DAGENS DUFT

Jeg vil også springe rundt i en blomstereng og få betalt for det. Dessuten er jeg svak for såpebobler svevende i vinden, så det hadde óg vært gøy å gjøre. Jada, jeg vet det er jul. Snart. Det er bare det at dagens duft har et sommerlig image, og det kan den vitterlig ikke noe for. Stakkar. For det er faktisk litt urettferdig. L`Eau de Chlóe kan nemlig brukes hele året, til alle anledninger, selv om den selvfølgelig er en perfekt sommerduft også. Jeg skrev om denne duften for en god stund siden nå, da i kombinasjon med mandelkroppskremen til L`Occitane, og jeg hadde bare en liten prøveflaske jeg testet ut, men jeg mener å huske at jeg ble litt betatt, og bestemte meg for å kjøpe den allerede dagen etter. Dagen etter lot vente på seg.

For noen måneder siden kom jeg over en lekker gavepakke med L`Eau de Chlóe 30ml edt sammen med en lite tube bodylotion til 50% på Kicks. Da slo jeg til. Ja, det var flakongen og den nydelige grønnfargen på saften som var utslagsgivende her, all den tid jeg har et litt merkelig forhold til disse Chlóe-duftene, så jeg skal være ærlig på det. Likevel hadde jeg jo ikke plukket den med meg hvis jeg ikke hadde likt den, så jeg ble glad da den ropte navnet mitt høyest av alle de andre gavepakkene på bordet den lå sammen med. Siden har den hvilt seg godt i sitt nye hjem; min Beautybod ♥. Ubrukt og urørt. Inntil nå. I dag måtte det bli den. Jeg hadde kommet hjem fra en spinningtime på Spenst, og ville bare ha på meg noe rent, enkelt og ukomplisert. Noe minimalistisk og stille, rolig og komfortabelt. Noe som ikke gjorde så mye ut av seg, og ikke lagde noe drama av noe slag. Noe krispt, grønt og deilig simplistisk. Et Voilà! L`Eau de Chlóe!

Jeg løp ned i B-boden, og med ivrige hender fant jeg gaveesken, rev av plastemballasjen og nøt synet av den nydelige flasken med den vårgrønne duften inni. Yes! Helt perfekt nå! Akkurat det jeg trenger! Glede! Jeg sprayet liberalt på meg både her og der, og fikk en liten nedtur. Uff! Yakk! OMG! En grell patchoulicitrusaktig rose traff nesetippen med et slags klaps. En syntetisk og ekkel duft spredte seg i boden. Jeg ble en smule skuffet, men slo meg til ro med at den kom til å dempe seg etterhvert, og at den uansett var det jeg ville ha i dag. Sånn var det med den saken. Basta bom. En temmelig sterk edt, tenkte jeg. Merkelig. Jeg mente å huske den som noe blekere og mildere? Men sansene bedrar oss, det lærte jeg av de gamle filosofene, så jeg aksepterte bedraget med skrekkblandet skrekk.

photo (1)

Jeg hadde en avtale etter trening, og fikk straks komplimenter for duften. L`Eau de Chlóe hadde begynt å danse litt med duftmolekylene sine. En tørr, varm og frisk duft hvilte på huden min nå, og stakk av og til oppom nesetippen for å si hei. Duften av sitron, liljekonval, rose, gress og høye åkre ga meg ro i sjelen, mens pepper og knusktørr champagne fikk meg til å smile innvendig. Bilder av skog, mose og dugg dukket opp i hodet mitt, og jeg tenkte at dette her er en aldri så liten klassiker på sitt moderne og enkle lille vis. Grønn og rolig, og jeg er svak for grønn… Finfin på jobben, til olabukser og en hvit t-skjorte, men også kul som en balanserende kontrast til julens alle selskapeligheter. L`Eau de Chlóe er nemlig en duft som er godt og strengt oppdratt, og som ikke finner på noe tull. Det betyr at det kan bli skikkelig moro å finne på masse tull selv, med en snill duft på seg, eller det kan bidra til at man ikke finner på noe tull i det hele tatt selv om man har aldri så lyst.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *