Dagens Duer!

Duer er fugler ikke alle er så begeistret for, men jeg synes de er utrolig flotte og vakre. Som dere kan se av bildet her, har jeg fått to nye venner i byen jeg har flyttet til for en liten stund. Disse to kommer på besøk hver morgen på jakt etter mat, og de er ganske tamme. Så fort jeg åpner verandadøren, tar med meg espressoen ut og setter meg ned for å se dagen våkne, kommer de flyvende og setter seg på rekkverket. De holder meg med selskap, og ser seg rundt mens jeg drikker kaffe, og flyr ikke selv om de dessverre ikke får frokost av meg. De er rolige, tålmodige, og ser på meg med nysgjerrige og rolige øyne. Jeg forstår godt at de kommer, for i gata her dufter det fantastisk av ferske croissanter, kaffe, stekt egg og søt marmelade fra klokka 07.00, og de vet å holde seg i nærheten av faste fórplasser der det er lett for dem å få tak i mat. Det er alltid ferske smuler å godte seg med. Koselig er det uansett, og vi har det riktig så trivelig på balkongen før jeg må lukke dørene igjen. Duer er i besittelse av unike egenskaper, og hvis du er av dem som er livredd duer, eller til og med har lagt dem for hat, les om dem HER. Kanskje kan du få et litt annet syn på dem neste gang?

Hei, på dere, og hjertelig velkommen!

Akkurat nå er det en tidlig og stille lørdag morgen. Solen skinner og regnet faller. Som jeg har savnet regnet i hele sommer, og hvor takknemlig jeg blir her jeg sitter og ser på det slukke tørsten til alle trær, busker og blomster der ute. Jeg skal om litt ned i salongen og klippe hår. Det er siste helg nå før skolestart, og jeg gleder meg til å springe rundt sammen med de nydelige menneskene jeg jobber sammen med. Jeg har verdens beste kolleger, og jeg er så glad i dem alle som én. Vi skal gjøre vårt ytterste for å gjøre store og små fjonge på topplokket i dag. Så er det lydprøve på Halden Mikrobryggeri sammen med fantastiske musikere, som kommer fra Oslo, Skien og Halden for å spille sammen med meg. Jeg setter så utrolig pris på det, og jeg er så glad i dem, alle som én.

Hjertelig velkommen til konserten vår klokka 21.00 i kveld. Vi gleder oss til å spille for dere, og skal gjøre vårt ytterste for at dere skal få en herlig høstkveld i en trivelig bakgård midt i byen. Billetter i døra. Vi gjør det enkelt og greit. Drop-In.

Foto: Raymond Mosken og meg.

Dagens Duft // Årets Høydepunkt

Så tidlig som i år har jeg aldri opplevd syrinen blomstre, men så har vi hatt varm sommer i en god uke nå. Middelhavsklimaet tok turen til byen, og simsalabim, der kom en av de fineste duftene jeg vet om min vei. I år igjen. Det dufter så vakkert, nesten med hint av lakris av og til. Å gå tur på denne tiden av året er en fest for sansene, og med duften av syrin som selskap blir verden uvirkelig vakker. Hvert år gleder jeg meg like mye, og hvert år blir jeg like glad og takknemlig. Hvert år plukker jeg fram den ultimate duften av syrin på flaske, En Passant. Et kunstverk laget og komponert av Olivia Giacobetti, som jeg nevner hvert år her inne, og som jeg er så lidenskapelig opptatt av at alle som setter pris på vakre parfymer og duften av syrin bør ha i samlingen sin. Det er oftest noe senere jeg skriver om syrinen. I år blomstrer den før 17. mai, men det gjør ingen verdens ting. Jeg er glad jeg kan få være med på turen denne sesongen også. Takk, Kong Natur for syriner, dens duft, En Passant og Olivia.

Ta med litt sol inn

For meg er løvetannen vakker. Den lyser opp med sin knallgule sol på stilk over alt. Jeg blir glad hver gang jeg ser en løvetann, hvilket betyr at jeg er kronisk glad om dagen 🙂 ! Av og til blir jeg sittende og se på alle de bittesmå kronbladene den er satt sammen av. Den er så myk, og nesten kjølig å ta på. Humler og bier koser seg ofte i en løvetann. I dag har jeg laget meg en blomsterdekorasjon, og jeg synes den ble så fin! Jeg liker så godt det organiske preget det blir når blomster flyter i vann.

