Jul i Hus & Jul i Byen

Så ble det endelig Jul i stua her hos meg også. De berømmelige adventsstakene er oppe å gå, og de skaper en herlig, rolig og god stemning i rommet. Ingen andre lamper man måtte ha i huset klarer det på samme måte. Er ikke det fint? Det er noe helt eget med den klassiske trelampa formet som en A. Ingen over, ingen ved siden. Det skal den ha. Av all juledekorasjon, er nok den en favoritt hos meg, og jeg får en barnlig glede av å slå den på tidlig om morgenen når det er bekmørkt ute. Med en liten kaffekopp i hånda kan jeg sitte og se på den, og bli rolig og avstresset før dagen setter inn med alt hva det innebærer. Komme det som komme skal liksom. Med en adventsstake i heimen blir man liksom rustet mot det meste, og den gode gamle julestria blir ikke stri i det hele tatt.

Hvert år må jeg ta frem de samme tingene, men det varierer hvor jeg plasserer dem. Det er gøy å skape små historier, stilleben og miljøer med julepynt. Til aller størst trivsel for meg selv selvfølgelig, men også til glede for andre som kommer på besøk. Det er også veldig gøy å se hvordan andre pynter opp hjemme hos seg selv, for i desember får vi alle lov til å slå oss litt løs. Kreativiteten i oss kjenner ingen grenser, og vi pynter opp, og gleder oss som småbarn i et juleverksted. Det er lov å leke i desember.

Jeg har ikke så mye julepynt lenger. Jeg har gitt bort store mengder til byens mange bruktbutikker, sjokkert som jeg ble vet dere, over hvor mye ting og tang jeg hadde dratt på meg opp gjennom årene. Jeg har heller satset på å beholde noen få, fine ting jeg er ekstra glad i. Snømannen på bildet er et eksempel på det. Den er fra Las Vegas, og er en gave fra min kjære mor. Vi fant den i en julebutikk der borte, som overgår alt av butikker jeg noen gang har vært i, og vi pakket den så godt inn før avreise at den heldigvis overlevde ferden over Atlanterhavet. Gleden var stor, og vi pustet lettet ut, da vi nervøst pakket den forsiktig ut igjen, og så at den ikke var blitt ødelagt.

Det er positivt å pynte til Jul. Det indikerer livsglede, energi og entusiasme. Jeg synes det er herlig at folk lyser opp busker, trær, hagegjerder, terrasser, verandaer, inngangspartier, hus og hytter i mørketiden. Vi trenger det ekstra lyset om vinteren. Å gå kveldsturer på denne tiden av året er en fryd for både kropp og sjel. Det er så mye vakkert, morsomt og overraskende å la seg begeistre over. Folk uttrykker seg i desember og vi byr på oss selv på en helt annen måte nå, enn ellers i året. På mange måter kommer vi sammen og lyser opp for hverandre når vi går ut og dekorerer bybildet på denne måten. Det ligger en solidaritet i det, som jeg synes er flott. Dessuten er det jo lettere å komme seg over dørstokken i mørketida også, når det er så mye morsomt som venter en der ute. Folks pynteglede er rett og slett motiverende. Tenk så stusselig og mørkt det hadde vært rundt oss nå om ingen gadd å gjøre det?

God Morgen! Er Kaffen Klar?

