Når man er i Paris…

…bør man gå mye og langt. Hver eneste dag. Paris er en absolutt favoritt hos meg. Det er en utrolig spennende og vakker by. Her finnes så mye historie, kultur, kunst og skjønnhet at det blir vanskelig å få med seg alt sammen på en liten svipptur, men det er bare fint. Det betyr at man må tilbake mange ganger. Helt greit for meg. Paris er nytt og gammelt i en herlig miks, og det bugner av nydelig mat og drikke på hvert eneste gatehjørne. Bokstavelig talt. Byen er en vanvittig smeltedigel, og nesen og ganen får oppleve et vell av dufter og smaker fra all verdens kjøkken og parfymer, om man er åpen for det. Selvsagt. På en vandretur vil du kunne oppleve lukter fra bakerier, kaffe, sigaretter, alkohol, varm asfalt, regn, brente mandler, folks valg av duft og cologner, hundebæsj, godterier, matvogner, creperier, vaskerier, renserier og tehus. Besøker du matmarkeder vil duften av fersk frukt og grønnsaker slå mot deg med sin friske og saftige odør av antioksidanter og klorofyll. Ostebutikker og ferskvaredisker med ramsalt sjømat fyller gatene med løfter om deilige opplevelser for kropp og sjel.

…bør man la seg lokke inn i en grønn lunge. Paris har over 400 parker. Disse er stille oaser der folk slapper av på benker, leser bøker, spiser en baguette, har piknik med venner, går tur med hunden sin, jogger eller lar barna leke fritt. Noen mediterer og gjør yoga. Andre tar seg en øl og en røyk. For andre igjen er det selve boligen. Der de hører hjemme. Parkene er vidunderlige med sitt mangfold av trær, roser og andre spennende busker, blomster, planter og vekster.

…bør man stoppe opp og kikke på alle kjærlighetslåsene festet på en bro over Seinen, og kanskje låse seg fast der selv også?

…bør man drikke sin kruttsterke og doble espresso på favorittcaféen på hjørnet der man bor.

…bør man nyte utsikten over bygårder og hustak i trange gater. Paris har de vakreste bygningene jeg vet om, med de søteste små balkonger og bittesmå hager. Her bor folk trangt, men de gjør det aller beste ut av den plassen de har med frodige hager på tak og i blomsterkasser. Har de en liten krok de kan pynte med blomster og planter, gjør de det.

…bør man gå på muséer! Det kryr av gallerier og severdigheter i Paris, som det ofte gjør i de aller fleste storbyer, men Paris er dog i en klasse for seg. Jeg vil gjerne få lov til å anbefale Musée De l’Orangerie, Musée Yves Saint Laurent, Musée Picasso og Le Grand Musée Du Parfum. Selvsagt bør du ta turen innom Louvre også, besøke Montmartre og ta en HELAFTEN på Molin Rouge og gjerne avslutte med et kveldscruise på Seinen. Mulighetene er uendelige, og en del av dette er gjort på reiser til Paris for flere år siden, men anbefale kan jeg gjøre med hånden på hjertet. Reis til Paris 🙂 ! Vil du gjøre vinylkupp og finne musikk, har du ei artig lita sjappe HER, ved navn CROCODISC.

Psst! 10 meget bra utstillinger å besøke i en av verdens mest fantastiske byer denne våren finner du HER! Og på www.museeyslparis.com finner du informasjon om nettopp YSL, der selve muséet er i huset han arbeidet, bodde og levde i.

…bør man drikke sprudlende og frisk Champagne! Det er herlig å kunne stikke innom dagligvarebutikken og utforske boblene i kjøleskapet deres 🙂 ! Så også nydelige roséviner man ikke finner hjemme, eller ikke har smakt på før. Det er alltid gøy å oppdage ny vin og nye bobler. Er du glad i mat og vin er Frankrike et must, og Paris et mekka! Bon Voyage 🙂 !

