Gårsdagens Hyss

Håkon & meg. Vi har altså begått en duett. På 2. pinsedag. I Oslo. Vi holdt ikke hviledagen hellig. Jeg er vidunderlig begeistret for Håkon, som dere lett kan se av bildene her, har jo ikke på meg blomstrete bluse for ingenting. Omar var tilstede, og Lee og Runa. Vi spiste store mengder vafler, som Runa hadde stekt til oss. De var veldig gode. Vi spiste opp et helt fat med vafler, faktisk. Alle mann. Man blir sulten av å synge, og glad for vafler. Jeg elsker vafler.

Foto: Geir Sundstøl // Studio Intim

Appelsin på Glass

Det er sommer, det er sol og det er Aperol 🙂 . Når det kommer til drinker, er jeg ganske god. Tror jeg har det etter min Rock’n Roll far, som i tillegg til å synge flott, også er en meget habil drinkmixer. Han har lært meg at det er en kunst å blande gode drinker, og det er det virkelig. De skal være balanserte, elegante og ha et snev av klassisk sus og dus, synes jeg. De skal være forfriskende, gjerne ha en historie og være laget på gode råvarer. Det er her, som med det meste annet her i livet, man får til best om man gjør seg bittelitt flid, og blander med kjærlighet. Drinker skal nytes. Det er ikke meningen man skal bli full, og alkoholen skal ikke være dominerende. Poenget med å kose seg med en god drink, er selve ritualet, og jeg tenker alltid på ritualet det er å sette på en vinylplate, når jeg blander en drink. Man lager den, blander den og setter seg rolig ned og koser seg. Å høre på vinylplater er det samme: man finner frem platen, tar den ut av coveret, tørker forsiktig av den, legger den på platespilleren og setter stiften varsomt ned, koser seg og lytter. Så kjenner man en fin varme i kroppen, likt for både drink og musikk? Men som drikk, som jeg skriver i vei om her, er Aperol Spritz uovertruffen. Aperol er italiensk hetvin, og man blir «het» av hetvin. Jeg aner ikke om man blir like het som en såkalt «hot Italian», men er du frøsen blir du varm. For å si det sånn. Kan man si det? Ja. En god drink varmer på en god måte. Man blir glad. Det er også meningen. Nå skal det sies at jeg drikker drinker svært sjelden, men jeg har en interesse for dem, og studerer alltid drinkmenyen i en bar med fornøyelighet. Cocktails og drinker servert i vakre glass er artig å smake på, og en fryd for øyet. Helt motsatt selvsagt, om man er skikkelig uheldig og kommer over en grusomt blandet drink, men jeg har heldigvis ikke opplevd så mye av den slags. Jeg har valgt mine barer med omhu ute på reise. Gode barer har gjerne dyktige bartendere, og da er drinken din i gode hender. Du vet når du er på et bra sted. Det handler sjelden om hva som er hipt, kult og trendy. Det handler mer om stemning og atmosfære. Faglig stolthet. Jeg er ikke voldsomt bereist, men jeg har en tendens til å styres av nysgjerrighet når jeg skal finne ut av noe jeg i utgangspunktet ikke har peiling på, og da dukker det ofte opp skatter. Én av de er baren Boadas i Barcelona. Vi ble tipset om den av en felles venn, og tok turen dit. Så spennende det var å være der inne i den lune atmosfæren og nyte en altså verdens beste Gin & Tonic. Ikke vet jeg hva bartenderen gjorde for at den skulle bli så god, men det er den aller friskeste av slaget jeg har smakt i mitt liv. For en drinkopplevelse. Så enkelt, så få ingredienser, men likevel på et nivå helt utenom det vanlige, og uten lime. Drinker er gøy, og har ofte morsomme navn. Mange har blitt funnet opp av kreative sjeler med god humor og god fantasi. Hva med en Eplekjekkas på den herlige puben Siste Reis i Halden? Laget med fersk eplemost fra Svinesundshagen, kanel og «krutt»? Denne drinken er for deg som er glad i varm eplekake med vaniljeis. Helt fantastisk.