Endelig er det mandag 🙂 ! Det betyr ny uke, og nye muligheter. Helt fantastisk! Desember er igang, og det har vært stor stas å få lov til å være én av søstrene til Brødrene Colbjørnsens eftf. i helgen som var, sammen med Sanne Kvitnes. En sterk og flott opplevelse, må jeg få si det har vært. Man blir glad inni seg når man får muligheten til å synge Roy Willy sin sang, Du Blir Ikke Rost Før Du Er Borte Vekk i en fullsatt kirke sammen med Omar Østli og Håkon Ohlgren og resten av den herlige gjengen Colbjørnsens efterfølgerne er. TAKK, igjen! Hva nå? Jo, jeg tenkte at jeg skulle lese litt i dette magasinet, få 100 unike julegavetips og bli modig. Hva mer kan man ønske seg på en helt vanlig mandag? Danske magasiner er forøvrig hakket bedre enn de norske, synes jeg, om det kan være av interesse. Dessuten er det et artig språk å lese. De har morsomme ord, mye humor og kan nesten virke en smule småvulgære sammenlignet med det norske språket. Hvis du er en magasinjunkie som meg, og vil ha litt variasjon, er det et tips å gå for utenlandske blader. Oj! Jeg har ikke fått satt opp adventsstakene, jeg. Ser at naboene mine har det vakre lyset klart i vinduene sine, og at jeg ikke har dem i vinduet i skrivende stund, det er rart. Det betyr faktisk at hele den første søndagen i advent har gått meg hus forbi! Haha! Sånn kan man bli av å synge en sang. Hodet blir borte i en boble. På tide å sette inn et julestøt. Ok! Da smeller jeg i meg et par kopper sterk kaffe med kanel, får propellen i gang og finner dem fram. Ønsk meg lykke til. Jeg er litt flau nå. Var det i boden jeg satte dem i fjor??

DIY BOOKMARK

Dette er mitt bokmerke. En supersøt duftprøve fra Dior. Jeg plukket den forsiktig ut av et magasin for noen uker siden, og jeg er så begeistret for bokmerket mitt at jeg hele tiden må ha en ny bok å lese slik at jeg kan få brukt det. Jeg elsker å lese, og jeg er sterkt fascinert av duft, som dere alle vet.

På nett kan man lett finne videoer på hvordan man kan lage seg sitt eget, skreddersydde bokmerke, og det er bare fantasien som setter grenser. Et bokmerke kan være så mangt. Jeg har funnet mitt i et moteblad. Selvfølgelig. Åpner jeg forseglingen, vil jeg til og med ha et duftende bokmerke, og boka jeg leser vil bli beduftet. Er det ikke fantastisk? Enn så lenge holder jeg det lukket, men jeg synes det er veldig stas at bokmerket mitt inneholder en parfyme fra én av mine store favoritter, Christian Dior. Selve duften Miss Dior, altså originalen fra 1947 dedikert til hans søster, har sin bakgrunn vi kan lese om i linken over her, og originalen er kunst på flaske. Den lukter vidunderlig! Dufter har, og skaper historier. Bøker har, og skaper historier. Fortsatt god sommer 🙂 .

Sunshine On My Nails!