Dagens Duft // Årets Høydepunkt

Så tidlig som i år har jeg aldri opplevd syrinen blomstre, men så har vi hatt varm sommer i en god uke nå. Middelhavsklimaet tok turen til byen, og simsalabim, der kom en av de fineste duftene jeg vet om min vei. I år igjen. Det dufter så vakkert, nesten med hint av lakris av og til. Å gå tur på denne tiden av året er en fest for sansene, og med duften av syrin som selskap blir verden uvirkelig vakker. Hvert år gleder jeg meg like mye, og hvert år blir jeg like glad og takknemlig. Hvert år plukker jeg fram den ultimate duften av syrin på flaske, En Passant. Et kunstverk laget og komponert av Olivia Giacobetti, som jeg nevner hvert år her inne, og som jeg er så lidenskapelig opptatt av at alle som setter pris på vakre parfymer og duften av syrin bør ha i samlingen sin. Det er oftest noe senere jeg skriver om syrinen. I år blomstrer den før 17. mai, men det gjør ingen verdens ting. Jeg er glad jeg kan få være med på turen denne sesongen også. Takk, Kong Natur for syriner, dens duft, En Passant og Olivia.

Så lenge var Eva i paradis…

…og så lenge varte altså lykken i glitterbobla. 3 hele dager. For å være helt nøyaktig, men hadde jeg tatt meg tiden til både under-og overlakk ville selvsagt neglelakken ha holdt én hel uke. Tro meg, jeg har prøvd. Nå har jeg klippet neglene i den korte lengden jeg trives best med, og det gir en frihetsfølelse det også. I like it! Dette er hender å jobbe med, klippe hår med, farge og stripe hår med, vaske hår med og føne hår med. Hender å feie gulvet med, og pakke ut varer med, rive opp pappesker og brette pappesker med. Raskt og uhemmet. Så ja, jeg vet, at om jeg skal ha pene negler et helt år, eller et helt liv, må jeg ha hjelp av profesjonelle 😉 . Neglelakkfjerneren skal frem fra glemselen, og hendene få en god dose håndkrem. Så får neglene være helt naturlige i sin Adams drakt, til jeg får lyst til å fjonge de opp igjen med en annen farge. Noe av det fineste jeg vet, er korte negler med vinrød lakk. En smule fransk. Sukk…

Klokka er 07.24 akkurat nu, og jeg skal ut på en herlig luftetur i en stille og sovende by. Snart våkner den til liv, dagen tar til og vi kommer til å myldre rundt, flittige som maur i ei tue. Det ser ut til at solen kommer til å glede oss dypt inn i hjerterota i dag óg, men før jeg går ut av døra skal faktor 50 på. Hehe!

Ut på tur, aldri sur i solen!

