SÅPE :)!!

Et vakkert såpestykke er det som skal til for å gjøre min dag fin. Jeg har en liten pappeske med ulike varianter fra forskjellige reiser. Det er alltid stas å handle med seg såpestykker hjem. Nå som høsten banker på døren er det ekstra trivelig å åpne en liten eske med et nytt såpestykke inni, trekke inn duften av det og la det spre glede på badet i ukene som kommer. Duften tar meg til stedet jeg besøkte, vekker minner fra reisen jeg fant det på og gjør meg helt enkelt glad i hjertet. Dessuten er gode såpestykker mer miljøvennlig enn flytende håndsåper, mindre plastemballasje og de varer leeenge. Nå skal det sies at jeg tidvis også har brukt flytende såper i mitt liv, men det er noe helt eget med solid soap, som det så fint heter på engelsk. Det er solid og trygt. Fast og håndgripelig. Ergo er det viktig i hverdagen. Dette på bildet her lukter nydelig av te og sjasmin. Balsam for sjelen.

SENSOMMER! LYKKE! …og dagens duft…

Ja, jeg er stor fan av august. Jeg vet ikke hva det kommer av, men det behøver jeg ikke vite heller. Sensommer er vidunderlig! Det blir aldri for varmt, dagene er litt kortere, men sommer kan det faktisk være uansett 🙂 . Så røk jeg på Nivea solkrem på salg. Bare på grunn av duften. Finnes det en bedre lukt på en solkrem? Nei, det gjør jo ikke det. Det blir en eneste stor nostalgitripp. Sitte i solen full av solkrem som dufter sjø, saltvann, varm sand og gylden, gul sol. Det spiller ingen rolle hvilken faktor du bruker, bare du smører tjukt på, sier ekspertene. Så har det aldri vært noe problem her i gården. Jeg har vært raus med krem så langt tilbake jeg kan huske. Her smøres det på! Uansett hvilken krem det måtte ha vært snakk om, meeeen det MÅ være faktor 50 i fjeset. Basta bom. Ellers et det greit. Når dét er sagt, funker faktor 15 helt perfekt. Den beskytter godt, og bruker man basic solvett trenger man ikke spf 50 over heeele kroppen. Nope, nopie! Sniffeti, sniff! Små barn, små gleder. Det skal ikke mer til en duften av en Nivea solkrem for at jeg skal bli glad. Denne uken er det meldt nydelig sommer. Så heldige vi er 🙂 ! Åååå…

Scent Your Sunshine :) !

Parfyme og solskinn er ingen god kombinasjon for huden, da det kan gi pigmentflekker. Selv sverger jeg til solkrem uten duft, men savner ofte den mentale velværefølelsen nydelig parfyme gir når jeg er i solen. Hva gjør man så for å løse problemet? Jo, man sprayer noen duftskyer av sin favoritt for dagen på sin solhatt. Et voilá! ! Der satt den! Så kan du kose deg med din yndlingsduft i små sviff gjennom dagen, drømme deg bort til dit du måtte ønske det og nyte din parfyme med god samvittighet. Uten å gå på bekostning av huden. En bonus er at håret ditt vil lukte godt. Alltid bra. Dagens lille beautytips der altså, og om du ønsker det; gi deg selv et glass god champagne to go with it 😉 ! Dagens duft: Donna Karan Gold.

Jasså, 2019, hva pønsker du på?

• Med denne fantastiske svibelen sier jeg farvel til 2018, og går altså med skrekkblandet fryd 2019 i møte, nå som jeg faktisk har fått tilbake luktesansen. Jeg elsker duften av svibel. Den fineste i verden. Nok om det.

Årets siste uke ble tilbrakt i influensaens grusomme favntak for min del, men nå er jeg endelig på bedringens vei. Dog en hel julefeiring fattigere, men med et nytt og bedre perspektiv på livet, som seg hør og bør når man har fått seg en smell. Mens jeg lå der i smerter og knasket Ibux som om det var smågodt fra Svinesund, slo det meg at om det er ett tidspunkt på året det er perfekt å bli tatt rotta på av et virus, så er det på selveste julaften. Hvorfor? Jo, det skal jeg fortelle dere her og nå:

1. Verden later til å stoppe litt opp i julen. Butikker stenger 1. og 2. juledag. Vinter, det blir mørkt tidlig. Det blir stille ute. Dette er helt supert når man blir lys-og lydømfindtlig, og ikke tåler noe som helst. Stillhet er bra, dagslys tar kvelden 16.00. Dessuten åpner verden i bare noen få dager, før den stenger på nytt, og det er også en fordel når man har sitt daglige, kreative virke i en frisørsalong på et kjøpesenter. Det går mye mindre ut over ens kunder og kolleger enn det ville ha gjort om jeg ble slått ut i uke 51 for eksempel. Så hurraa! for det. Timing is everything.