Hver sommer MÅ jeg ha sitrongule negler. Det er rart med det, men den fargen er den ultimate sommerfargen for meg. Jeg har alltid vært glad i den kalde, myke gulfargen som ikke trekker mot rødt og oransje, men som heller mer mot neon og pastellgult, den små kyllinger har før de blir store. Man er da barn av 80-tallet. Sitrongult kommer hvert år på magasinenes forsider også, som her på svenske ELLE, og på fontene til PORTER MAGAZINE. Fargen gjør meg glad, og lyser opp absolutt alle store og små bevegelser mine armer og hender gjør i løpet av en uke, og det er jaggu ikke få 🙂 ! Sånn er det for oss alle. Våre hender og armer er uvurderlige verktøy vi ikke må ta som en selvfølge. Denne gangen har jeg også grunnet med basecoat og avsluttet med topcoat. Det gir det beste, og mest holdbare resultatet, og har du de rette produktene tørker lagene på null komma niks, nok til at min indre, utålmodige beautyjunkie gidder å gjøre jobben skikkelig. Tilslutt. Puh! Det er herlig å leke med neglelakk om sommeren, særlig fordi det gir et fantastisk velvære å ha velpleide hender og negler, men også fordi man blir litt ekstra glad til sinns, og føler seg litt ekstra fin. Merkelige greier, og jeg har nevnt det før, men så små og effektive midler påvirker altså psyken vår ganske kraftig i positiv retning. Flotte negler er et nydelig og lekkert tilbehør. Det løfter et helt antrekk. Trenger man mer en enn enkel T-skjorte og et par slitte jeans når man har en flott farge på neglene sine? Nope! Er det stas å være på stranda med fargerike negler på hender og føtter? Jepp! I det siste har jeg hatt det gøy med både lys gråblått, ferskenrødt og vinrødt, og man blir godt kjent med ulike kvaliteter på lakken når man holder på over tid. Den som til nå har vært lettest å jobbe med, holdt seg finest lengst og tørket kjappest med samme prosedyre som nevnt over, er lakken til YSL. Den lyse, gråblå altså. Flott kost har den også, som gjør den lett å legge. Anbefales! Ellers har jeg supergod erfaring med lakkene til H&M, et rimeligere og fullgodt alternativ, men fargene skiller seg også ut hos YSL. De er litt spesielle, og har det lille ekstra, en chicness man ikke helt kan sette fingeren på, men så er jo YSL fransk, da…Opi sine lakker er også gode å jobbe med, men jeg må innrømme at farger som nettopp sitrongult er litt vanskelig å få pent på, og det blir mer søl enn med f.eks. andre pigmenter og konsistenser, likevel er det verdt tiden det tar, da lag nummer to jevner ut det første, litt «stripete» laget, og topcoaten setter som regel prikken over i’en, og forsegler resultatet. Dessuten er fargen så sprudlende i seg selv at det er verdt strevet 😉 . Jeg har kommet fram til at det tar ca. 1t én gang pr. uke å holde neglene freshe og fine. For noen uker siden virket det helt uoverkommelig, men nå har pipa fått en annen lyd. Jeg velger bort noe annet jeg muligens bruker tid på som ikke gir meg like mye, og setter meg heller ned med «fargeskrinet» mitt, og gjør noe så meditativt som å lakke neglene mine. En ny farge hver uke gjennom hele sommeren. For en deilig ting å bli avhengig av. Så har det jo seg også sånn at jeg har kjøpt en god del neglelakker i løpet av mitt lille liv, og hva er vel bedre enn å bruke dem opp? Allerede har jeg måttet kaste noen fordi de er blitt for gamle til at de funker, men ellers er min erfaring at selv gamle lakker kan få nytt liv igjen om de ristes godt og har en god grunnkvalitet. Der er det ganske store forskjeller, men la deg ikke lure av at en lakk har skilt seg litt etter at den har stått en stund. Det er helt normalt, men test den før du evt. kaster den. Noen vil som sagt holde i «100 år», andre ikke.

Det er også en sannhet at kostbare lakker ikke alltid er bedre enn rimeligere varianter, og omvendt. Noe dyrt er skikkelig bra, og noe dyrt er skikkelig dårlig. På generelt grunnlag er min erfaring at de rimeligere variantene har best kvalitet, der H&M stiller i en klasse for seg, og vil du ha noe mer eksklusivt holder jeg en knapp på YSL, DIOR og noe CHANEL. Den røde på bildet er superfin, men flasset tidligere av enn den lyse blågrå fra YSL. Det er min erfaring etter en uke i frisørsalong der hender og negler får kjørt seg skikkelig. Lakken fra YSL slites penere på neglen, og den sitter utrolig godt, nesten 2 uker, men så er jeg så begeistret for akkurat den fine, ferskenrøde fra Chanel at jeg bare måtte ha den en gang, og fargen er utrolig lekker på. Fransk, vet dere. Igjen…

Espresso Barista Coffee Scrub!

Jeg er ikke den største kaffedrikkeren der ute, og jeg konsumerer ikke «coffee to go» noen steder. Jeg liker ikke å drikke kaffe fra pappbeger trukket i plast med plastlokk på. Dessuten er ikke kaffen like god ute fra hvor som helst heller, synes jeg. Og hvorfor skal man gå og drikke kaffe samtidig? Merkelige greier. Ikke bare er det lett å søle, men man brenner seg ofte både på hender og tunge, man kan sagtens snuble og falle, dulte borti folk og søle på de også. Eller sparke mot en fortaukant så det ljomer i stortåa. Dessuten tar det så lang tid før kaffen blir drikkbar, fordi den naturlig nok er glovarm, noe som gjør at man må holde på den i år og dag. Eller så har man på den tiden rukket å komme seg hjem, og da er det for sent, er det ikke? Hele poenget er vel at kaffen skal drikkes ute i bymiljøet der man ferdes fra det ene til det andre? For noe upraktisk og masete klin? Koser man seg med kaffen når man forholder seg til den på den måten? Jeg har testet det et par ganger i mitt lille liv, og kan konstatere at jeg ikke er laget for å gå rundt å holde på et beger med kaffe i. Til det går jeg altfor fort. Det har på en måte sett litt kult ut. Selvsagt skal man gå rundt med en kaffe i hånda, liksom. Rusle rundt og ha kaffen som et selvsagt tilbehør til resten av antrekket. Hipt og trendy. Not. Ja, ja. Hver sin lyst, og hvermann sin kaffevane. Vi er forskjellige, og trives med forskjellige måter å drikke kaffe på.