Ut å gå, med faktor 50 på. Det er, som vi sier på godt norsk, knallvær i skrivende stund. Sola varmer godt, og det brenner i ryggen. Jeg sitter selvsagt med fjeset i skyggen, som seg hør og bør for en hudpleier som meg. Det er herlig å være ute, trekke inn duften av våren og høre fuglene synge et virvar av sanger. Det er så vakkert ute nå! Løvet spretter, gresset gror og markblomstene pynter opp. Hvert år er det et like stort under. Hvert år blir jeg like fascinert, hvert år blir jeg like lykkelig og hvert år må jeg bruke solkrem. Det er litt kjedelig. Jeg liker det ikke, men det er utrolig viktig. Å gå en lang tur med fjeset godt plassert i solens stråler er ikke bare, bare. Det er dessverre skadelig, og det er vesentlig å smøre seg og beskytte huden. Særlig er den ekstra sårbar etter en lang og mørk vinter. D-vitaminer får vi få i oss på annet vis. Å grille huden er ingen løsning. Jeg har sagt det før, og sier det igjen. Vi ligger på verdenstoppen i hudkreft. Hvorfor er det sånn? Er det fordi vi blir helt desperate når sola kommer, og glemmer oss fullstendig bort? Tar vi for mye solarium? Synes vi det er så viktig å bli brune at vi går over våre egne lik for å få den etterlengtede fargen? Det er bedre å være blek og frisk, enn brun og syk. Det er lettere å forebygge enn å behandle. Vi har ingen garantier her i livet, men en liten tube solkrem kan faktisk redde liv. Så jeg smører meg inn så godt jeg kan, og når jeg kommer hjem igjen renser jeg den godt bort. Solkrem er spesielle greier, og min sensitive hud er ikke overvettes begeistret for den, men det er bedre å være føre var enn etter snar. Det er også lurt å holde seg unna solen mellom 12 og 15. Da er den på sitt aller sterkeste, som den er akkurat nå som jeg skal ut å gå, men jeg satser på at solkremen redder meg. Ellers liker jeg aller best å gå tidlig, tidlig om morgenen, men i dag måtte jeg gjøre andre ting først. Sånn, nå har kremen fått trukket godt inn mens jeg har skrevet dette innlegget, og da beskytter den mye bedre. Solkrem skal helst få sitte på huden en liten stund før soleksponering, og vil du vite mer om solvettregler er det bare å google i vei. Det kribler i kroppen, og jeg er glad jeg kan gå med faktor 50 på 😉 .

Når Lakk Skal Sies

Jeg har på min ryddeferd tatt tak i neglelakkene mine, som til nå har blitt oppbevart i en skoeske, og gitt dem sin nye plass her. Dette tunge og dekadente «boblefatet» fant jeg i én av byens mange bruktbutikker, og falt pladask. Jeg kjøpte to. Ett til sjokolade og ett til dette her, for eksempel. Selvfølgelig. Jeg synes det er så fint! Det glitrer og skinner vakkert, og lyset reflekteres gjennom det på en måte som får meg til å tenke på nettopp berusende og forfriskende bobler ( les: Champagne ). Nå står fatet godt synlig på en gammel kommode, og jeg har hele tiden oversikt over hva jeg har av fine farger å ha det gøy med.

Neglelakk er mye moro for pengene, og det gir en herlig følelse å ha fine negler. Dette er «make-up» man kan se, og jeg får sol i sjelen hver gang blikket treffer neglene. Det være seg om jeg leser en bok, vasker opp, henter posten eller skriver. Det er rett og slett mye mer frydefullt å bruke hendene sine til smått og stort når man har giddet å pynte opp neglene sine. Det er hverdagsglede på sitt aller beste! Mange jeg kjenner går til neglesalonger regelmessig for å holde flotte kunstverk på neglene ved like. Det finnes ingen grenser for hvor mye av farger og fantasi en liten negl kan prydes med. Jeg er ikke der, tar meg ikke tid, beklager, men jeg forstår så godt følelsen det gir å ha flotte og velpleide hender og negler. Det er få ting som får en til å føle seg bedre her i verden. Tro det eller ei. Vakre hender og negler bidrar til bedre psykisk helse, vil jeg her slå fast med brask og bram. Man blir glad av det. Man blir så glad at det nesten ikke er til å begripe. Helt latterlig. Så kan man sikkert hevde at dette er overfladisk tull, men det er faktisk helt motsatt. Det er for de aller fleste av oss grunnleggende viktig å føle seg vel. Vi er alle forfengelige i større eller mindre grad, og dette kommer særlig til utrykk i nedgangstider eller om vi blir syke og ikke makter å ta vare på oss selv som vi pleier. Blir vår egen standard for forfengelighet satt på prøve, blir vi ikke så lyse til sinns som vi ellers pleier å være. Det blir ofte viktigere enn noen gang å føle seg fin og velstelt om vi havner i en situasjon der dette blir vanskelig for oss å klare selv. Dette sitter dypt i oss, både hos kvinner og menn.