Aperol Spritz er en annen favoritt hos meg. Om du er glad i appelsin og prosecco, vil du like denne. Det finnes litt forskjellige oppskrifter der ute, så finn din egen vei, men jeg liker å bruke klassisk Aperol, så tørr prosecco jeg får tak i, glasset helt fullt med isbiter og sitronskiver oppi. Så topper jeg med frisk Bris uten smak. Det går også helt fint å droppe vann med kullsyre, for det blir mye vann i drinken med alle isbitene, og boblene sørger proseccoen for, men det er en smakssak. Det er mest vanlig å bruke appelsinskiver, men jeg liker å fremheve bitterstoffene i drinken mer enn det søte, derfor slår jeg et slag for sitronen, siden Aperol er ganske søtt i seg selv. Jeg liker ikke søte drikker, og fordrar ikke brus, så det gjelder å holde tunga rett i munnen når jeg skal velge drinker, eller lage dem for den sakens skyld. Derfor liker jeg også å ha sitron eller slangeagurk i en Gin & Tonic. Ikke lime. Lime er for søtt for meg. Igjen, en smakssak. Bland som det passer deg best. Cheers 😉 !

The Carrot Special

Av og til hoper det seg opp ferske grønnsaker i kjøleskapet. Det er fort gjort at de kastes, fordi jeg rett og slett er flinkere til å kjøpe dem enn til å spise dem. Det gir liksom en god glede i kroppen å boltre seg i frukt-og grøntavdelingen, og man føler seg ekstra sunn og lur fordi man tar så utrolig gode valg for seg selv, der man går i sirkel rundt blomkål, brokkoli og rotgrønnsaker. Så ender man opp med vogna full av fine ting, men tida flyr, og vipps så har de blitt dårlige og ubrukelige, og havner i posen for matavfall. Slik kommer de selvsagt til nytte på ett vis, men det er ikke gøy å kaste den maten man med de beste hensikter hadde tenkt til å spise, eller hadde store planer om lage en god suppe av. Så ikke nå lenger. Jeg bruker dem i smoothies! Hvis jeg nå ser at jeg likevel ikke kommer til å få brukt dem til det jeg hadde tenkt å bruke dem til da jeg kjøpte dem. Dessuten begrenser jeg mitt eget matsvinn.

Meet The Carrot Special. I denne herligheten har Jeg brukt 3 gulrøtter, sitron, ingefær, mandler, vann og litt appelsinjuice. Appelsin og gulrøtter passer fint sammen, og den ble faktisk veldig god! Gulrøtter kan så visst brukes til så mangt, ikke bare i gulrotkake. Som er noe av det aller beste jeg vet. Yummie! Dét får bli neste gang 🙂 !

Hvis du på toppen av det hele vil optimalisere opplevelsen din mens du lager deg din egen Carrot Special, kan du høre på en aldri så liten countrysang om gulrøtter HER! Håper det smaker 😉 .

The Pink Panther

Som den lille smoothienerden jeg er, hoppet jeg bokstavelig talt av glede da jeg oppdaget økologiske rødbetbåter i frysedisken her forleden 🙂 ! Jeg stod der med nesa godt nedi kurvene for spinat, grønne bønner og erter da en emballasje jeg ikke hadde sett der før, fanget oppmerksomheten min. «Jippijippijippi», hvisket jeg til meg selv. Jeg ville nødig skremme vettet av intetanende kunder om jeg ropte ut min glede så høyt jeg egentlig følte for. Med et smil om munnen forgudet jeg frysedisken mer enn noen gang før, om mulig, og sendte med det samme takknemlige tanker til den eller dem som hadde satt i gang en slik glitrende produksjon. Frosne, økologiske rødbeter. Sukk. Jeg fikk straks en følelse av at noe fra oven hadde skjenket meg en gave jeg hadde ønsket meg veldig lenge, men ikke hadde trodd ville komme min vei på evigheter. Jeg plukket med meg noen poser, og gikk lykkelig til kassadamen for å betale. Jeg gledet meg til å finne på noe artig med rødbeter. Så her er den altså, min nylig komponerte smoothie jeg har gitt navnet The Pink Panther. For den er helt rosa, for å si det sånn. Veldig rosa. Den mest rosa smoothien jeg har sett i mitt liv. Og siden jeg aldri har vokst fra rosa i alle dens variasjoner, bortsett fra gammelrosa med gult i sammen med furupanel, ( Der må jeg melde pass. Beklager. Smak og behag. ), og ei heller kommer til å gjøre det, liker jeg denne smoothien enda mer. Den er rett og slett morsom å lage bare fordi den blir så knall rosa. Som alltid har jeg brukt sitron og ingefær, proteinkilden er en boks økologiske kikerter. Tilsett litt appelsinjuice og vann. Et par spiseskjeer av oljen Udo’s Choise gir tilførsel av omega-3 og -6. Alt er på slump og gefûhl. Om du liker søte drikker, er ikke denne her noe for deg, men liker du bittert, rødbeter og kikerter vil du elske den. Yummie! Skulle du trenge litt musikk til arbeidet, finner du en klassisk liten perle HER 😉 ! Jeg sier som selveste Wenche på TV2: Håper det vil smake!