Nei, jeg har mer sansen for å sitte stille, og kose meg med kaffen min i vakre kopper jeg har funnet i bruktbutikker og på loppemarkeder rundt forbi. For meg holder det med to kopper hver morgen, og det er ikke engang for å våkne. Jeg er våken nok som jeg er. Det handler mer om duften av kaffe, og stemningen den setter om morgenen. En god og stille start på dagen sammen med en stor kopp grønn te. Det var en periode jeg drakk fire kopper hver morgen, men det ble jeg så stresset av at jeg måtte halvere dosen. Jeg ble helt propell! Veldig slitsomt.

Så har det slått meg at jeg på grunn av mine kaffevaner, produserer 730 plastkapsler i året som jeg vil kildesortere! Jeg har derfor begynt å lage mine egne kropps-og ansiktsskrubber av kaffegruten som blir igjen inni kapslene. Koffein i hudpleie er nemlig intet nytt under solen, da det har en herlig oppkvikkende og drenerende effekt alt etter hvordan den brukes. Ofte finnes koffein i øyekremer for å drenere og forebygge poser og mørke ringer under øyene. Man kan også finne mange varianter av kroppsbehandlinger på diverse SPA rundt om i verden basert på både sukker, salt, koffein og sjokolade. Alt dette øker blodsirkulasjonen i huden, og man blir like rosa som en gris mens det står på, men det går over. Etterpå er huden like glatt og myk som en softis i sommersol. Å skrubbe huden godt fjerner døde hudceller og grå, gusten og ru hud må vike for den fine huden som ligger under. Om du f.eks er plaget med tykk, hard og tørr hud på knær, albuer og føtter er det å skrubbe disse punktene jevnlig det beste du kan gjøre.

Her er altså resultatet. Jeg klipper opp plastkapslene, skraper ut den finkornede kaffegruten, skyller plastikken ren og kildesorterer den. Jeg tok det jeg fant i skapet på kjøkkenet, men det finnes utallige oppskrifter på hvordan man kan lage sin egen skrubb på nett. Her har jeg brukt økologisk, smeltet kokosolje oppi en krukke jeg fikk til Jul med deilig godis oppi. Jeg har tatt vare på krukken, og nå har den kommet til nytte som emballasje for min nye Espresso Coffee Scrub 🙂 ! Kokosoljen vil stivne etter en stund, og slik får man en god konsistens på skrubben sin. Jeg tilsatte også roseolje for enda mer pleie og deilig duft sammen med kaffen. Mmm…

Jeg klarte å smelte litt for mye olje, så jeg laget like godt en sukkerskrubb også 🙂 ! Fylte opp en boks, som tidligere hadde inneholdt en saltskrubb, med økologisk kokosblomstsukker, helte over oljen og rørte rundt. Dette sukkeret er en sånn typisk ting som blir stående i skuffen. Det er kjøpt inn til én bestemt anledning som én bestemt ingrediens til én bestemt rett. Da føles det ekstra godt at jeg kan bruke det opp på nytt vis, og som den skrubbeentusiasten jeg er, kan det bedre bli? Nope! På bildet her har oljen stivnet til sin naturlige form, og blitt hvit og fast som smør. Den smelter igjen ved 25 grader. Det betyr at den i kontakt med huden blir klar og bløt. Sammen med den finkornede kaffegruten og det nydelige sukkeret har jeg laget meg mine aller første miljøvennlige peelinger basert på gjenbruk av ingredienser og emballasje jeg hadde stående, og det gir en veldig god følelse. Ja, folk har drevet med dette her i hundrevis av år og vel så det. Å lage sine egne skjønnhetsprodukter på kjøkkenet er det mange som gjør. Min motivasjon har dypest sett vært å bli mye bedre på å sortere plast på hjemmebane, og det var sånn jeg kom på å gjenvinne kaffegruten 🙂 ! Og kildesortere plastikkapslene jeg forbruker.