Så lenge var Eva i paradis…

…og så lenge varte altså lykken i glitterbobla. 3 hele dager. For å være helt nøyaktig, men hadde jeg tatt meg tiden til både under-og overlakk ville selvsagt neglelakken ha holdt én hel uke. Tro meg, jeg har prøvd. Nå har jeg klippet neglene i den korte lengden jeg trives best med, og det gir en frihetsfølelse det også. I like it! Dette er hender å jobbe med, klippe hår med, farge og stripe hår med, vaske hår med og føne hår med. Hender å feie gulvet med, og pakke ut varer med, rive opp pappesker og brette pappesker med. Raskt og uhemmet. Så ja, jeg vet, at om jeg skal ha pene negler et helt år, eller et helt liv, må jeg ha hjelp av profesjonelle 😉 . Neglelakkfjerneren skal frem fra glemselen, og hendene få en god dose håndkrem. Så får neglene være helt naturlige i sin Adams drakt, til jeg får lyst til å fjonge de opp igjen med en annen farge. Noe av det fineste jeg vet, er korte negler med vinrød lakk. En smule fransk. Sukk…

Klokka er 07.24 akkurat nu, og jeg skal ut på en herlig luftetur i en stille og sovende by. Snart våkner den til liv, dagen tar til og vi kommer til å myldre rundt, flittige som maur i ei tue. Det ser ut til at solen kommer til å glede oss dypt inn i hjerterota i dag óg, men før jeg går ut av døra skal faktor 50 på. Hehe!

Ut på tur, aldri sur i solen!

Ut å gå, med faktor 50 på. Det er, som vi sier på godt norsk, knallvær i skrivende stund. Sola varmer godt, og det brenner i ryggen. Jeg sitter selvsagt med fjeset i skyggen, som seg hør og bør for en hudpleier som meg. Det er herlig å være ute, trekke inn duften av våren og høre fuglene synge et virvar av sanger. Det er så vakkert ute nå! Løvet spretter, gresset gror og markblomstene pynter opp. Hvert år er det et like stort under. Hvert år blir jeg like fascinert, hvert år blir jeg like lykkelig og hvert år må jeg bruke solkrem. Det er litt kjedelig. Jeg liker det ikke, men det er utrolig viktig. Å gå en lang tur med fjeset godt plassert i solens stråler er ikke bare, bare. Det er dessverre skadelig, og det er vesentlig å smøre seg og beskytte huden. Særlig er den ekstra sårbar etter en lang og mørk vinter. D-vitaminer får vi få i oss på annet vis. Å grille huden er ingen løsning. Jeg har sagt det før, og sier det igjen. Vi ligger på verdenstoppen i hudkreft. Hvorfor er det sånn? Er det fordi vi blir helt desperate når sola kommer, og glemmer oss fullstendig bort? Tar vi for mye solarium? Synes vi det er så viktig å bli brune at vi går over våre egne lik for å få den etterlengtede fargen? Det er bedre å være blek og frisk, enn brun og syk. Det er lettere å forebygge enn å behandle. Vi har ingen garantier her i livet, men en liten tube solkrem kan faktisk redde liv. Så jeg smører meg inn så godt jeg kan, og når jeg kommer hjem igjen renser jeg den godt bort. Solkrem er spesielle greier, og min sensitive hud er ikke overvettes begeistret for den, men det er bedre å være føre var enn etter snar. Det er også lurt å holde seg unna solen mellom 12 og 15. Da er den på sitt aller sterkeste, som den er akkurat nå som jeg skal ut å gå, men jeg satser på at solkremen redder meg. Ellers liker jeg aller best å gå tidlig, tidlig om morgenen, men i dag måtte jeg gjøre andre ting først. Sånn, nå har kremen fått trukket godt inn mens jeg har skrevet dette innlegget, og da beskytter den mye bedre. Solkrem skal helst få sitte på huden en liten stund før soleksponering, og vil du vite mer om solvettregler er det bare å google i vei. Det kribler i kroppen, og jeg er glad jeg kan gå med faktor 50 på 😉 .

Et bittelite reisebrev fra Hønefoss!

