Dagens Duft

  En stille morgen startet 06.00 for meg i dag. Solskinn, blå himmel og sprudlende fuglekvitter slo inn gjennom vinduet, og jeg gikk ut. Duften av vår, kald morgenluft og duggvått gress lå tett som et teppe i luften, og la seg lett rundt nesetippen. Jeg trakk den inn, ble lykkelig i hver knokkel i kroppen og satte meg ned på en liten fjellknaus. Der fant blikket mitt et lilla, fløyelsmykt lite under i det våte gresset, og jeg ble så takknemlig for at jeg hadde våknet så tidlig. Så bare satt jeg der da, helt stille, og så på den lille blomsten mens fuglene sang, og solen stakk sine stråler ned i huden min. 

Små Blå Vårtegn

  Jeg har alltid vært glad i blått, og de aller fineste blåtonene finnes i naturen. Plutselig har disse små juvelene dukket opp langs husveggen, og jeg blir like overrasket hvert år. 
  Skillaene kommer også nå, og i min hage lyser de opp litt her og der. En fryd for øyet og lykke for nesen. Ta deg en sniff i et blått teppe så fort du får muligheten. Det finnes ikke maken. 

Dagens Duft

  I dag har det gått i ett fra 07.00 på morran, men jeg rakk heldigvis å legge merke til denne energibunten ute på gårdsplassen før jeg løp videre for å gripe dagen, som det så fint heter. Jeg grep derfor kameraet mitt på telefonen først, og tok et bilde av selveste Påskeliljen med stor P! Den aller første jeg har sett i år, og det på 1. april til og med. Det er ingen spøk det den forteller meg, og duften den har er sublim. Duften av vår. Selv etter en frostnatt klarer den å stå der så yndig og tander med vanndråper på, og jeg kastet beundrende blikk i dens retning mens jeg skrapet frontruta fri for is. 

The Smell Of Italian Coffee

  Urban Easter, urban coffee! Time to relax 🙂 ! Det er en stund siden jeg skrev om dufter nå, men her kommer en liten post om duften av nykvernet kaffe, tykk melk og vårsol. Det er noe eget med det å sitte stille og se på en annen hverdag enn sin egen. Lukten av kaffe, varm melk og ferske croissanter med sitronkrem inni finner nesetippen mens alle lydene av glade stemmer som snakker på et annet språk når øret. Det er bra å flykte litt. Selv om det ikke alltid er så langt man trenger å reise for å føle avstand. Det er høytid. Folk har litt fri, men det er en god del av oss som jobber også. Noe er stengt, noe er åpent. Folk trenger folk, og hverdagen lukter godt. Uansett om man jobber eller ikke. 

Oj! Vinter?! Dagens Duft!

  Av en eller annen merkelig grunn hadde jeg bestemt meg for at Kong Vinter ikke lenger eksisterte. At han hadde dratt til Syden, og så vidt sendte noen bittesmå kuldegrader hit når det passet ham, hadde gjort det slutt med Frøken Snø og fra og med for noen år tilbake hadde bestemt seg for å gi oss såkalte grønne vintre….Der tok jeg jo feil. For nå er det så mye vinter jeg ikke har sett på lenge, og jeg er nesten litt sjokkert her jeg sitter inne og ser på at det bare laver ned. Vakkert er det, nydelig dufter det, ingen tvil om det, og det lyser opp, lyddemper verden og pakker den inn i et fredelig, mykt  og hvitt melisslør. Har du luktet på vinteren før? Det er en fantastisk duft. Helt annerledes enn duften av vår, sommer og høst. Hadde jeg ikke vært så forkjøla skulle jeg gått meg en lang tur nå. Vinteren dufter kaldt, rent, blått og hvitt. Den dufter av frost og trær og vekster i dvale, av vann frosset til is. Av ro, fred og stillhet. Én av mine favorittdufter heter Vintervann, eller L’eau D’Hiver på fransk, og er en brilliant og genial tolkning av Kong Vinter på flaske. Dere vet; bare det at noen ville fange vinteren på flaske er en så flott tanke at kreatøren av den burde blitt tildelt en hederspris. Jeg skrev om den HER. 

DAGENS DUFT

  Jeg er stum av beundring. Høsten har sin helt egen duft, og nå etter noen dager med regn er den så vakker. Våt jord, klar luft og blå himmel sammen med varme fra solen gjør at den damper opp fra bakken og når nesetippen mens man går en tur. Det er en utrolig flott opplevelse. Duften av høst.
  Om du ikke allerede har vært ute, gå ut og trekk duften dypt inn gjennom nesen og langt ned i lungene 🙂 ! Man blir jo lykkelig av det. 