The Carrot Special

Av og til hoper det seg opp ferske grønnsaker i kjøleskapet. Det er fort gjort at de kastes, fordi jeg rett og slett er flinkere til å kjøpe dem enn til å spise dem. Det gir liksom en god glede i kroppen å boltre seg i frukt-og grøntavdelingen, og man føler seg ekstra sunn og lur fordi man tar så utrolig gode valg for seg selv, der man går i sirkel rundt blomkål, brokkoli og rotgrønnsaker. Så ender man opp med vogna full av fine ting, men tida flyr, og vipps så har de blitt dårlige og ubrukelige, og havner i posen for matavfall. Slik kommer de selvsagt til nytte på ett vis, men det er ikke gøy å kaste den maten man med de beste hensikter hadde tenkt til å spise, eller hadde store planer om lage en god suppe av. Så ikke nå lenger. Jeg bruker dem i smoothies! Hvis jeg nå ser at jeg likevel ikke kommer til å få brukt dem til det jeg hadde tenkt å bruke dem til da jeg kjøpte dem. Dessuten begrenser jeg mitt eget matsvinn.

Meet The Carrot Special. I denne herligheten har Jeg brukt 3 gulrøtter, sitron, ingefær, mandler, vann og litt appelsinjuice. Appelsin og gulrøtter passer fint sammen, og den ble faktisk veldig god! Gulrøtter kan så visst brukes til så mangt, ikke bare i gulrotkake. Som er noe av det aller beste jeg vet. Yummie! Dét får bli neste gang 🙂 !

Hvis du på toppen av det hele vil optimalisere opplevelsen din mens du lager deg din egen Carrot Special, kan du høre på en aldri så liten countrysang om gulrøtter HER! Håper det smaker 😉 .

Blomster & Bier & Humler

Endelig er våren her, og det er så mye å glede seg over. På min rusletur i dag, kom jeg over noen av de vakreste skapningene jeg vet om, og da ble jeg hoppende glad 🙂 !

En nydelig bie i full aktivitet. De er utrolig flittige, og viktige for oss. På grunn av sprøytemidler og andre ulumskheter er de utsatt for en massedød det er vondt å ta innover seg. Våre industrialiserte liv dreper bier i hopetall over hele verden.

Jeg var også så heldig å komme over årets første humle, for min del. Den var litt slapp, men hadde funnet en god tue med søte vårblomster som den mesket seg med, og jeg kunne se at den ble sterkere etter hvert som den fikk i seg mer næring. Humlene er også ekstremt flittige og har en vel så viktig rolle som biene. Ta vare på bier og humler med en så vill og naturlig hage du klarer å ha. Unngå giftige og dødelige sprøytemidler, og legg til rette for dem så godt du kan. Det finnes mye god informasjon om hvordan på nett. Det er godt miljøvern i praksis, for uten disse små hjelperne våre, blir det nemlig dårlig med mat og glede til oss 🙂 !