2. Det sendes ville mengder julefilmer på TV dynket i en juleestetikk som overgår det aller meste. Ja, dette er så klart amerikanske, søte, koselige og klissete julefilmer. Er det noe amerikanerne kan, så er det Jul. En helt egen og fascinerende sjanger der det ikke er spart på noe. Det brukes hensynsløse mengder julepynt, juletrær, dyr, barn, gamle, kloke koner, tonnevis med falsk snø, fargede lyspærer, glitter, hytter og julekostymer. Filmene viser juleromantiske historier om «selve livet» og de har helt klart hatt sin funksjon for meg i år, mellom mørke dokumentarer på VGTV og ordinære nyhetssendinger på gode, gamle NRK. Jeg har sett The Mistle-Tones, Christmas Cupid, KissMas og Her Magical Christmas. Bare for å nevne noen. Jeg har lært at det lønner seg å være snill og god. Hohoho!

3. Julen er en tid for refleksjon, og når man ikke har annet å gjøre enn å ha det bent ut forferdelig med sitt virus, og gjør det beste man kan for å trøste seg med at det går over, tenker man på de som har det mye verre. De som ikke er like heldige som en selv når de blir syke, og de som faktisk ikke blir friske, og er rammet av alvorligere ting enn en kjedelig influensa. Man blir klar over hvor selvopptatt og selvmedlidende man blir, og videre grinete fordi man ikke har den minste rett i verden til å klage på noe som helst, og for en stakket stund har gitt etter for fristelsen til å syte litt for seg selv. Man blir også veldig glad for at man har et lys i tunnelen, saft-is i fryseren, ( perfekt når man ikke får spist eller drukket på dagevis, mot brennende hals og feber ), en seng å vri seg i, varme, tak over hodet og vann i springen. I tillegg blir man også over gjennomsnittet glad for å ha folk rundt seg som gjerne vil hjelpe. Det bør man jo være glad for ellers i året også, men det er tross alt Jul og da blir man jo tullete glad i menneskene man har i livet sitt, og det er jo virkelig på sin plass, er det ikke? De fine man har både på jobb og privat. Disse blir man utrolig takknemlig for, samtidig som man i feberhetens hallusinerende, marerittaktige univers plager seg selv med å tenke på skrekkscenarioer der man er den eneste gjenlevende på kloden med influensa uten ett menneske å forholde seg til. Bare The Terminator, liksom. Skjønner? Å ligge rett ut i jula, gjør at man setter umåtelig pris på de virkelige englene, og de finnes faktisk ikke bare i amerikanske julefilmer. Takk og lov.

Så er det altså blitt 2019. Godt Nytt År. Hva husker jeg best fra 2018? To ting. Den varme, lange og forferdelige sommeren. Den skremte livskiten av meg, og jeg håper jeg aldri får oppleve en slik sommer igjen. Den var fæl, unaturlig og katastrofal på så mange måter. Kanskje var den helt perfekt for båtfolket, men jeg har ikke båt. Jeg vil heller ikke ha båt. Ikke min greie, for å si det sånn. Jeg vil at, og ønsker meg veldig, at 2019 skal være snill mot oss alle. Jeg synes vi trenger det. Dine og mine kjære. Fred på jorden, og at verdens viktige ledere enes om miljøtiltak som vil få vår lidende klode på rett kjøl. Moder Jord har det mye verre enn en fillete influensa, og det tar litt mer enn en drøy uke å tilbakestille de forandringene vi har sett komme de siste årene, men jeg velger å håpe på det beste. Jeg husker også fra 2018 at Nobels fredspris gikk til to engler som finnes i virkeligheten: Denis Mukwege og Nadia Murad. Måtte 2019 ta ekstra, ekstra godt vare på de to.

DIY BOOKMARK

Dette er mitt bokmerke. En supersøt duftprøve fra Dior. Jeg plukket den forsiktig ut av et magasin for noen uker siden, og jeg er så begeistret for bokmerket mitt at jeg hele tiden må ha en ny bok å lese slik at jeg kan få brukt det. Jeg elsker å lese, og jeg er sterkt fascinert av duft, som dere alle vet.

På nett kan man lett finne videoer på hvordan man kan lage seg sitt eget, skreddersydde bokmerke, og det er bare fantasien som setter grenser. Et bokmerke kan være så mangt. Jeg har funnet mitt i et moteblad. Selvfølgelig. Åpner jeg forseglingen, vil jeg til og med ha et duftende bokmerke, og boka jeg leser vil bli beduftet. Er det ikke fantastisk? Enn så lenge holder jeg det lukket, men jeg synes det er veldig stas at bokmerket mitt inneholder en parfyme fra én av mine store favoritter, Christian Dior. Selve duften Miss Dior, altså originalen fra 1947 dedikert til hans søster, har sin bakgrunn vi kan lese om i linken over her, og originalen er kunst på flaske. Den lukter vidunderlig! Dufter har, og skaper historier. Bøker har, og skaper historier. Fortsatt god sommer 🙂 .

