Ta beina fatt

Snøen smelter og sola skinner. Det lukter så utrolig godt av vår ute nå. Siden jeg har dilla på frisk luft, er det bare å komme seg ut. Noe av det aller beste som finnes å gjøre, er å gå langt og med en god rytme i kroppen. Det har jeg nettopp gjort, og følelsen man har i kroppen etterpå er helt fantastisk. Selvsagt intet nytt under solen, men likevel viktig å gjenta. Menneskekroppen er laget for bevegelse, og lungene trenger en god rens hele året. Det blir fort til at man er for mye inne om vinteren, og det er ikke bra. De aller fleste jeg snakker med som spør meg om jeg trener om dagen, blir så positive og istemmer enig med meg når jeg kan bekrefte at jo, jeg går mye og langt og trekker inn så mye luft lungene mine klarer å håndtere. Alle jeg snakker med om dette her sier at det er noe av det mest riktige man kan bedrive av fysisk aktivitet, og at det også er «bra for huet!». Det finnes altså svært få ting der ute som er «bedre for huet» enn å gå seg en tur. Jeg liker best å gå i skogen, men det er også fint å gå i byen en stille søndag morgen. Særlig nå som våren er i farta og fuglene plystrer så vakkert rundt hvert gatehjørne. Halden er velsignet med en mengde lange, seige og tøffe oppoverbakker, og de benytter jeg meg flittig av. Dessuten er det supert for beina og særlig for knærne å gå mye i oppoverbakker når man ellers går mye på asfalt i byen, eller over flate og harde gulv til hverdags. Supergodt fottøy kreves uansett, men ellers kan man kle seg som man føler for etter hva slags type gåtur man legger opp til. En annen fordel ved å gå er at det er så velsignet lettvint. Det er bare å ta på seg skoa og gå ut døra. For min egen del må jeg være nøye med å tøye godt ut etterpå, men ellers tar det ikke lenger tid enn en effektiv klokketime. Hele kroppen er med når man går, og det er en flott aktivitet for ryggen og magen. En annen bonus er at man også blir velsignet med et klart blikk og søte roser i kinnene 😉 ! Så får man faktisk en aldri så liten skjønnhetsbehandling på kjøpet. Helt gratis. Husk bare på solfaktor 50 om huden din i ansiktet er ekstra sensitiv, eller om du skal på fjellet og kose deg i Påsken. Der er solstrålene ekstra nådeløse, så vær forsiktig. God tur 🙂 !

Svibelicious

Det er første søndag i advent, og jeg koser meg med å pynte litt til Jul. Min favorittblomst er kjøpt inn, The Svibel, og den må jeg ha i alle rom, kriker og kroker. Det skal dufte Svibel i hele huset. Ingen annen duft er mer Jul for meg enn den, og det er en av de vakreste duftene naturen noen gang har kommet opp med. I år putter jeg den i kopper og krukker jeg har funnet i bruktbutikker og på reiser.

Jeg synes det blir så fint, og utrolig nok vårlig, i desember med grønne skudd som popper opp både her og der. Det mest spennende er å se hvilken farge det er på blomstene, for jeg har ingen anelse. Så kan jeg bruke adventstida til å glede meg til både duften og blomsten. For hver dag som går skjer det en liten endring. En alternativ adventskalender om du vil.

Dagens Blomster

Det er så vidunderlig å gå en tur en tidlig lørdag morgen. Det er stille, bare vinden roter litt i tretoppene. Palmene rasler med bladene sine, som lyden av bastskjørt når de svinger seg i dansen. En liten fugl kvitrer, og blomstene pynter opp gatene i en sommer på hell. Havet ligger blankt og rolig, bare måkene lager ringer på overflaten. Selv de holder nebbet lukket. Det kan se ut som de smiler. De har vennlige øyne, og stranden helt for seg selv. Luften er klar og kald nå, men om litt blir den mykere og varmere. Duften av kaffe, te, frokost og sigarettrøyk når nesetippen, og snart finner frukt og ferske wienerbrød veien til tallerkenen min. Dagens aviser leses på et språk jeg ikke forstår, men det tynne papiret knitrer så fint i den store salen jeg sitter i nå. 

Velkommen Juni!

Mai er over for i år, og juni har plutselig dukket opp. Nå er det sommer på ordentlig. La oss håpe den blir varm og fin, og at regnet bare kommer nattestid. Duften av syrin varer noen uker til. Heldigvis. Nå skal jeg ut å trekke den inn i fulle drag, og plukke frem fra beautyboden En Passant. Den nydeligste tolkningen av hvit syrin jeg vet om. En klassiker i min bok.

Hvert eneste år lager jeg et lite innlegg til ære for syrinen, og det er selvsagt ikke uten grunn. Den er i en klasse for seg, og det er jo duften som gjør den så utrolig vakker og levende. Tenk så kjedelig det hadde vært ute nå uten dette kunstverket av en parfyme. Den fargelegger dagene, og får en til å smile. Jeg har sagt det før, og sier det igjen. Kom deg ut, og sniff den inn.

Godt Nytt År! 2017, Please Be Kind! 

Å, denne duften! Den vakreste av dem alle! Nå lukter det svibel i alle rom, det er den aller første dagen i et splitter nytt år og jeg sitter her og lurer på hva som venter oss i 2017. Det er godt vi ikke vet, men jeg håper og ønsker at det blir mindre brutalt enn 2016. 

Det er helt stille ute, ikke en lyd kan høres fra her jeg sitter. Det er fint. Vi trenger at ting stopper litt opp av og til. Godt Nytt År til dere alle sammen, og tusen takk for året som har gått. Måtte god helse, hell og lykke finne sin vei til hver og én. 

To Grønne Gleder

Svibel! Den aller fineste juleblomsten, med den aller vakreste duften. Som jeg gleder meg til å følge med på disse to! Hver dag blir de litt større, og hver dag er en dag litt nærmere en av naturens nydeligste parfymer. Dette paret kommer til å bli lyselilla, og duften kommer til å fylle hele huset ned ro, harmoni og glede. Finnes det noe bedre enn å komme inn døra og bli møtt av svibelduft allerede i vindfanget? Svibler lager smil i hjertet og ro i sjelen, og for meg blir det ingen Jul uten. 

Out & About part 4

I dag har det blitt en tur ut på landet, og det har vært en fantastisk opplevelse! Duftene her ute er en cocktail av grønn, saftig furu, varm jord, solhete åkre, ramsalt vind fra havet, frodige og tunge vinranker, gjødsel, tang og tare. Av og til er lukten nesten kvalmende, så sterk er den, men jeg synes den er vakker. Den er ekte, naturlig og herlig. Jeg forstår også hva det er «nesene» i den kvalitetsbevisste delen av parfymebransjen prøver å fange, tolke og gjenskape. Det er urolig mye duft rundt forbi! Frankrike er et vidunderlig land, og jeg forstår stoltheten deres. Her er mine få glimt fra en laaang gåtur:

  Dagens chat noir. En liten hunnkatt som tok det helt piano.
  Det dyrkes druer over store områder her. I horisonten skimtes Atlanterhavet, og vinden bærer med seg den karakteristiske, salte og litt emmene duften. Lyden av det enorme havet er også påfallende høy, men de som bor her er sikkert så vant til den at de ikke legger merke til den. 
  Saftige og solmodne druer! 
  Dette her var en artig gjeng. Veldig sosiale og trivelige. De kom løpende og klukkende bort for å hilse på. Jeg hade dessverre ikke noe mat til dem, men de led ingen nød. Dette her er frittgående høner, og de blir tatt godt vare på.