt, og bruker man basic solvett trenger man ikke spf 50 over heeele kroppen. Nope, nopie! Sniffeti, sniff! Små barn, små gleder. Det skal ikke mer til en duften av en Nivea solkrem for at jeg skal bli glad. Denne uken er det meldt nydelig sommer. Så heldige vi er 🙂 ! Åååå…

Scent Your Sunshine :) !

Parfyme og solskinn er ingen god kombinasjon for huden, da det kan gi pigmentflekker. Selv sverger jeg til solkrem uten duft, men savner ofte den mentale velværefølelsen nydelig parfyme gir når jeg er i solen. Hva gjør man så for å løse problemet? Jo, man sprayer noen duftskyer av sin favoritt for dagen på sin solhatt. Et voilá! ! Der satt den! Så kan du kose deg med din yndlingsduft i små sviff gjennom dagen, drømme deg bort til dit du måtte ønske det og nyte din parfyme med god samvittighet. Uten å gå på bekostning av huden. En bonus er at håret ditt vil lukte godt. Alltid bra. Dagens lille beautytips der altså, og om du ønsker det; gi deg selv et glass god champagne to go with it 😉 ! Dagens duft: Donna Karan Gold.

Det er vår. Jeg går.

Hver vår, så fort asfalten er blitt bar, må jeg ut og gå. Det er så berikende å stikke snuta ut tidlig om morgenen, høre fuglene synge, trekke inn duften av alt som spirer og gror, få dagslyset og solstrålene inn i øynene og kjenne frisk luft i lungene. Ren glede. En velsignelse. Ingen ting kan måle seg med sesongens aller første turer ute etter måneder inne. Før jeg går ut har jeg smurt mitt lille nylle inn med solfaktor 50. Intet mindre. Selvsagt. Dette skriver jeg om hvert bidige år, men en god ting kan ikke sies for ofte. Nordmenn topper statistikken over hudkreft, og hva kommer det av? Det finnes sikkert mange gode svar på det spørsmålet, men én av grunnene kan nok kanskje være at vi er mer opptatt av å bli brune enn av hudhelse? At vi blir så ivrige når sola hilser på etter lange uker uten at vi glemmer oss helt bort? Dessuten er det selvsagt forskjell på hudtyper. Noen tåler mer soleksponering enn andre, noen mindre. Vi har forskjellig utgangspunkt. Det er mye bedre å være blek og blid enn brun og syk, for å sette det litt på spissen. Ja, det er deilig å sole seg og få farge. Det er et helt eget velvære i det å kjenne solstrålene varme opp en vintersliten kropp, få litt overskudd og fylle på med D-vitamin. Vi blir lykkelige av det, og det er bokstavelig talt helt strålende, men den gyldne, flotte brunfargen som vi trakter etter får man aller best ved å utvise solvett. Solvett er det samme som tålmodighet. Gir du huden din tid til å starte pigmenteringen, holder deg i skyggen mellom klokka 12 og 15, bruker solfaktor og smører deg godt hver time, litt avhengig av hvor du er og hva du gjør selvfølgelig, blir du velsignet med en nydelig glød i huden som varer lenge. Det handler hele tiden om å unngå å bli solbrent. Allerede nå varmer sola godt, og huden vår er vinterblek og sensitiv for bestråling. Derfor må den beskyttes. Huden skal egentlig alltid beskyttes, men særlig nå i begynnelsen av vår-og sommersesongen.

Snart er det Påske. Påske er herlig. Noe av det beste jeg vet. Husk solkrem, enten du er i byen, på landet, i Syden eller til fjells. Huden er vårt aller største organ, og den gjør en glitrende jobb for oss hele døgnet, hele livet hver bidige dag. Respektér den.

Der Jeg Kommer Fra

I dette slitte, myke og sølvfargede hylsteret oppbevarer jeg mine kjære pensler, eller make-up børster, om du vil. Jeg kjøpte «pennalet» da jeg gikk på Art Complexion i Oslo av en dame som sydde slike. Med penslene har jeg laget uendelig mange forskjellige uttrykk i løpet av mitt lille liv, og jeg har jobbet med alt fra sminket usminket til skrekksminke, brudemake-up, TV, reklame, platecover, musikkvideo, foto, teater og film, og i går hjalp jeg til med hår og sminke på fotoshoot. Det var en flott opplevelse, og jeg takker for oppdraget.