Psst! Rødbeter er supersunt!

Når Støvsuging Blir Digg

Dette er historien om hvordan det å handle poser til støvsugeren ble en fest. Intet mindre.

Noe av det minst artige jeg vet om, er å gå tom for støvsugeposer. Det er ikke fordi jeg synes det er så himla gøy å støvsuge at jeg gjør det så fort jeg har et ledig minutt og derfor trenger dem veldig ofte, men fordi jeg må gå til anskaffelse av en ny rasjon SI 73+, som mine støvsugeposer så teknisk heter. Hva heter de du bruker forresten? Det hadde vært interessant å vite, og om du er fornøyd med dem? Det er faktisk viktig å kunne sin støvsugepose da det fort kan gå galt å ikke kunne det. Jeg er fornøyd med mine. For å si det sånn.

Å støvsuge er noe de aller fleste av oss har et forhold til. På godt og vondt. Jeg husker da min kjære mor satte i gang med støvsuging i mitt barndomshjem før soloppgang. Lyden av den sjokoladebrune Elektroluxen rev gjennom marg og bein, og bølgen av dårlig samvittighet kom skyllende over meg der jeg gjemte meg under dyna for å stenge den grusomme støyen ute til den beviselig var over. Jeg nektet å stå opp før hun var ferdig med støvsugingen. Hun hadde det med å sette i gang terrormaskinen før min bror og jeg hadde stått opp, så vi virkelig skulle ta hintet. Nå i ettertid forstår jeg selvsagt at hun ikke kunne vente i fire skuddår på at hennes to slabbedasker av noen tenåringer skulle våkne. Det gjelder å få det gjort, og det fort. Lørdag formiddag var liksom den perfekte tiden å gjøre rent på. Når skulle de ellers ha tid til det? Både min mor og min far sto på så det gjomet i veggene med støvsuging, vasking, rydding og gjerne gressklipping på toppen av det hele. Huset vibrerte som en motorbåt i vill fart på bøljan blå, og det gikk ikke an å sove videre. Den dårlige samvittigheten min kom selvsagt av at jeg 1. Ikke ville hjelpe til, og 2. At jeg selv virkelig måtte ta i et tak på rommet mitt med blant annet skikkelig rengjøring, rydding og selvsagt støvsuging, som jeg hadde utsatt i lange tider, og som min kjære mor hadde mast på meg om i ukesvis. Finnes det egentlig noe mer rotete enn tenåringer? Eller er det ikke sånn lenger? Kanskje vi bare var veldig rotete på 80- tallet? Er «generasjon perfekt» superdyktige på rengjøring av hus og annet som må holdes rent nå for tida? Eller er de aller best på å holde seg selv rene og pene? Som fjortis var jeg best på det siste. Som voksen nesten like god på begge deler. Der husarbeid kommer på en god nummer andre plass.

Fordelen ved å ha blitt oppdratt på denne fabuløse måten av en energisk mor og hjelpsom far, og en voldsomt høylytt, durende Elektrolux støvsuger av ypperste kvalitet, er selvsagt den at jeg som et relativt voksent menneske, jeg er meget skeptisk til å bli for voksen, det skal man passe seg for, er jo nettopp den at man ser verdien i å ha det rent og pent rundt seg i sitt eget hjem. Som en konsekvens av dét igjen går man derfor tidvis tom for SI 73+. Hvilket betyr at jeg av og til må utføre den lite glamorøse handlingen det er å gå til innkjøp av ja, du gjettet riktig; støvsugeposer. Jeg har en fast leverandør for sånne saker, og oppsøker med målrettede og bestemte skritt Euronics her i Halden, min fjonge by, som også er i behov av støvsuging nå om våren, men det er et helt annet kapittel jeg ikke skal rote meg opp i her. Jeg har mer enn nok med mitt eget støv.