Det er ikke overfladisk å være opptatt av å ta vare på seg. Det er et sunnhetstegn, og utstråler livsglede. Hva er galt med å farge håret, eller å lakke neglene? Hva er galt med å ta på seg en fin bluse eller en kul dress? Hva er galt med å ha roser i kinnene? Hva er galt med å pynte deg? Ingen verdens ting, så lenge du gjør det for deg selv, og ingen andre.

Her er altså dagens resultat. Gull så langt øyet kan se. Hehehe! Jeg grunnet først med Opi sin Don’t Bossa Nova Me Around. En deilig, kald beige tone. Deretter to lag med Antique Brooch fra Ciaté paint pots. Ikke er de nye heller, men de funker som bare det. Jeg har da ryddet, og oppdaget bortgjemte skatter. Nei, jeg gidder ikke lenger kjøre på med underlakk og overlakk. Det har jeg ikke tålmodighet til, selv om det beskytter neglen bedre og gir selve lakken lengre holdbarhet. En dødssynd, der altså. Jeg vet at dette utsagnet skjærer gjennom marg og bein hos all verdens negledesignere, men denne jenta går ikke rundt med lakk på neglene 365 dager i året. Nei, nei. Det her er et vårlig krumspring inspirert av et fat fullt av fine farger. Jeg fikk ånden over meg. Dessuten holder ikke lakken lenge nok i min verden til at jeg tar meg tid til å sitte der i år og dag og vente på at alle disse lagene med lakk skal tørke. Det blir som å sitte og se på gresset gro. Ikke tale om. Dét er livet for kort til for meg. Man må da ha litt perspektiv på ting.

For meg må neglelakk være kjapp moro. Dette tok 10 minutter, og det er sånn det skal være, synes jeg. Ellers blir det ikke noe av det, og da går jeg glipp av all gleden, og det vil jeg ikke. Siden jeg lakker neglene så sjelden er det ekstra, ekstra stas, og gir ekstra, ekstra glede.

Jeg vet at denne lakkperioden min nettopp er en periode. Den inntreffer på ca. denne tiden her én gang i året, jeg vet det går over. Jeg klarer ikke å holde på med det så lenge av gangen, men derfor gir dét også glitterdryss til settingen. For er det ikke sånn at gleden blir borte om vi gjør noe litt for ofte? Blir det ikke plutselig en selvfølge? Et ork? Og så setter vi ikke pris på det lenger? Eller kommer jeg til å fortsette å lakke neglene nå som det går så fort og gæli? Beklager igjen, kjære negledesignere. Har ingen anelse. Umulig å si, men basert på fortid kan man ofte se i fremtid, og da kommer kanskje svaret av seg selv 😉 ?

Det er nemlig ett problem med å ha så fine negler: Jeg får jo ikke øvd på gitar, og det plager meg selvsagt, selv om jeg er skikkelig dårlig på gitar. Haha! Det er bare det at jeg liker å sitte der foran TV’n med den trekassen i armene. Så får heller lakk være lakk, da. Den får bare flasse av, gullpaljett for gullpaljett.

Det er kun én dame i hele universet som spiller strengeinstrumenter med glans med lange og kunstige negler på, og vi vet jo alle hvem dét er. Selveste dronningen av all verdens sminke, glitter, frynser, paljetter og neglelakk: Queen Dolly Parton. Og siden jeg heldigvis har selvinnsikt nok til å innrømme for meg selv at jeg aldri kommer til å spille gitar med så flotte negler som henne, får jeg krype til korset ( les: gitaren ), og heller ha kortvarige, men lystbetonte romanser med bittelitt lengde på neglene og neglelakk av og til. Vanligvis har jeg kortkorte negler, og det trives jeg utmerket med, og jeg er god på å bruke håndkrem, så puselankene holder seg godt, men noen ganger er det artig med en forandring! Da er neglelakk et genialt verktøy å ha for hånden.