Når man er i Paris…

…bør man gå mye og langt. Hver eneste dag. Paris er en absolutt favoritt hos meg. Det er en utrolig spennende og vakker by. Her finnes så mye historie, kultur, kunst og skjønnhet at det blir vanskelig å få med seg alt sammen på en liten svipptur, men det er bare fint. Det betyr at man må tilbake mange ganger. Helt greit for meg. Paris er nytt og gammelt i en herlig miks, og det bugner av nydelig mat og drikke på hvert eneste gatehjørne. Bokstavelig talt. Byen er en vanvittig smeltedigel, og nesen og ganen får oppleve et vell av dufter og smaker fra all verdens kjøkken og parfymer, om man er åpen for det. Selvsagt. På en vandretur vil du kunne oppleve lukter fra bakerier, kaffe, sigaretter, alkohol, varm asfalt, regn, brente mandler, folks valg av duft og cologner, hundebæsj, godterier, matvogner, creperier, vaskerier, renserier og tehus. Besøker du matmarkeder vil duften av fersk frukt og grønnsaker slå mot deg med sin friske og saftige odør av antioksidanter og klorofyll. Ostebutikker og ferskvaredisker med ramsalt sjømat fyller gatene med løfter om deilige opplevelser for kropp og sjel.

…bør man la seg lokke inn i en grønn lunge. Paris har over 400 parker. Disse er stille oaser der folk slapper av på benker, leser bøker, spiser en baguette, har piknik med venner, går tur med hunden sin, jogger eller lar barna leke fritt. Noen mediterer og gjør yoga. Andre tar seg en øl og en røyk. For andre igjen er det selve boligen. Der de hører hjemme. Parkene er vidunderlige med sitt mangfold av trær, roser og andre spennende busker, blomster, planter og vekster.

…bør man stoppe opp og kikke på alle kjærlighetslåsene festet på en bro over Seinen, og kanskje låse seg fast der selv også?

…bør man drikke sin kruttsterke og doble espresso på favorittcaféen på hjørnet der man bor.

…bør man nyte utsikten over bygårder og hustak i trange gater. Paris har de vakreste bygningene jeg vet om, med de søteste små balkonger og bittesmå hager. Her bor folk trangt, men de gjør det aller beste ut av den plassen de har med frodige hager på tak og i blomsterkasser. Har de en liten krok de kan pynte med blomster og planter, gjør de det.

…bør man gå på muséer! Det kryr av gallerier og severdigheter i Paris, som det ofte gjør i de aller fleste storbyer, men Paris er dog i en klasse for seg. Jeg vil gjerne få lov til å anbefale Musée De l’Orangerie, Musée Yves Saint Laurent, Musée Picasso og Le Grand Musée Du Parfum. Selvsagt bør du ta turen innom Louvre også, besøke Montmartre og ta en HELAFTEN på Molin Rouge og gjerne avslutte med et kveldscruise på Seinen. Mulighetene er uendelige, og en del av dette er gjort på reiser til Paris for flere år siden, men anbefale kan jeg gjøre med hånden på hjertet. Reis til Paris 🙂 ! Vil du gjøre vinylkupp og finne musikk, har du ei artig lita sjappe HER, ved navn CROCODISC.

Psst! 10 meget bra utstillinger å besøke i en av verdens mest fantastiske byer denne våren finner du HER! Og på www.museeyslparis.com finner du informasjon om nettopp YSL, der selve muséet er i huset han arbeidet, bodde og levde i.

…bør man drikke sprudlende og frisk Champagne! Det er herlig å kunne stikke innom dagligvarebutikken og utforske boblene i kjøleskapet deres 🙂 ! Så også nydelige roséviner man ikke finner hjemme, eller ikke har smakt på før. Det er alltid gøy å oppdage ny vin og nye bobler. Er du glad i mat og vin er Frankrike et must, og Paris et mekka! Bon Voyage 🙂 !