Lørdag 28.4 hadde vi gleden av å få bli invitert med til å spille på en utrolig nydelig plass på Ringerike, Hønefoss. Det var solskinn, vakker natur, fuglekvitter og glade mennesker samlet for en helt spesiell anledning. Vi rakk å ta noen få bilder 🙂 . Her er de:

Et lite stykke Norge. Dette flotte og laftede stabburet lå på en liten høyde over et tun der bord og stoler var pyntet til fest. Det var plukket lubne markblomstbuketter, og bobler i høye glass ventet på at gjestene skulle komme. For ei byberte som meg er det utrolig flott å få oppleve ordentlig bonderomantikk på sitt beste. Det er faktisk litt eksotisk, og jeg skjønner hvorfor turister valfarter til Norge for å oppleve gårder, landskapet og naturen vår. Man skal faktisk ikke så veldig langt av sted heller før åkre, fjell og daler blir en god del annerledes enn det de er i Østfold.

Vi spillte i en gammel låve, og vi ble tatt med på en liten omvisning. Låven hadde blitt totalrenovert, og håndverkerne hadde gjort den aller siste finpussen samme dagen. De hadde klargjort bygningen bare noen få timer før vi kom for å ha lydprøve, og resultatet var så flott! Jeg har et hjerte for håndtverkere i alle bransjer, og mener bestemt at skikkelig arbeid gjort av fagfolk er av stor betydning for oss mennesker, og samfunnet vårt på alle plan. Det var derfor veldig interessant å få se og høre om det arbeidet som hadde blitt lagt ned for å ta vare på bygningen. Vi fikk vite at det hadde vært et stort prosjekt å restaurere låven, men at alle var svært fornøyd med hvordan det hadde blitt.

Jeg fikk se blåveis for aller første gang i mitt lille liv 🙂 ! Det har jeg faktisk aldri sett før! Jeg har bare sett hvitveis i sitt naturlige element, men aldri før har jeg sett blåveis. Det var stort å få oppleve! Det var mye av den der oppe, og blåfargen er utrolig vakker. Den lyser opp skogbunnen på en måte som nesten er uvirkelig. Eventyrlig. Blåveisen er for meg veldig sjelden og unik, så jeg kommer aldri til å glemme mitt første møte med den.

Noen er lykkelig for å ha sett masse blåveis!

Her er vi altså, Jørgen Roll, meg og Omar Østli. For en opplevelse det var å få spille i den vakre låven for så fantastiske mennesker. Et minne for livet. Stor stas, og jeg må takke igjen for at vi fikk være med på dette. Tusen takk.

Espresso Barista Coffee Scrub!

Jeg er ikke den største kaffedrikkeren der ute, og jeg konsumerer ikke «coffee to go» noen steder. Jeg liker ikke å drikke kaffe fra pappbeger trukket i plast med plastlokk på. Dessuten er ikke kaffen like god ute fra hvor som helst heller, synes jeg. Og hvorfor skal man gå og drikke kaffe samtidig? Merkelige greier. Ikke bare er det lett å søle, men man brenner seg ofte både på hender og tunge, man kan sagtens snuble og falle, dulte borti folk og søle på de også. Eller sparke mot en fortaukant så det ljomer i stortåa. Dessuten tar det så lang tid før kaffen blir drikkbar, fordi den naturlig nok er glovarm, noe som gjør at man må holde på den i år og dag. Eller så har man på den tiden rukket å komme seg hjem, og da er det for sent, er det ikke? Hele poenget er vel at kaffen skal drikkes ute i bymiljøet der man ferdes fra det ene til det andre? For noe upraktisk og masete klin? Koser man seg med kaffen når man forholder seg til den på den måten? Jeg har testet det et par ganger i mitt lille liv, og kan konstatere at jeg ikke er laget for å gå rundt å holde på et beger med kaffe i. Til det går jeg altfor fort. Det har på en måte sett litt kult ut. Selvsagt skal man gå rundt med en kaffe i hånda, liksom. Rusle rundt og ha kaffen som et selvsagt tilbehør til resten av antrekket. Hipt og trendy. Not. Ja, ja. Hver sin lyst, og hvermann sin kaffevane. Vi er forskjellige, og trives med forskjellige måter å drikke kaffe på.

Nei, jeg har mer sansen for å sitte stille, og kose meg med kaffen min i vakre kopper jeg har funnet i bruktbutikker og på loppemarkeder rundt forbi. For meg holder det med to kopper hver morgen, og det er ikke engang for å våkne. Jeg er våken nok som jeg er. Det handler mer om duften av kaffe, og stemningen den setter om morgenen. En god og stille start på dagen sammen med en stor kopp grønn te. Det var en periode jeg drakk fire kopper hver morgen, men det ble jeg så stresset av at jeg måtte halvere dosen. Jeg ble helt propell! Veldig slitsomt.

