Fra small til large på 1 time

Så hadde det seg sånn at jeg trengte ytterjakke. Den jeg har hatt i årevis har sunget på siste verset så lenge at det har vært flaut for mine medmennesker å vise seg offentlig sammen med meg iført den aktuelle jakka, eller parkasen om du vil. Jeg har det med å bruke noen favorittplagg så til de grader sønder og sammen at jeg fortrenger at de til slutt må kastes, og erstattes av noe såkalt nytt og bedre. Problemet ligger jo i at klær blir mykere, finere og kulere etterhvert som de brukes, men akk, nå var det altså kroken på døra for min kjære parkas, og jeg måtte ut i felten og skaffe meg en ny eller to. To for å slippe å måtte ut i felten igjen på så lenge som mulig.

En parkas er noe enhver garderobe bør inneholde. Den er en klassiker, og går til absolutt alt. I årenes løp har jeg sett en hel haug flotte varianter, men har jeg giddet å kjøpe dem? Nei, det har jeg ikke. Jeg har tenkt at verden er full av fine parkaser, og at det sikkert er en fin en der ute og venter på meg når jeg dessverre trenger en ny. To nye. Dét var det. Jeg hadde rett, men jeg angret på at jeg ikke hadde et par hengende i skapet nå som jeg virkelig måtte ha ny ytterjakke. Da hadde jeg sluppet å tråle butikker for å lete. Det hadde spart meg for mye tid og undring. Tid fordi tingene må prøves, og undring fordi størrelser ofte er helt på jordet. Nå skal det sies at jeg ikke er en netthandler, gidder ikke sitte hjemme og klikke hjem klær jeg ikke får prøvd før jeg betaler. Jeg er av den gamle skolen. Jeg liker butikker med mennesker i. Lys og varme. Dessuten er jeg utålmodig. Når det er noe jeg vet jeg må ha, vil jeg aller helst at det skal åpenbare seg rett foran snuta mi med én gang jeg går inn i butikken, og da helst i den modellen jeg så der for ca. 3 år siden. Ja, jeg vet at det ikke er mulig. Nei, jeg tror ikke på Julenissen. Derfor liker jeg ikke å handle på nett. Jeg liker ikke å vente på parkasen, for å si det sånn. Jeg finner den på dagen fordi jeg må. Basta bom.

Jeg var superheldig! Jeg fikk øye på en pen en i en butikkjede jeg sjelden frekventerer, men som jeg for mange år siden kjøpte en tynnere, mer vårlig, parkas hos. Jeg var kjapp med å finne meg str. M og L. Regnet med at jeg måtte ta i litt siden dette med størrelser har gått helt av skaftet de siste årene. I mitt skap henger det mest i str. L fordi S og M ofte er for lite, for trangt og for kort. Hvilket er absurd. Jeg fikk sjokk, men ble glad da str. M var altfor stor. Ikke i min villeste fantasi hadde jeg regnet med dette. » Hæ? «, sa jeg høyt til meg selv i prøverommet. For første gang på maaange år skulle jeg altså handle et plagg i en størrelse som var riktig for meg. Underlige greier. Jeg ble glad på kleskjedens vegne, og tenkte at nå var det noen her som hadde slått i bordet for en hel generasjon unge jenter og gutter, som er helt fantastiske akkurat som de er, men som av dette kaoset av størrelsesidioti tror det er dem det er noe galt med. Hvilket det ikke er. Jeg sjanglet lykkelig ut av prøverommet, og kunne ikke tro at jeg hadde funnet en nydelig parkas med perfekt grønn farge og sjokkrosa innerfór i rett størrelse. Den hadde også hette, og alle som kjenner meg vet at jeg er helt avhengig av hette på ytterjakker. Her var det rett og slett en butikk hvor small er small, medium er medium og large er large. Hurra! Da var én parkas på plass. Nå gjaldt det å finne den andre, og da helst i en annen farge enn grønn. Jeg hadde lenge ønsket meg en i svart. Ut på jakt.