Jeg begynte å interessere meg for sminke i tidlig barndom, og siden jeg ikke hadde sminke som 5-åring, startet jeg like godt med et skrin vanlig vannmaling, som voksne gjerne gir til barn for at de skal male på papir. Jeg mente det gikk helt supert å bruke vannmaling i ansiktet, og lekte meg foran speilet til stor glede for meg selv, og til stor bekymring for min mor. Jeg ble dypt grepet av hvordan man kunne forandre et ansikt med farger, lys og skygge, og hvordan jeg gikk fra å være meg selv foran speilet, til å bli en helt annen person. Et helt annet menneske, med en helt annen personlighet og en helt annen stemme. En helt annen karakter. Ved hjelp av noen få, enkle og effektfulle penselstrøk på øyenbryn, kinn og lepper dukket den ene personen opp etter den andre. Det gikk opp for meg der og da at jeg kunne male bort meg selv, og skape mange nye mennesker. Jeg kunne til og med gå fra å være jente til å bli gutt! Wow, tenkte jeg. Dette er trolldom! Slik vant nabojenta og jeg vår aller første lokale utkledningskonkurranse for barn, og vi ble meldt på av våre foreldre. Jeg fikk en idé om at vi skulle se ut som på bryllupsbildet til min mor og far, men med en liten twist. Jeg skulle være brudgommen, og hun skulle være bruden, et brudepar i miniatyr. Slik ble det. I sort dress, svart matroslue med skinnende brem og en tykk, svart bart i vannmaling påmalt rett under nesa mi, var det ingen som kunne se at jeg var jente. Min barndomsvenninne stylet jeg i hennes mors brudekjole, et hvitt lakkbelte i livet, min mors blondeforkle på hodet og sminket henne opp til den vakreste bruden noen noensinne hadde sett. Brudebuketten hennes besto av markblomster jeg plukket i skogen i nabolaget vårt. Hun så troskyldig og søt ut, og jeg gikk inn i rollen som en litt morsk og alvorlig brudgom. Vi så ut som et ektepar fra 1800-tallet. Dessuten måtte jeg holde maska, for vannmalingen ville sprekke opp og drysse av om jeg trakk på smilebåndet, og vi ville blitt avslørt. Vi vant et gavekort på 100kr hver i byens største og mest populære leketøysbutikk, Adler. Overraskelsen ble stor hos juryen da det kom for en dag at jeg var jente, og følelsen av at jeg hadde klart å lure voksne trill rundt, at de faktisk hadde trodd på brudeparet jeg hadde laget, glemmer jeg aldri.

Her er vi altså, nydelige Trine Thowsen og meg. Vi kom til og med i avisen, Tistaposten.

Min besettelse for sminke, og hva den kunne gjøre med et ansikt og et helt menneske ville ingen ende ta. Jeg fikk selvsagt ikke sminke meg hver eneste dag. Jeg var tross alt et barn, og min mor lot meg få leke med vannmalingen på fritiden. Skulle guttene i gata leke indianer og cowboy, fikk jeg legge indianersminke og cowboysminke på dem, og på loftet fant vi kostymer. Komplett styling før leken kunne begynne, med andre ord. Indianerne med fargerike striper i fjeset, og cowboyene hadde solbrune, møkkete og støvete fjes. Var min kusine på besøk måte jeg gjøre henne om til en liten prinsesse med styling av hår, klær og passende prinsessesminke. Hun ble helt annerledes i en blå silkekjole min mor hadde kjøpt i Amerika i sin ungdom. Jeg brukte ofte Disneybøker og tegneserier som Lucky Luke og Sølvpilen når jeg skulle skape rollefigurer av mine lekekamerater. Etterhvert ville jeg ha ordentlig sminke, for vannmaling var ikke helt optimalt å jobbe med, mente jeg, men min kjære mor var, og er, en naturlig skjønnhet så hun hadde ikke noe sminke jeg kunne låne av henne. Mitt barndoms bad var, ironisk nok, kjemisk fritt for make-up, men det var noen flakonger dyr parfyme der fra YSL…Hva gjør man så? Jeg tok en liten runde i gata der jeg bodde, og ringe på hos alle nabodamene. Jeg hadde lagt merke til noe: Hver gang min mor fikk besøk, enten det var av syforeningen eller av en og annen venninne over en kaffekopp ved kjøkkenbordet når jeg kom hjem fra skolen, hadde alle disse kvinnene sminke på. Det var en fest å se på dem! Det bugnet av mascara, blå øyenskygge, rosa leppestift, rød neglelakk, brunkrem, pudder på huden, rouge i kinnene, kajal på øyenbrynene, spray i håret og eyeliner! Disse damene måtte da ha noe av denne sminken å avse til meg, tenkte jeg. Som tenkt, så gjort. Med en plastpose i hånden gikk jeg rundt fra dør til dør og ba om produkter damene ikke brukte lenger. Jeg var en tigger i skjønnhetens navn. Om det var noe de egentlig ville kaste, kunne de godt kaste det i posen min, sa jeg. Det viste seg at de hadde en hel del bomkjøp liggende igjen i skuffer og skap på badet. For en fryd det var for en liten, sminkegal jente å få lov til å bli invitert inn til noen av dem for å se på alt de hadde! Inn til det aller helligste, nemlig Badet, med stor B. Dét var det aller viktigste rommet i et hus, ifølge meg. Det var dét rommet som kunne realisere alle mine drømmer, glitterrommet, veien til skjønnhetens verden. Disse vakre kvinnene var så snille mot meg, og jeg endte opp med full pose! Til min mors store fortvilelse. Hun gikk fra dør til dør og beklaget sin datters frekke oppførsel, og forklarte at hun ikke hadde vært klar over min noe utspekulerte plan for å skaffe meg sminke. Jeg var strålende lykkelig, og hadde endelig fått meg skikkelige produkter jeg kunne male med. Min aller første «sminkekoffert.» Da jeg endelig ble stor nok til å bruke sminke hver dag, gikk alle lommepengene mine til alle byens parfymerier, og jeg gjorde samlingen min større og større…

