Denne duften er noe helt for seg selv. Den ble laget av Jacques Polge i 1984, og er å regne for en klassiker å være. Jeg elsker den, og har hentet den opp fra beautyboden min igjen etter en stund med andre dufter. Nå er det riktignok juli, og denne duften er for mange en vinterduft det er godt og varme seg på i kulden, men Coco kan etter min mening brukes hele året, og til alle anledninger. Det er det som skiller en klassiker fra andre dufter.
Toppnotene i den er sjasmin, fersken, frangipani, mimosa og appelsinblomst. I hjertet dukker også cascarilla, appelsinblomst, rose, kløverknopper og angelica opp. Basen har labdanum, sandeltre, tonkabønne, lær, balsam og opopanax. Cascarilla har en bark som brukes til å smaksette likør, og vokser nær Vest India.
Jeg opplever Coco edp som varm, elegant, mørk, kul, stilig og skikkelig Rock’n Roll. Den er opulent, rik, feminin, saftig, pudret, myk som dypbrun speilfløyel og fantastisk vakkert blandet. Den er av meget god kvalitet, og én spray holder i opptil to dager på huden. Duften får meg til å tenke på mørke luksuriøse rom med storblomstrete tapeter, vinrøde lampeskjermer med frynser og tunge likørglass i krystall. Den er som en stor kopp varm chai med melk og kanel.
Chanel Coco edp er en statementduft. Et skikkelig fint tilbehør, prikken over i’en. Som Jacques Polge selv sier: «Der hvor Opium fra YSL tar deg til Marrakech og Shalimar tar deg til India, stopper Coco i Venezia.» Parfymen er en orientalsk blomsterduft, vakkert krydret og med det lille hintet av lær som gjør den helt vidunderlig.