Det er viden kjent at Dolly Parton fant rytmen og takten til sangen 9 to 5 med neglene sine, og du kan høre dem knatre mot hverandre helt i begynnelsen av sangen. Nydelig! Dolly Parton. Det er dama si, det. Godt det er noen der ute som kan leve med flotte negler på livstid. Det er en kunst, bare det.

Espresso Barista Coffee Scrub!

Jeg er ikke den største kaffedrikkeren der ute, og jeg konsumerer ikke «coffee to go» noen steder. Jeg liker ikke å drikke kaffe fra pappbeger trukket i plast med plastlokk på. Dessuten er ikke kaffen like god ute fra hvor som helst heller, synes jeg. Og hvorfor skal man gå og drikke kaffe samtidig? Merkelige greier. Ikke bare er det lett å søle, men man brenner seg ofte både på hender og tunge, man kan sagtens snuble og falle, dulte borti folk og søle på de også. Eller sparke mot en fortaukant så det ljomer i stortåa. Dessuten tar det så lang tid før kaffen blir drikkbar, fordi den naturlig nok er glovarm, noe som gjør at man må holde på den i år og dag. Eller så har man på den tiden rukket å komme seg hjem, og da er det for sent, er det ikke? Hele poenget er vel at kaffen skal drikkes ute i bymiljøet der man ferdes fra det ene til det andre? For noe upraktisk og masete klin? Koser man seg med kaffen når man forholder seg til den på den måten? Jeg har testet det et par ganger i mitt lille liv, og kan konstatere at jeg ikke er laget for å gå rundt å holde på et beger med kaffe i. Til det går jeg altfor fort. Det har på en måte sett litt kult ut. Selvsagt skal man gå rundt med en kaffe i hånda, liksom. Rusle rundt og ha kaffen som et selvsagt tilbehør til resten av antrekket. Hipt og trendy. Not. Ja, ja. Hver sin lyst, og hvermann sin kaffevane. Vi er forskjellige, og trives med forskjellige måter å drikke kaffe på.

Nei, jeg har mer sansen for å sitte stille, og kose meg med kaffen min i vakre kopper jeg har funnet i bruktbutikker og på loppemarkeder rundt forbi. For meg holder det med to kopper hver morgen, og det er ikke engang for å våkne. Jeg er våken nok som jeg er. Det handler mer om duften av kaffe, og stemningen den setter om morgenen. En god og stille start på dagen sammen med en stor kopp grønn te. Det var en periode jeg drakk fire kopper hver morgen, men det ble jeg så stresset av at jeg måtte halvere dosen. Jeg ble helt propell! Veldig slitsomt.

Så har det slått meg at jeg på grunn av mine kaffevaner, produserer 730 plastkapsler i året som jeg vil kildesortere! Jeg har derfor begynt å lage mine egne kropps-og ansiktsskrubber av kaffegruten som blir igjen inni kapslene. Koffein i hudpleie er nemlig intet nytt under solen, da det har en herlig oppkvikkende og drenerende effekt alt etter hvordan den brukes. Ofte finnes koffein i øyekremer for å drenere og forebygge poser og mørke ringer under øyene. Man kan også finne mange varianter av kroppsbehandlinger på diverse SPA rundt om i verden basert på både sukker, salt, koffein og sjokolade. Alt dette øker blodsirkulasjonen i huden, og man blir like rosa som en gris mens det står på, men det går over. Etterpå er huden like glatt og myk som en softis i sommersol. Å skrubbe huden godt fjerner døde hudceller og grå, gusten og ru hud må vike for den fine huden som ligger under. Om du f.eks er plaget med tykk, hard og tørr hud på knær, albuer og føtter er det å skrubbe disse punktene jevnlig det beste du kan gjøre.