Den dag i dag kan jeg ikke være noe sted i verden uten å gå inn i et parfymeri eller et apotek. Jeg MÅ inn og se i hyllene på alt det spennende de har der, om det er nye merker jeg ikke har sett før, eller jeg vil kjøpe med meg gode, gamle klassikere jeg ikke klarer meg uten. Hvor enn jeg er i verden MÅ jeg glane inn i en frisørsalong, MÅ jeg inn i en bruktbutikk, loppemarked eller på marked for å se om jeg kan finne skatter i form av klær, sko, smykker, bilder, glass, porselen, bøker eller musikk.

Jeg får ofte spørsmål om hvorfor jeg ikke velger å satse på det ene eller det andre, men jeg har alltid valgt med hjertet. Jeg har alltid satset på alt jeg vil gjøre. Jeg har aldri hatt en plan B, og aldri tatt valg for å ha noe å falle tilbake på. Om jeg faller, faller jeg med trynet først, for å si det sånn. Det har aldri vært en lett vei, i motsetning til hva mange kanskje tror, men det har vært min vei, og det er det fremdeles. Jeg er heldig som kan gjøre mye forskjellig innenfor bransjen jeg opererer i. Ingenting av det jeg gjør står tilbake for noe annet. Jeg er priviligert som bare gjør det jeg har lyst til å gjøre. Hvorfor må jeg velge bort? Hvorfor må jeg begrense meg? For hvem? For hva? Jeg utdannet meg til hudpleier, make-up artist og frisør, etter noen år tok jeg tak i musikk igjen, og tusen takk til alle som ga meg oppmuntring til det. Jeg kunne ha valgt lærerutdanning, barnevern eller sosionom, all den tid jeg jobbet som lærerassistent på en barneskole i 3 år etter gymnaset. Jeg ville ikke vært de årene foruten, men jeg valgte det bort. Jeg har aldri angret det valget.

Skjønnhetens verden er min verden. Alt som er vakkert for meg, er min verden, enten det er å klippe hår, blande farger, jobbe med komposisjon og sminke, gjøre noen «ny» eller holde på en stil noen er fornøyd med, skape forandring, skape glede, skape sanger, musikk, album. Alt sammen må jeg gjøre, når det er riktig å gjøre det. I min verden henger alt sammen, og alt sammen er meg. Det ene er en naturlig forlengelse av det andre. Alt jeg gjør i dag, har hatt bruk for alle valg jeg har tatt til nå. Ja, jeg er en skjønnhetsnarkoman, og skjønnhet har alltid vært, og vil alltid være det som får mitt hjerte til å slå, og det som får mitt hjerte til å slå, det går jeg for. Slik håper jeg du har det også.

Sunshine On My Nails!