Så har det slått meg at jeg på grunn av mine kaffevaner, produserer 730 plastkapsler i året som jeg vil kildesortere! Jeg har derfor begynt å lage mine egne kropps-og ansiktsskrubber av kaffegruten som blir igjen inni kapslene. Koffein i hudpleie er nemlig intet nytt under solen, da det har en herlig oppkvikkende og drenerende effekt alt etter hvordan den brukes. Ofte finnes koffein i øyekremer for å drenere og forebygge poser og mørke ringer under øyene. Man kan også finne mange varianter av kroppsbehandlinger på diverse SPA rundt om i verden basert på både sukker, salt, koffein og sjokolade. Alt dette øker blodsirkulasjonen i huden, og man blir like rosa som en gris mens det står på, men det går over. Etterpå er huden like glatt og myk som en softis i sommersol. Å skrubbe huden godt fjerner døde hudceller og grå, gusten og ru hud må vike for den fine huden som ligger under. Om du f.eks er plaget med tykk, hard og tørr hud på knær, albuer og føtter er det å skrubbe disse punktene jevnlig det beste du kan gjøre.

Her er altså resultatet. Jeg klipper opp plastkapslene, skraper ut den finkornede kaffegruten, skyller plastikken ren og kildesorterer den. Jeg tok det jeg fant i skapet på kjøkkenet, men det finnes utallige oppskrifter på hvordan man kan lage sin egen skrubb på nett. Her har jeg brukt økologisk, smeltet kokosolje oppi en krukke jeg fikk til Jul med deilig godis oppi. Jeg har tatt vare på krukken, og nå har den kommet til nytte som emballasje for min nye Espresso Coffee Scrub 🙂 ! Kokosoljen vil stivne etter en stund, og slik får man en god konsistens på skrubben sin. Jeg tilsatte også roseolje for enda mer pleie og deilig duft sammen med kaffen. Mmm…

Jeg klarte å smelte litt for mye olje, så jeg laget like godt en sukkerskrubb også 🙂 ! Fylte opp en boks, som tidligere hadde inneholdt en saltskrubb, med økologisk kokosblomstsukker, helte over oljen og rørte rundt. Dette sukkeret er en sånn typisk ting som blir stående i skuffen. Det er kjøpt inn til én bestemt anledning som én bestemt ingrediens til én bestemt rett. Da føles det ekstra godt at jeg kan bruke det opp på nytt vis, og som den skrubbeentusiasten jeg er, kan det bedre bli? Nope! På bildet her har oljen stivnet til sin naturlige form, og blitt hvit og fast som smør. Den smelter igjen ved 25 grader. Det betyr at den i kontakt med huden blir klar og bløt. Sammen med den finkornede kaffegruten og det nydelige sukkeret har jeg laget meg mine aller første miljøvennlige peelinger basert på gjenbruk av ingredienser og emballasje jeg hadde stående, og det gir en veldig god følelse. Ja, folk har drevet med dette her i hundrevis av år og vel så det. Å lage sine egne skjønnhetsprodukter på kjøkkenet er det mange som gjør. Min motivasjon har dypest sett vært å bli mye bedre på å sortere plast på hjemmebane, og det var sånn jeg kom på å gjenvinne kaffegruten 🙂 ! Og kildesortere plastikkapslene jeg forbruker.

Blomster & Bier & Humler

Endelig er våren her, og det er så mye å glede seg over. På min rusletur i dag, kom jeg over noen av de vakreste skapningene jeg vet om, og da ble jeg hoppende glad 🙂 !

En nydelig bie i full aktivitet. De er utrolig flittige, og viktige for oss. På grunn av sprøytemidler og andre ulumskheter er de utsatt for en massedød det er vondt å ta innover seg. Våre industrialiserte liv dreper bier i hopetall over hele verden.

Jeg var også så heldig å komme over årets første humle, for min del. Den var litt slapp, men hadde funnet en god tue med søte vårblomster som den mesket seg med, og jeg kunne se at den ble sterkere etter hvert som den fikk i seg mer næring. Humlene er også ekstremt flittige og har en vel så viktig rolle som biene. Ta vare på bier og humler med en så vill og naturlig hage du klarer å ha. Unngå giftige og dødelige sprøytemidler, og legg til rette for dem så godt du kan. Det finnes mye god informasjon om hvordan på nett. Det er godt miljøvern i praksis, for uten disse små hjelperne våre, blir det nemlig dårlig med mat og glede til oss 🙂 !