DAGENS DUFT

  Det er mange meninger om saltvann og ferskvann, og hvorfor det ene foretrekkes framfor det andre. Uansett er det smak og behag, og hver sin lyst. For meg er det saltvann som gjelder. Jeg er nesten vokst opp langs svenskekysten, der hver sommer ble tilbrakt på solvarme svaberg og der duften av det salte havet gjorde at man nesten glemte at man ikke var så langt hjemmefra. Nå befinner jeg meg riktig nok et godt stykke fra hjemlandet mitt, men duften av det ramsalte havet nå tidlig på formiddagen er himmelsk. Jeg elsker den duften, og jeg synes det er gøy at den tar meg med rett tilbake til Sverige selv om jeg er i Frankrike. Det er det som er så fascinerende med dufter, enten de er helt naturlige eller framstilt kunstig. Salt sjø og salt vann kan nesten lukte litt rått og emment. Det lukter av liv, men minner også om død. Blandet med duften av solkrem, rene håndklær, glovarm sand, svette, myk vind og stedets vegetasjon blir dette egentlig en fantastisk vakker duft der det salte dominerer i nesen etterfulgt av notene fra alt dette andre. Jeg skal passe på å trekke den inn så mye jeg kan, for duften av salt, salt hav varer ikke evig. 

STORE GLEDER PÅ SMÅ FLASKER

  I min toalettmappe har jeg en liten sidelomme, og i den oppbevarer jeg et utvalg av gode, franske og vakre dufter. Disse er supre å ha med på reise. For det første fordi jeg kan ha med flere, og for det andre fordi jeg slipper å ha med meg flakonger i full størrelse. Det betyr at jeg kan variere, og det må jeg. Jeg er ikke typen som klarer å bruke den samme duften over lengre tid. Jeg bruker parfymer etter dagsform og humør, hva jeg skal ha på meg, hvor jeg skal og hva slags vær det er. Derfor har jeg alltid tatt vare på disse små flaskene, slik at jeg kan ta med meg ulike dufter etter hvor jeg skal reise. Her er et lite utvalg av de jeg har med meg i skrivende stund, de fleste er fra Frederic Malle, som jeg er veldig fan av 🙂 Noir Epices, Une Rose, Carnal Flower, Le Parfum De Therese og En Passant. Jeg har også brukt to fra Kilian i det siste; Liaisons Dangereuses og Flower Of Immortality. 

  Jeg synes det er noe helt eget å bruke franske dufter when in France. Det går liksom ikke an å bruke noe annet her, for er det noe de er utrolige gode på så er det jo nettopp dufter og skjønnhet. Denne her er en av favorittene mine, og den er nesten tom nå. Angeliques Sous La Pluie er utrolig vakker. Den er laget av Jean-Claude Ellena, og han er en mester i elegant og stille minimalisme. Flere av mine favoritter fra Frederic Malle er det han som har laget. Selve duften er en vakker tolkning av angelicablomsten etter regnet. Den dufter nydelig av lett krydder, rosa pepper, musk, angelicarøtter, koriander og juniperbær. Jeg kjenner også bittelitt jordtoner, blyantspiss og tonicnyanser. Duften er ren velvære på flaske, og man føler seg så fin når man har den på. Holdbarheten er fantastisk, og i løpet av hele dagen kan man kjenne små sviff besøke nesen og spre glede langt inn i sjelen. 

EN GOD GAMMEL KLASSIKER

  Jeg liker aller best sukker-og saltskrubber. De gjør rett og slett den ytterst beste jobben på huden med å fjerne døde hudceller, men denne her er et godt alternativ hvis du har det travelt. Det er enkelt forklart en dusjsåpe med mikropartikler og E-vitamin perler i seg. Den skrubber lett og greit, og gjør huden på kroppen myk i en fei. Salt-og sukkerskrubber krever litt mer tid av deg i dusjen, men til gjengjeld får du også en mye finere hud. Nivea sin Créme Peeling bruker jeg som en helt vanlig dusjgelé de dagene jeg ikke har så god tid. Jeg fikk øye på den hos Vita, og nostalgikeren i meg fikk viljen sin. Det er sikkert flere år siden jeg har brukt den, men det er gøy å komme tilbake til gode gamle favoritter nå og da. Det følger alltid så mange fine, og ofte morsomme minner med dem. Bare duften av dette produktet gir en herlig opplevelse i seg selv, og får tankene til å løpe over åser og fjell.

THE PURPLE GEM

  Dere som har fulgt meg en stund vet at jeg har skrevet om denne duften før. Inspirert av den dyprøde roseduften i forrige innlegg, løp jeg sporentreks til beautyboden og plukket opp Stella edp. En aldeles nydelig roseduft, en klassiker og av den typen du aldri blir lei. Min har jeg hatt i mange år nå, men oppbevart mørkt og kjølig mellom slagene er den fremdeles helt fantastisk. Nesten bedre enn noen gang vil jeg si. Den ametystfargede flakongen er også vakker, men det er selvsagt innholdet som teller. Stella er den aller første duften Stella McCartney begynte med, og jeg mener den er den beste av alle de andre parfymene lansert senere i hennes navn. Høyst sannsynlig art by accident, et blinkskudd så bra kvalitetsmessig at det har vært med en smule sjokkert vantro jeg har snust på de senere lanseringene hennes, som mildt sagt, stinker. Stella derimot er like vakker som den ser ut. En aldeles fabelaktig vakker roseduft, og et must i samlingen til deg som er glad i duften av solvarme, store sjokkrosa nyperoser fulle av sultne humler. Pur glede på flaske, og en perfekt duft for årstiden.