The Pink Panther

Som den lille smoothienerden jeg er, hoppet jeg bokstavelig talt av glede da jeg oppdaget økologiske rødbetbåter i frysedisken her forleden 🙂 ! Jeg stod der med nesa godt nedi kurvene for spinat, grønne bønner og erter da en emballasje jeg ikke hadde sett der før, fanget oppmerksomheten min. «Jippijippijippi», hvisket jeg til meg selv. Jeg ville nødig skremme vettet av intetanende kunder om jeg ropte ut min glede så høyt jeg egentlig følte for. Med et smil om munnen forgudet jeg frysedisken mer enn noen gang før, om mulig, og sendte med det samme takknemlige tanker til den eller dem som hadde satt i gang en slik glitrende produksjon. Frosne, økologiske rødbeter. Sukk. Jeg fikk straks en følelse av at noe fra oven hadde skjenket meg en gave jeg hadde ønsket meg veldig lenge, men ikke hadde trodd ville komme min vei på evigheter. Jeg plukket med meg noen poser, og gikk lykkelig til kassadamen for å betale. Jeg gledet meg til å finne på noe artig med rødbeter. Så her er den altså, min nylig komponerte smoothie jeg har gitt navnet The Pink Panther. For den er helt rosa, for å si det sånn. Veldig rosa. Den mest rosa smoothien jeg har sett i mitt liv. Og siden jeg aldri har vokst fra rosa i alle dens variasjoner, bortsett fra gammelrosa med gult i sammen med furupanel, ( Der må jeg melde pass. Beklager. Smak og behag. ), og ei heller kommer til å gjøre det, liker jeg denne smoothien enda mer. Den er rett og slett morsom å lage bare fordi den blir så knall rosa. Som alltid har jeg brukt sitron og ingefær, proteinkilden er en boks økologiske kikerter. Tilsett litt appelsinjuice og vann. Et par spiseskjeer av oljen Udo’s Choise gir tilførsel av omega-3 og -6. Alt er på slump og gefûhl. Om du liker søte drikker, er ikke denne her noe for deg, men liker du bittert, rødbeter og kikerter vil du elske den. Yummie! Skulle du trenge litt musikk til arbeidet, finner du en klassisk liten perle HER 😉 ! Jeg sier som selveste Wenche på TV2: Håper det vil smake!

Psst! Rødbeter er supersunt!

Kjærlighet & Død

Jeg har som vanlig vært ute på min vårlige rusletur, og i dag tidlig så jeg søppel med budskap. Vi får leve mens vi kan, for ingenting av dette her er egentlig alltid sant, er det vel? Det som er sikkert og visst er at vi ikke har noen garantier her i livet, og at flaks og uflaks spiller en viktig rolle for oss alle mann. God helg 🙂 !

Ta beina fatt

Snøen smelter og sola skinner. Det lukter så utrolig godt av vår ute nå. Siden jeg har dilla på frisk luft, er det bare å komme seg ut. Noe av det aller beste som finnes å gjøre, er å gå langt og med en god rytme i kroppen. Det har jeg nettopp gjort, og følelsen man har i kroppen etterpå er helt fantastisk. Selvsagt intet nytt under solen, men likevel viktig å gjenta. Menneskekroppen er laget for bevegelse, og lungene trenger en god rens hele året. Det blir fort til at man er for mye inne om vinteren, og det er ikke bra. De aller fleste jeg snakker med som spør meg om jeg trener om dagen, blir så positive og istemmer enig med meg når jeg kan bekrefte at jo, jeg går mye og langt og trekker inn så mye luft lungene mine klarer å håndtere. Alle jeg snakker med om dette her sier at det er noe av det mest riktige man kan bedrive av fysisk aktivitet, og at det også er «bra for huet!». Det finnes altså svært få ting der ute som er «bedre for huet» enn å gå seg en tur. Jeg liker best å gå i skogen, men det er også fint å gå i byen en stille søndag morgen. Særlig nå som våren er i farta og fuglene plystrer så vakkert rundt hvert gatehjørne. Halden er velsignet med en mengde lange, seige og tøffe oppoverbakker, og de benytter jeg meg flittig av. Dessuten er det supert for beina og særlig for knærne å gå mye i oppoverbakker når man ellers går mye på asfalt i byen, eller over flate og harde gulv til hverdags. Supergodt fottøy kreves uansett, men ellers kan man kle seg som man føler for etter hva slags type gåtur man legger opp til. En annen fordel ved å gå er at det er så velsignet lettvint. Det er bare å ta på seg skoa og gå ut døra. For min egen del må jeg være nøye med å tøye godt ut etterpå, men ellers tar det ikke lenger tid enn en effektiv klokketime. Hele kroppen er med når man går, og det er en flott aktivitet for ryggen og magen. En annen bonus er at man også blir velsignet med et klart blikk og søte roser i kinnene 😉 ! Så får man faktisk en aldri så liten skjønnhetsbehandling på kjøpet. Helt gratis. Husk bare på solfaktor 50 om huden din i ansiktet er ekstra sensitiv, eller om du skal på fjellet og kose deg i Påsken. Der er solstrålene ekstra nådeløse, så vær forsiktig. God tur 🙂 !