Her er altså resultatet. Jeg klipper opp plastkapslene, skraper ut den finkornede kaffegruten, skyller plastikken ren og kildesorterer den. Jeg tok det jeg fant i skapet på kjøkkenet, men det finnes utallige oppskrifter på hvordan man kan lage sin egen skrubb på nett. Her har jeg brukt økologisk, smeltet kokosolje oppi en krukke jeg fikk til Jul med deilig godis oppi. Jeg har tatt vare på krukken, og nå har den kommet til nytte som emballasje for min nye Espresso Coffee Scrub 🙂 ! Kokosoljen vil stivne etter en stund, og slik får man en god konsistens på skrubben sin. Jeg tilsatte også roseolje for enda mer pleie og deilig duft sammen med kaffen. Mmm…

Jeg klarte å smelte litt for mye olje, så jeg laget like godt en sukkerskrubb også 🙂 ! Fylte opp en boks, som tidligere hadde inneholdt en saltskrubb, med økologisk kokosblomstsukker, helte over oljen og rørte rundt. Dette sukkeret er en sånn typisk ting som blir stående i skuffen. Det er kjøpt inn til én bestemt anledning som én bestemt ingrediens til én bestemt rett. Da føles det ekstra godt at jeg kan bruke det opp på nytt vis, og som den skrubbeentusiasten jeg er, kan det bedre bli? Nope! På bildet her har oljen stivnet til sin naturlige form, og blitt hvit og fast som smør. Den smelter igjen ved 25 grader. Det betyr at den i kontakt med huden blir klar og bløt. Sammen med den finkornede kaffegruten og det nydelige sukkeret har jeg laget meg mine aller første miljøvennlige peelinger basert på gjenbruk av ingredienser og emballasje jeg hadde stående, og det gir en veldig god følelse. Ja, folk har drevet med dette her i hundrevis av år og vel så det. Å lage sine egne skjønnhetsprodukter på kjøkkenet er det mange som gjør. Min motivasjon har dypest sett vært å bli mye bedre på å sortere plast på hjemmebane, og det var sånn jeg kom på å gjenvinne kaffegruten 🙂 ! Og kildesortere plastikkapslene jeg forbruker.

Ta beina fatt

Snøen smelter og sola skinner. Det lukter så utrolig godt av vår ute nå. Siden jeg har dilla på frisk luft, er det bare å komme seg ut. Noe av det aller beste som finnes å gjøre, er å gå langt og med en god rytme i kroppen. Det har jeg nettopp gjort, og følelsen man har i kroppen etterpå er helt fantastisk. Selvsagt intet nytt under solen, men likevel viktig å gjenta. Menneskekroppen er laget for bevegelse, og lungene trenger en god rens hele året. Det blir fort til at man er for mye inne om vinteren, og det er ikke bra. De aller fleste jeg snakker med som spør meg om jeg trener om dagen, blir så positive og istemmer enig med meg når jeg kan bekrefte at jo, jeg går mye og langt og trekker inn så mye luft lungene mine klarer å håndtere. Alle jeg snakker med om dette her sier at det er noe av det mest riktige man kan bedrive av fysisk aktivitet, og at det også er «bra for huet!». Det finnes altså svært få ting der ute som er «bedre for huet» enn å gå seg en tur. Jeg liker best å gå i skogen, men det er også fint å gå i byen en stille søndag morgen. Særlig nå som våren er i farta og fuglene plystrer så vakkert rundt hvert gatehjørne. Halden er velsignet med en mengde lange, seige og tøffe oppoverbakker, og de benytter jeg meg flittig av. Dessuten er det supert for beina og særlig for knærne å gå mye i oppoverbakker når man ellers går mye på asfalt i byen, eller over flate og harde gulv til hverdags. Supergodt fottøy kreves uansett, men ellers kan man kle seg som man føler for etter hva slags type gåtur man legger opp til. En annen fordel ved å gå er at det er så velsignet lettvint. Det er bare å ta på seg skoa og gå ut døra. For min egen del må jeg være nøye med å tøye godt ut etterpå, men ellers tar det ikke lenger tid enn en effektiv klokketime. Hele kroppen er med når man går, og det er en flott aktivitet for ryggen og magen. En annen bonus er at man også blir velsignet med et klart blikk og søte roser i kinnene 😉 ! Så får man faktisk en aldri så liten skjønnhetsbehandling på kjøpet. Helt gratis. Husk bare på solfaktor 50 om huden din i ansiktet er ekstra sensitiv, eller om du skal på fjellet og kose deg i Påsken. Der er solstrålene ekstra nådeløse, så vær forsiktig. God tur 🙂 !