Det er ikke sånn at jeg gleder meg til å handle støvsugeposer. Jeg har utsatt den oppgaven i lengste laget, for å være helt ærlig. Det har da vært mørkt og vinter ute? Hybelkaniner, brødsmuler og annet rusk og rask har rett og slett vært helt umulig å få øye på, all den tid mørket har beskyttet støvet mot meg, og derfor har hatt ekstremt gode vekstvilkår. Eller omvendt. Sånn er det vitterlig ikke lenger. Det er vår, og det har blitt lyst både morgen og kveld, og dét har sin pris. Hjelpe meg.

«Velkommen til en hyggelig handel», står det på et trivelig skilt utenfor butikken jeg er på vei inn i. Jeg tenker lettere irritert over hva som er så hyggelig med å handle støvsugeposer, men tar meg i det og begynner med positiv tankegang:

1. Jeg skal være takknemlig for at jeg har en støvsuger. 2. Jeg skal være takknemlig for at det finnes SI 73+. 3. Jeg skal være takknemlig for at jeg kan støvsuge selv, osv, osv… Alt dette er selvfølgelig helt sant, og jeg ser for meg et levende mareritt der jeg sitter hjelpeløs i en stol uten noen som helst mulighet til å gjøre rent helt på egen hånd, og der støv og skitt vokser meg over hodet, og jeg ender mitt liv angrepet av den største hybelkaninen verden noensinne har sett. Det hjelper. Tanker kan flytte fjell, og støv.

Vel inne i butikken blir jeg møtt av tre veldig blide herremenn. Jeg uttrykker mitt ærend, og tar fram den tomme emballasjen fra jakkelomma mi, sånn at jeg får helt riktig posemodell til min nusselige støvsuger. Jeg vil for alt i verden unngå å komme hjem med feil pose til støvsugeren, som videre vil gjøre det klin umulig for meg å støvsuge. Skrekk og gru. Det hadde vært trist, gitt, nå som jeg endelig har fått ut fingeren og er på plass i butikken. Mannen bak kassa finner fort fram til SI 73+, og jeg ber han like gjerne gi meg tre pakker så jeg har en stund. Et lite lager. Dere vet jo hvorfor. Nok snakka om den saken.

«Vil du ha en sånn også?», spør han meg i det jeg skal betale, og holder en stor, knallgul godtepose opp foran nesetippen min. Øynene mine blir store, og jeg kjenner at øyenbrynene mine løfter seg til nye høyder i gledesrus over den flotte overraskelsen. «JAAA, TAKK!», roper jeg ut i vill begeistring, og ser på alle de tre glade ekspeditørene i butikken med et stort smil om munnen. De smiler tilbake. For en lykke! Ikke i min villeste fantasi hadde jeg trodd at jeg skulle få en stor godtepose da jeg skulle handle støvsugeposer! Vi hilste hverandre ha det, og ønsket hverandre en riktig god Påske alle sammen. På lette skritt gikk jeg glad og fornøyd hjem med sekken full av poser med både det ene og det andre oppi, mens jeg gledet meg til å spise godteri! Og aldri har det vært mer hyggelig og mer stas og mer glamorøst å skaffe seg støvsugeposen SI 73+.