Dagens Duft // Årets Høydepunkt

Så tidlig som i år har jeg aldri opplevd syrinen blomstre, men så har vi hatt varm sommer i en god uke nå. Middelhavsklimaet tok turen til byen, og simsalabim, der kom en av de fineste duftene jeg vet om min vei. I år igjen. Det dufter så vakkert, nesten med hint av lakris av og til. Å gå tur på denne tiden av året er en fest for sansene, og med duften av syrin som selskap blir verden uvirkelig vakker. Hvert år gleder jeg meg like mye, og hvert år blir jeg like glad og takknemlig. Hvert år plukker jeg fram den ultimate duften av syrin på flaske, En Passant. Et kunstverk laget og komponert av Olivia Giacobetti, som jeg nevner hvert år her inne, og som jeg er så lidenskapelig opptatt av at alle som setter pris på vakre parfymer og duften av syrin bør ha i samlingen sin. Det er oftest noe senere jeg skriver om syrinen. I år blomstrer den før 17. mai, men det gjør ingen verdens ting. Jeg er glad jeg kan få være med på turen denne sesongen også. Takk, Kong Natur for syriner, dens duft, En Passant og Olivia.

Ta beina fatt

Snøen smelter og sola skinner. Det lukter så utrolig godt av vår ute nå. Siden jeg har dilla på frisk luft, er det bare å komme seg ut. Noe av det aller beste som finnes å gjøre, er å gå langt og med en god rytme i kroppen. Det har jeg nettopp gjort, og følelsen man har i kroppen etterpå er helt fantastisk. Selvsagt intet nytt under solen, men likevel viktig å gjenta. Menneskekroppen er laget for bevegelse, og lungene trenger en god rens hele året. Det blir fort til at man er for mye inne om vinteren, og det er ikke bra. De aller fleste jeg snakker med som spør meg om jeg trener om dagen, blir så positive og istemmer enig med meg når jeg kan bekrefte at jo, jeg går mye og langt og trekker inn så mye luft lungene mine klarer å håndtere. Alle jeg snakker med om dette her sier at det er noe av det mest riktige man kan bedrive av fysisk aktivitet, og at det også er «bra for huet!». Det finnes altså svært få ting der ute som er «bedre for huet» enn å gå seg en tur. Jeg liker best å gå i skogen, men det er også fint å gå i byen en stille søndag morgen. Særlig nå som våren er i farta og fuglene plystrer så vakkert rundt hvert gatehjørne. Halden er velsignet med en mengde lange, seige og tøffe oppoverbakker, og de benytter jeg meg flittig av. Dessuten er det supert for beina og særlig for knærne å gå mye i oppoverbakker når man ellers går mye på asfalt i byen, eller over flate og harde gulv til hverdags. Supergodt fottøy kreves uansett, men ellers kan man kle seg som man føler for etter hva slags type gåtur man legger opp til. En annen fordel ved å gå er at det er så velsignet lettvint. Det er bare å ta på seg skoa og gå ut døra. For min egen del må jeg være nøye med å tøye godt ut etterpå, men ellers tar det ikke lenger tid enn en effektiv klokketime. Hele kroppen er med når man går, og det er en flott aktivitet for ryggen og magen. En annen bonus er at man også blir velsignet med et klart blikk og søte roser i kinnene 😉 ! Så får man faktisk en aldri så liten skjønnhetsbehandling på kjøpet. Helt gratis. Husk bare på solfaktor 50 om huden din i ansiktet er ekstra sensitiv, eller om du skal på fjellet og kose deg i Påsken. Der er solstrålene ekstra nådeløse, så vær forsiktig. God tur 🙂 !

Svibelicious

Det er første søndag i advent, og jeg koser meg med å pynte litt til Jul. Min favorittblomst er kjøpt inn, The Svibel, og den må jeg ha i alle rom, kriker og kroker. Det skal dufte Svibel i hele huset. Ingen annen duft er mer Jul for meg enn den, og det er en av de vakreste duftene naturen noen gang har kommet opp med. I år putter jeg den i kopper og krukker jeg har funnet i bruktbutikker og på reiser.

Jeg synes det blir så fint, og utrolig nok vårlig, i desember med grønne skudd som popper opp både her og der. Det mest spennende er å se hvilken farge det er på blomstene, for jeg har ingen anelse. Så kan jeg bruke adventstida til å glede meg til både duften og blomsten. For hver dag som går skjer det en liten endring. En alternativ adventskalender om du vil.

Dagens Blomster

Det er så vidunderlig å gå en tur en tidlig lørdag morgen. Det er stille, bare vinden roter litt i tretoppene. Palmene rasler med bladene sine, som lyden av bastskjørt når de svinger seg i dansen. En liten fugl kvitrer, og blomstene pynter opp gatene i en sommer på hell. Havet ligger blankt og rolig, bare måkene lager ringer på overflaten. Selv de holder nebbet lukket. Det kan se ut som de smiler. De har vennlige øyne, og stranden helt for seg selv. Luften er klar og kald nå, men om litt blir den mykere og varmere. Duften av kaffe, te, frokost og sigarettrøyk når nesetippen, og snart finner frukt og ferske wienerbrød veien til tallerkenen min. Dagens aviser leses på et språk jeg ikke forstår, men det tynne papiret knitrer så fint i den store salen jeg sitter i nå.