Duftfritt og Duftende

Vinter og kuldegrader er ikke veldig greit for huden. Den blir ofte tørr og stram, og vi kan merke det godt på hender og hår også. Selv smører jeg ansikt og puselanker til den store gullmedalje, og det går unna på innholdet i både tuber og krukker på denne tiden av året. Noen som kjenner seg igjen? Jeg har brukt 7 day scrub cream fra Clinique i alle år. For meg er den den aller beste. Fet og fin krem pakket med korn, mild og parfymeri. Den er en perfekt base å blande inn noen dråper olje i også 🙂 ! Jeg har en fin liten gjeng til fjeset stående, og for å få brukt de opp blander jeg en liten klatt peeling med litt olje, og skrubber huden i ansiktet med mixen. Én av mine favorittoljer er den økologiske roseoljen til Burt’s Bees. Den lukter nydelig og eterisk av rose. Selvsagt. Det er en fryd å trekke inn rosefuften mens man renser ansiktet, og samtidig jobber man rosens fortreffelige egenskaper inn i huden. Uansett hvilken olje du måtte foretrekke, er det smart å bruke den sammen med en duftfri og nøytral skrubbekrem innimellom. Du får bort døde hudceller, og forebygger tørr vinterhud på en skånsom måte. Huden nyttiggjør seg også bedre av andre produkter etterpå. Dessuten er det en fin måte å duftsette et parfymefritt produkt på. Slik kan du variere med ulike oljer, deres egenskaper og lukt, og skreddersy din egen peelingbehandling etter eget ønske. Dagens lille skjønnhetstips der altså.

Gammelt blir som Nytt

Et smykkestativ kan være så mangt. Jeg har et stort rydde-og organiseringsprosjekt på gang, og kommer selvsagt over ting som kan gis bort til Fretex, kastes, beholdes eller pusses støvet av. Gamle smykker har nå fått et nytt liv igjen fordi jeg har dekorert min vakre vintagefigur med dem. Jeg er så fornøyd 🙂 ! Og kanskje begynner jeg å bruke dem igjen.

Roser til fjeset!

Det finnes så mange måter å rense huden på. Det viktigste er at man faktisk gjør det hver morgen og kveld, og at man er fornøyd med ritualet sitt. For det er faktisk et rituale. Et viktig og bra rituale for huden, som er vårt aller største organ med utrolig mange viktige funksjoner. Jeg har kommet over en liten skatt av en maske! Den er for sensitiv hud, og inneholder min favoritttingrediens ROSE. Den er heller ikke av det dyreste slaget, og jeg elsker den. Jeg har hatt den en liten stund, og kom over den i beautyboden min da jeg hadde en heidundranes ryddesjau der for en tid tilbake. Masken er et impulskjøp fra et apotek i Frankrike, men merket Nuxe kom til Norge for en god stund siden altså, så det er ikke noe nytt under solen her nå. Det var like før jeg kastet den, men nysgjerrigheten tok overhånd. Dessuten har jeg oppbevart den mørkt og kjølig, så den er jo god som ny. Nå bruker jeg den som en oppfriskende rensemaske hver morgen, og den gjør en nydelig jobb på huden. Dufter friskt av rose gjør den også 🙂 ! One Happy Beautycamper der altså, og i en jungel av produkter å velge på der ute, er det viktig å dele de gode funnene når de dukker opp. Denne masken er et sånt funn, og er rett og slett et kupp.