Jeg var superheldig! I den neste butikkjeden fikk jeg øye på en svart parkas som jeg synes var veldig fin. Jeg plukket med meg str. S og M inn i prøverommet, dum som jeg var blitt av forelskelse etter den oppløftende opplevelsen fra forrige butikkjede. Ingen passet. Det var ikke mulig å lukke glidelåsen, langt mindre ha en tykk genser inni om det mot formodning skulle dukke opp en kuldegrad eller to om noen uker. Jeg måtte le. «Nå er jeg tilbake i virkeligheten,» tenkte jeg. «Jeg finner meg én i str. L». Som sagt, så gjort. Hurra! Den satt som et skudd! Den passet like fint til meg som den jeg allerede hadde kjøpt i str. S. Jakkene er ca. like store, men merket helt forskjellig. Er det meg det er noe galt med? Nei. Var det sånn at jeg plutselig hadde blitt mye større fra den ene butikken til den andre? Nei. Var det sånn at jeg plutselig hadde blitt mye mindre fra den ene butikken til den andre? Nei. Skal jeg gi meg selv komplekser, og det som verre er, på grunn av dette? Nei. Skal jeg gi blanke faen i størrelser på generelt grunnlag, og bare finne meg et plagg som passer? Ja, det skal jeg.

Haidressers Bliss

Puh!! Frisør + 17. mai = traaaaavle dager. Hipp, hipp!! Brått ble det søndag, og det er utrolig hvor unna det har gått de siste dagene. En stor takk til hver eneste én av dere herlige mennesker som klipper dere hos oss 🙂 ! Vi digger dere, flotte kundene våre. Enten du har vært hos oss i alle år, nettopp har møtt oss eller bare kommet innom i forbifarten. Nå er det bare to dager igjen til vi feirer nasjonaldagen vår på verdens vakreste vis, så jeg har brukt søndagen på synging, trening og tøying for å bygge kroppen godt opp til innspurten. Mandag og tirsdag, vi er klare for enda mer klipping av unge, gamle, elever, foreldre, lærere, kvinner og menn, barn, konfirmanter og alt annet som kommer vår vei. Bortsett fra pelsdyr, da. Dét kan dere få gjort hos naboen vår i dyrebutikken. Når du klipper deg hos oss, kan hunden få frisert seg fjong hos Tropehagen Zoo vegg i vegg. Fantastisk! Tilbake til søndagens fred og ro. I morra er det på’n igjen, og jeg gleder meg som en unge 🙂 ! 

Grønne Glitrende Mai

Jeg var ikke store sneipen da mamma lærte meg betydningen av ordene «museører på bjørka.» Hvert år siden har dette uttrykket stått for pur glede, og et av årets største høydepunkter, for meg. Nå er de her, utallige lysegrønne museører, på alle busker og trær, og jeg blir så lykkelig av det. 

Denne helt spesielt vakre fargen er her bare en liten stund, før den går over i en mørkere tone, men all den tid lyset skinner gjennom de bittesmå bladene nå, proppfulle av irrgrønt liv, skal jeg se den for alt hva den er verdt. 

This Is My Favourite!

Jeg har vært så heldig å få en presang 🙂 ! En vakker, håndlaget krukke til å ha påskegodis oppi. Mitt eget lille påskeegg! Er den ikke bare helt utrolig nusselig? Jeg elsker den. Den er laget av ett av de fineste menneskene jeg kjenner, som har en stor plass i hjertet mitt. Tusen, tusen takk. Nå er det jo en liten stund til Påske, men jeg vil ha krukka mi framme hele tiden, og ikke gjemme den bort så jeg ikke kan se den. Derfor vil jeg bruke den året rundt til å ha litt annet «godteri» oppi også. Den er superfin til å oppbevare alt man synes er vakkert i. I den kan jeg ha alt fra sminkekoster og neglelakker til smykker og dufter, men aller mest er den til påskegodter, og jeg gleder meg veldig til Påske nå, kjenner jeg. Mye mer enn før.