Smooth Friday

Jeg synes det er gøy å komponere mine egne smoothies, for det finnes faktisk nesten ingen grenser for hva man kan blande i sin blender. Her har jeg laget en eksotisk variant jeg har gitt navnet Tropical Delight, med mango, sitron, ingefær, mandler, appelsinjuice og grønne aspargesbønner 🙂 ! Jeg bruker også alltid mer vann enn juice for at den ikke skal bli for søt. Dét er egentlig det eneste man skal passe seg for, for smoothies kan fort bli til sukkerbomber ala brus om man ikke er seg bevisst det naturlige sukkerinnholdet som allerede er i frukt, juice og grønnsaker. En annen ting jeg er opptatt av, er at den må være rik på proteiner, slik at den blir et fullverdig måltid som holder en mett til lunsj. Gode proteinkilder er usaltede nøtter, eggehviter, bønner og linser, som også er rike på fiber og fint fett. Jeg vet mange også liker å tilsette pulverprotein med smak av vanilje, jordbær eller sjokolade, men det er ikke min greie, da disse produktene ofte inneholder kunstig søtstoff, som jeg absolutt ikke kan fordra. Her i gården er det kun ekte varer og ingredienser en kropp kan forstå som går og gjelder. Ingen lettprodukter altså, og må jeg ha sukker spiser jeg sjokolade. Enkelt og greit. Hehe! Smak og behag. God helg, og mix og bland den med alt du vil den skal inneholde av det som gjør deg glad 🙂 . Psst! Denne herlige sangen vil gi deg de rette vibbene til Tropical Delight. Enjoy 🙂 !

Det Røde Gullet

Det tar omtrent fire lysår å plukke ut de nydelige frøene fra kun ett granateple, og tålmodigheten min settes kraftig på prøve hver gang jeg står der og undres over denne merksnodige skapningen av en frukt, men det er absolutt verdt tiden. Dette her er noe av det aller beste vi kan få i oss 🙂 ! Granateplet har så mange fantastiske egenskaper i kroppen vår, og smaker så godt at det nesten er latterlig. Selv bruker jeg det i alt fra supper, salater til drinker og smoothies, men det er godt å spise de røde rubinene rett fra skålen også.

Dette her er frøene fra bare ett eple. Så er det også en liten vitenskap å finne rett metode å rense de ut på. Jeg fant min favorittmåte på YouTube, og vil du finne ut mer om de helsemessige fordelene granateplet besitter, kan du lese noe av det HER. Selv har jeg vært hekta på antioksidanter i årevis, men gode ting kan gjentas 🙂 . I disse forkjølelsestider er det jo også på sin plass å styrke immunforsvaret med det en måtte ha tilgjengelig, og da er granateplet en fin frukt å ty til. Veldig kjekk å ha, med andre ord.

Det Er Nyper i Hjertet Mitt

Jeg er en te-drikker. Ja, jeg drikker kaffe óg. To kruttsterke kopper espresso hver bidige dag, men det stopper der. Drikker jeg mer enn dét blir jeg en smule stresset. Noe hverken jeg eller omgivelsene mine har særlig godt av. Derfor har jeg gått ned fra 4 til 2 kopper kaffe, og drikker heller en kopp grønn te i stedet. Jeg elsker grønn te. Særlig matcha.

Nå i disse forkjølelsestider er jeg hekta på nype-te også, men ikke hvilken som helst te, nei. Jeg må ha selveste Confecta nype-te. Ingen over, ingen ved siden. Det er den jeg desperat tyr til hver gang et irriterende virus banker på min dør. Denne teen har fulgt meg siden barndommen, og er en av verdens beste teer gjennom tidene. Morsom er den også. På innsiden av esken står det så vakkert: «Kjære Kunde. De kan nå glede Dem over å ha funnet frem til en 1 ste klasses aromatisk té. Soltørkede nyper av beste kvalitet er benyttet sammen med vill Hibiscus. En kopp Confecta Nype-Te på sengekanten forstyrrer såvisst ikke nattesøvnen, — snarere tvert imot.» Det er jo bare helt fabuløst.

Min kjære mor serverte oss barna denne teen hver gang vi ble syke, og selv drakk hun den med mye sukker og sitron. Heldigvis har vi kuttet ut sukker i te for år og dag siden, da det ødelegger den nydelige smaken fullstendig. Jeg vil gå så langt å påstå at all te er best helt uten sukker, men det er selvsagt smak og behag. Et lite tips er å bruke to te-poser om koppen du drikker av er stor. Så får du en sterk og god te-smak proppfull av antioksidanter og vitaminer. En skikkelig kraftdrikk! Jeg synes te skal drikkes av litt rause kopper. Da får man varmet hendene sine i samme slengen, og det gir en egen stemning i kroppen å drikke av store kopper. Det er avslappende og beroligende.

