Dagens Duft

  Sommerregn, treverk, grønne trær og planter. Våt gressplen, våt asfalt, våt takstein. Det dufter nydelig. Naturen er tørst, og den drikker begjærlig. Store, saftige blader og markblomster får seg noen lusinger fra oven nå, men de bøyer av og spretter opp igjen. Luften lukter tungt av juli. Så friskt og sprudlende. Sommer på norsk. 

Dagens Duft

  Det er like spektakulært hvert eneste år, og jeg er glad og lettet for at jeg rakk hjem til årets syrinblomstring. Denne duften er så vakker at det nesten er umulig for meg å beskrive helt presist hvor fin jeg synes den er, men dere som har fulgt meg en stund vet jo at jeg mener duften av syrin er helt i toppsjiktet av hva naturen har å by på. Dessuten passer jeg på å nevne den hvert bidige år, for jeg vil jo så gjerne at alle som én skal bli lykkelige og harmoniske mennesker av å lukte på syriner. Hehe! De er her nå en kort stund før de forsvinner, så nyt dem mens du kan. 
  Verden er sikkert full av fine tolkninger på flaske, men min favoritt er En Passant fra Frédéric Malle. Jeg henter den ut fra beautyboden hvert eneste år på denne tiden, og bruker den nesten helt ut november. Parfymen er en så vakkert laget tolkning av Syrin at den tar deg med seg til et vårens univers på et blunk. Og det aller beste med den er at jeg kan kose meg med duften av Syrin lenge etter at naturen har tatt den fra meg for i år. Så ekte er den, og jeg er like takknemlig for at Olivia Giacobetti har skapt den som jeg er for at Bob Dylan har skapt så flotte sanger. 

Dagens Duft

  En stille morgen startet 06.00 for meg i dag. Solskinn, blå himmel og sprudlende fuglekvitter slo inn gjennom vinduet, og jeg gikk ut. Duften av vår, kald morgenluft og duggvått gress lå tett som et teppe i luften, og la seg lett rundt nesetippen. Jeg trakk den inn, ble lykkelig i hver knokkel i kroppen og satte meg ned på en liten fjellknaus. Der fant blikket mitt et lilla, fløyelsmykt lite under i det våte gresset, og jeg ble så takknemlig for at jeg hadde våknet så tidlig. Så bare satt jeg der da, helt stille, og så på den lille blomsten mens fuglene sang, og solen stakk sine stråler ned i huden min. 

Små Blå Vårtegn

  Jeg har alltid vært glad i blått, og de aller fineste blåtonene finnes i naturen. Plutselig har disse små juvelene dukket opp langs husveggen, og jeg blir like overrasket hvert år. 
  Skillaene kommer også nå, og i min hage lyser de opp litt her og der. En fryd for øyet og lykke for nesen. Ta deg en sniff i et blått teppe så fort du får muligheten. Det finnes ikke maken. 

Dagens Duft

  I dag har det gått i ett fra 07.00 på morran, men jeg rakk heldigvis å legge merke til denne energibunten ute på gårdsplassen før jeg løp videre for å gripe dagen, som det så fint heter. Jeg grep derfor kameraet mitt på telefonen først, og tok et bilde av selveste Påskeliljen med stor P! Den aller første jeg har sett i år, og det på 1. april til og med. Det er ingen spøk det den forteller meg, og duften den har er sublim. Duften av vår. Selv etter en frostnatt klarer den å stå der så yndig og tander med vanndråper på, og jeg kastet beundrende blikk i dens retning mens jeg skrapet frontruta fri for is. 

The Smell Of Italian Coffee

  Urban Easter, urban coffee! Time to relax 🙂 ! Det er en stund siden jeg skrev om dufter nå, men her kommer en liten post om duften av nykvernet kaffe, tykk melk og vårsol. Det er noe eget med det å sitte stille og se på en annen hverdag enn sin egen. Lukten av kaffe, varm melk og ferske croissanter med sitronkrem inni finner nesetippen mens alle lydene av glade stemmer som snakker på et annet språk når øret. Det er bra å flykte litt. Selv om det ikke alltid er så langt man trenger å reise for å føle avstand. Det er høytid. Folk har litt fri, men det er en god del av oss som jobber også. Noe er stengt, noe er åpent. Folk trenger folk, og hverdagen lukter godt. Uansett om man jobber eller ikke. 

Oj! Vinter?! Dagens Duft!

  Av en eller annen merkelig grunn hadde jeg bestemt meg for at Kong Vinter ikke lenger eksisterte. At han hadde dratt til Syden, og så vidt sendte noen bittesmå kuldegrader hit når det passet ham, hadde gjort det slutt med Frøken Snø og fra og med for noen år tilbake hadde bestemt seg for å gi oss såkalte grønne vintre….Der tok jeg jo feil. For nå er det så mye vinter jeg ikke har sett på lenge, og jeg er nesten litt sjokkert her jeg sitter inne og ser på at det bare laver ned. Vakkert er det, nydelig dufter det, ingen tvil om det, og det lyser opp, lyddemper verden og pakker den inn i et fredelig, mykt  og hvitt melisslør. Har du luktet på vinteren før? Det er en fantastisk duft. Helt annerledes enn duften av vår, sommer og høst. Hadde jeg ikke vært så forkjøla skulle jeg gått meg en lang tur nå. Vinteren dufter kaldt, rent, blått og hvitt. Den dufter av frost og trær og vekster i dvale, av vann frosset til is. Av ro, fred og stillhet. Én av mine favorittdufter heter Vintervann, eller L’eau D’Hiver på fransk, og er en brilliant og genial tolkning av Kong Vinter på flaske. Dere vet; bare det at noen ville fange vinteren på flaske er en så flott tanke at kreatøren av den burde blitt tildelt en hederspris. Jeg skrev om den HER. 

DAGENS DUFT

  Jeg er stum av beundring. Høsten har sin helt egen duft, og nå etter noen dager med regn er den så vakker. Våt jord, klar luft og blå himmel sammen med varme fra solen gjør at den damper opp fra bakken og når nesetippen mens man går en tur. Det er en utrolig flott opplevelse. Duften av høst.
  Om du ikke allerede har vært ute, gå ut og trekk duften dypt inn gjennom nesen og langt ned i lungene 🙂 ! Man blir jo lykkelig av det. 

DAGENS DUFT

  Det er mange meninger om saltvann og ferskvann, og hvorfor det ene foretrekkes framfor det andre. Uansett er det smak og behag, og hver sin lyst. For meg er det saltvann som gjelder. Jeg er nesten vokst opp langs svenskekysten, der hver sommer ble tilbrakt på solvarme svaberg og der duften av det salte havet gjorde at man nesten glemte at man ikke var så langt hjemmefra. Nå befinner jeg meg riktig nok et godt stykke fra hjemlandet mitt, men duften av det ramsalte havet nå tidlig på formiddagen er himmelsk. Jeg elsker den duften, og jeg synes det er gøy at den tar meg med rett tilbake til Sverige selv om jeg er i Frankrike. Det er det som er så fascinerende med dufter, enten de er helt naturlige eller framstilt kunstig. Salt sjø og salt vann kan nesten lukte litt rått og emment. Det lukter av liv, men minner også om død. Blandet med duften av solkrem, rene håndklær, glovarm sand, svette, myk vind og stedets vegetasjon blir dette egentlig en fantastisk vakker duft der det salte dominerer i nesen etterfulgt av notene fra alt dette andre. Jeg skal passe på å trekke den inn så mye jeg kan, for duften av salt, salt hav varer ikke evig.