Det som gjør at denne krukken betyr ekstra mye for meg, i tillegg til at den er håndlaget av verdens beste, med signatur under og det hele, er at den er produsert i en bedrift som heter GREP. Preg er arbeidsinkluderingsbedriften Greps merkevare, og jeg er fan. Preg gir mennesker muligheten til å yte sitt beste 🙂 ! Gå inn på www.grepgrenland.no hvis du vil vite mer om dette fantastiske konseptet, og se nydelige bilder fra @preginterior på Instagram HER. Ta turen innom Grep sin helt egne kafé om du er i Skien. Den ligger midt i sentrum. Anbefales. Enjoy! Det er helg, det er fredag og det er herlig! 

Freeeedaaaag! Oh, bliss! 

Er det ikke herlig hvordan denne fredagen dukker opp stup i kvarten? I skrivende stund skinner solen, fuglene kvitrer og en og annen gul krokus kikker opp fra jorda. Jeg starter dagen med kruttsterk kaffe i en vakker kopp, og masse inspirasjon fra nydelige fotografier i danske Elle Decoration. Det er lykke, det. God helg 🙂 .

Hey! 

Det er herlig med gode mennesker i livet sitt. Det er ingen selvfølge, og det er viktig å ta godt vare på dem man er så heldig å ha. Selv har jeg av og til litt dårlig samvittighet fordi tida ikke alltid strekker til, og jeg kan alltid bli flinkere til å bruke tid på venninnene mine. Det går som regel i jobb, jobb, jobb. Nå skal det sies at jeg elsker å jobbe med både det ene og det andre, så jeg klager ikke, men når vi først får til å treffes er det stor stas. Da blir det ofte rosa bobler, latter og ærlige samtaler som jeg lever lenge på i ettertid. Det er få ting som gir mer påfyll, energi og inspirasjon enn samværet med bra folk. I dag er det 8. mars, så dette innlegget er til alle de bra damene jeg har i livet mitt. Jeg skal ikke nevne navn, for dere vet hvem dere er. Alle jeg kjenner er med her: Store og små, unge og godt voksne, slekt, venner, kolleger og forretningsforbindelser. Takk for at dere finnes, og er en del av mitt liv. Dere skal vite at jeg setter stor pris på hver eneste én av dere, og jeg håper jeg bidrar bittelitt positivt i deres liv også. Jeg gjør så godt jeg kan, selv om det sikkert ikke alltid er bra nok. Hehe. Jeg digger dere! Gratulerer med dagen 🙂 ! 

Godt Nytt År! 2017, Please Be Kind! 

Å, denne duften! Den vakreste av dem alle! Nå lukter det svibel i alle rom, det er den aller første dagen i et splitter nytt år og jeg sitter her og lurer på hva som venter oss i 2017. Det er godt vi ikke vet, men jeg håper og ønsker at det blir mindre brutalt enn 2016. 

Det er helt stille ute, ikke en lyd kan høres fra her jeg sitter. Det er fint. Vi trenger at ting stopper litt opp av og til. Godt Nytt År til dere alle sammen, og tusen takk for året som har gått. Måtte god helse, hell og lykke finne sin vei til hver og én. 

Velkommen til november!

November er en måned mange mener er litt trøttsom. En slags ikke-måned. Jeg har egentlig aldri tenkt så mye over hva jeg selv mener om november, men akkurat nå liker jeg den utrolig godt! Merkelige greier. Av en eller annen grunn har jeg litt julestemning, og det er jo bare trivelig. Dessuten er det flere jeg kjenner som har bursdag i november, og butikkene har satt i gang med julepyntingen i stor stil. Jeg liker det. Jeg synes ikke det er for tidlig heller. Jeg blir glad av å se de vakre trærne, lysene og julepynten. Og finnes det noe herligere enn å se adventsstaker i alle hus og hjem i mørketida? Det blir litt mindre stress av å glede seg over det nå, for snart er det over, og 2017 er faktisk like rundt hjørnet. Så da tenker jeg at man like gjerne kan nyte glitter, glimmer, blinking og marsipan så godt det går akkurat fra nå, og strake veien til julaften. Så går det kanskje ikke så veldig fort til neste år. November, du er ikke så ille som folk skal ha det til. Du setter tida vår litt i pausemodus, og det er deilig.