Hver sommer MÅ jeg ha sitrongule negler. Det er rart med det, men den fargen er den ultimate sommerfargen for meg. Jeg har alltid vært glad i den kalde, myke gulfargen som ikke trekker mot rødt og oransje, men som heller mer mot neon og pastellgult, den små kyllinger har før de blir store. Man er da barn av 80-tallet. Sitrongult kommer hvert år på magasinenes forsider også, som her på svenske ELLE, og på fontene til PORTER MAGAZINE. Fargen gjør meg glad, og lyser opp absolutt alle store og små bevegelser mine armer og hender gjør i løpet av en uke, og det er jaggu ikke få 🙂 ! Sånn er det for oss alle. Våre hender og armer er uvurderlige verktøy vi ikke må ta som en selvfølge. Denne gangen har jeg også grunnet med basecoat og avsluttet med topcoat. Det gir det beste, og mest holdbare resultatet, og har du de rette produktene tørker lagene på null komma niks, nok til at min indre, utålmodige beautyjunkie gidder å gjøre jobben skikkelig. Tilslutt. Puh! Det er herlig å leke med neglelakk om sommeren, særlig fordi det gir et fantastisk velvære å ha velpleide hender og negler, men også fordi man blir litt ekstra glad til sinns, og føler seg litt ekstra fin. Merkelige greier, og jeg har nevnt det før, men så små og effektive midler påvirker altså psyken vår ganske kraftig i positiv retning. Flotte negler er et nydelig og lekkert tilbehør. Det løfter et helt antrekk. Trenger man mer en enn enkel T-skjorte og et par slitte jeans når man har en flott farge på neglene sine? Nope! Er det stas å være på stranda med fargerike negler på hender og føtter? Jepp! I det siste har jeg hatt det gøy med både lys gråblått, ferskenrødt og vinrødt, og man blir godt kjent med ulike kvaliteter på lakken når man holder på over tid. Den som til nå har vært lettest å jobbe med, holdt seg finest lengst og tørket kjappest med samme prosedyre som nevnt over, er lakken til YSL. Den lyse, gråblå altså. Flott kost har den også, som gjør den lett å legge. Anbefales! Ellers har jeg supergod erfaring med lakkene til H&M, et rimeligere og fullgodt alternativ, men fargene skiller seg også ut hos YSL. De er litt spesielle, og har det lille ekstra, en chicness man ikke helt kan sette fingeren på, men så er jo YSL fransk, da…Opi sine lakker er også gode å jobbe med, men jeg må innrømme at farger som nettopp sitrongult er litt vanskelig å få pent på, og det blir mer søl enn med f.eks. andre pigmenter og konsistenser, likevel er det verdt tiden det tar, da lag nummer to jevner ut det første, litt «stripete» laget, og topcoaten setter som regel prikken over i’en, og forsegler resultatet. Dessuten er fargen så sprudlende i seg selv at det er verdt strevet 😉 . Jeg har kommet fram til at det tar ca. 1t én gang pr. uke å holde neglene freshe og fine. For noen uker siden virket det helt uoverkommelig, men nå har pipa fått en annen lyd. Jeg velger bort noe annet jeg muligens bruker tid på som ikke gir meg like mye, og setter meg heller ned med «fargeskrinet» mitt, og gjør noe så meditativt som å lakke neglene mine. En ny farge hver uke gjennom hele sommeren. For en deilig ting å bli avhengig av. Så har det jo seg også sånn at jeg har kjøpt en god del neglelakker i løpet av mitt lille liv, og hva er vel bedre enn å bruke dem opp? Allerede har jeg måttet kaste noen fordi de er blitt for gamle til at de funker, men ellers er min erfaring at selv gamle lakker kan få nytt liv igjen om de ristes godt og har en god grunnkvalitet. Der er det ganske store forskjeller, men la deg ikke lure av at en lakk har skilt seg litt etter at den har stått en stund. Det er helt normalt, men test den før du evt. kaster den. Noen vil som sagt holde i «100 år», andre ikke.

Det er også en sannhet at kostbare lakker ikke alltid er bedre enn rimeligere varianter, og omvendt. Noe dyrt er skikkelig bra, og noe dyrt er skikkelig dårlig. På generelt grunnlag er min erfaring at de rimeligere variantene har best kvalitet, der H&M stiller i en klasse for seg, og vil du ha noe mer eksklusivt holder jeg en knapp på YSL, DIOR og noe CHANEL. Den røde på bildet er superfin, men flasset tidligere av enn den lyse blågrå fra YSL. Det er min erfaring etter en uke i frisørsalong der hender og negler får kjørt seg skikkelig. Lakken fra YSL slites penere på neglen, og den sitter utrolig godt, nesten 2 uker, men så er jeg så begeistret for akkurat den fine, ferskenrøde fra Chanel at jeg bare måtte ha den en gang, og fargen er utrolig lekker på. Fransk, vet dere. Igjen…