Jeg er blodfan av nype-te fra Confecta. Går det an? Ja, det gjør det. Jeg får bare stå i det. Den er en klassiker, og jeg anbefaler den på det varmeste! Her er det ikke noe dilldall, men et stort fokus på høy kvalitet. Det finnes faktisk bare én nype-te for meg, og det er denne jeg skriver om nu. Jeg har smakt noe få andre gjennom årenes løp, men de kan ikke måle seg med denne. I tillegg har emballasjen holdt stand siden jeg var liten. Sånt digger jeg, vet dere. De har kanskje endret den bittelitt? Jeg kan i så fall ikke peke på hva? Kom gjerne med innspill her, om det er noen der ute som helt klart kan peke på endringer jeg selv ikke har lagt merke til. Det er i alle fall 70-tallsvibber så langt øyet kan se på den myke, lille pappesken med det fine innholdet. De bruker det samme designet og fargene som de alltid har gjort. Hvite fonter på vinrød bunn, gult og svart der de har bilde av en tekanne som oser av den mystiske te-guden, og en kopp på kortsiden av pakken der de tipser deg om hvordan du best lager deg en god kopp te. De har på toppen av det hele fokus på miljøet 🙂 . På baksiden av pakken står det: «Bra For Deg!»

  • Soltørkede, viltvoksende nyper.
  • Naturlige C-vitaminer
  • Koffeinfri
  • Usprøytede nyper
  • Miljøvennlige te-poser uten snor, stift og unødig emballasje.

Det er jo en grunn til at min favoritt-te er nettopp dét. Den smaker altså helt himmelsk fordi den inneholder to ingredienser, og kun det. 60% soltørkede nyper og 40% vill Hibiscus. Yum! Den er lett tilgjengelig, og noe av sjarmen er at jeg ikke må i helsekosten for å få tak i den, selv om de har mye god te der óg. De aller fleste dagligvarebutikkene har denne ikoniske teen.

En ren hyllest der altså til min absolutte favoritt-te gjennom tidene, som jeg forbinder så mye kos og hygge med. Den har til og med hjulpet meg gjennom flere forkjølelser, og gjort meg friskere fortere. ( Da har jeg riktignok drukket store mengder av den over flere dager, men det har virket. ) Måtte den ALDRI gå ut av produksjon.

Personlig sørger jeg alltid for å bunkre opp et lite lager av den gjennom hele vinteren, men denne teen er jo nydelig som is-te også, så jeg kommer til å kjøre på med den hele året nå. Dét har jeg ikke gjort før. Is-te har liksom aldri vært min greie, men jeg har fått meg en liten aha-opplevelse nå som jeg bruker mer enn én te-pose i koppen. Hvorfor har jeg ikke tenkt på det før?? Det er akkurat som om jeg har blitt ny(pe)forelsket i en gammel flamme. For en fantastisk følelse! Sukk.

Nyt snøen og skjønnheten den tegner opp for oss så lenge det varer. Og om du er en te-drikker som meg, håper jeg tipset mitt har kommet til nytte. Ha en fin dag 🙂 !

Dagens Palme

Umulig å fastslå sånn veldig bestemt, men fra nå og frem til Jul kan det bli en god stund til jeg får se en palme igjen. Denne skjønne skapningen står i en stor og vakker lilla keramikkrukke, og jeg vil ta den med meg hjem og sette den i stua mi. Det kan jeg selvsagt ikke. Det ville, mildt sagt, blitt problemer i innsjekk på flyplassen. Én gang var jeg vitne til at en voksen mann og kvinne ville sjekke inn en gedigen baguette. Den største jeg noen gang har sett, og jeg har sett en god del baguetter i mitt liv. Jeg visste ikke at det var mulig å få kjøpt så enormt lange bakevarer. Det ble, dessverre for dem, ikke så hyggelig som de kanskje hadde forestilt seg på forhånd. Stemningen i køen ble også litt sur etter en tid. Nok sagt. Dét er en helt annen historie. Dagens palme her altså. Vakkert omringet av gule høstløv i solskinn. God helg 🙂 . Kos dere masse. Med eller uten baguetter og palmer.