DAGENS DUFT

  Jeg rakk akkurat ut tidlig nok. Før vinden tok plassen min og byttet ut lys med skygge. Satt litt i solen og myste med morgenkaffen god og varm i kroppen. Da kom den smygende helt av seg selv. Duften av morgen, en ny dag, høst, sol, våt jord, regn og dyprød rose. Jeg kom til å tenke på sort te, sitron, honning, sukker og kardemomme. Vann og sitrus og solvarm bark i en furuskog. Gule barnåler som knirker under føttene, mørk kvae og summende humler. Sommeren er nesten over, men klorer seg fast noen uker til. Den er på sitt vakreste nå, med noter av høst i seg. Jeg vil ha mest mulig av denne duften inn, og trekker pusten dypt ned i lungene med lukket munn. For det er bare nesen som kan kjenne den, og om litt er den borte for alltid. De få sekundene den kom på besøk og sa hei og god dag, blir et minne for livet som jeg kan vekke til live hver gang jeg henter frem en vakker roseduft fra samlingen. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *