EN KJEMPEOPPLEVELSE

Bjørn Eidsvåg m/band tok Halden med storm i går kveld. Det er slående at dette er en artist med ordet i sin makt. Bjørn Eidsvåg fortalte mange absurde og morsomme historier til publikum, og han viser tydelig at han er dreven til fingerspissene, der han står og prater uanstrengt om alt mulig. Jeg møtte en bekjent før konserten som hadde vært på alle hans konserter, hadde alle platene og 189 av sangene hans på iTunes. Tom Andreassen var derfor mitt ytterpunkt, siden jeg selv aldri har vært på en konsert med Eidsvåg og ikke har en eneste plate heller. Så jeg stilte med blanke ark, hvilket i seg selv var veldig spennende for min egen del. Jeg liker å gjøre ting som er litt utenfor min egen sone av og til, og av erfaring er det alltid positivt. Konserten åpnet stille med sangen Eg Ser. Videre utviklet det seg mot nye topper hele tiden. Sangene kom som perler på en snor, ispedd morsomme historier mellom sangene. Bjørn Eidsvåg fortalte blandt annet om sin farmor. Hun fødte atten barn. Fjorten av disse vokste opp og ble ganske rare hele gjengen, ifølge Eidsvåg. Han mente på at dette var fryktelig dårlig gjort av farfaren, og at hvis det fantes noen i salen som tilhørte en eller annen sekt hvor prevensjon var forbudt, så gjaldt det å hoppe av, eller avstå totalt. Farmoren hans var en from og dypt kristen dame, som gledet seg til å komme til himmelen. Mannen hennes døde noen år før henne, og hvis han hadde kommet til himmelen, hun tvilte litt på det, så hadde han nok hatt godt av det. Mormoren til Bjørn Eidsvåg var av en helt annen type. Hun var ikke tungt kristen, ga ham mengder med godteri og var ikke så nøye med tannpussen. Av og til vekket hun ham midt på natten, og fortalte at hun hadde laget te. Lille Bjørn satt oppe midt på natten, drakk te og hørte på mormoren fortelle historier fra de voksnes verden. Mormoren drakk ikke te. Bjørn kunne huske at det luktet tusj, men det gjorde ikke noe. Der i heimen var det fest hver dag, og Bjørn kunne fortelle at han gledet seg i uker når han visste at han skulle på besøk til mormor. Videre, mellom låtene, sa han også noen ord om hvorfor menn satt på bar. Ofte kom dette av at kvinnen trengte tid for seg selv til selvrealisering. Mange menn forstod ikke at de ikke var savnet til enhver tid av sin kvinne, og søkte derfor ut på bar. Dette hadde han lært av en sjømann han hadde møtt etter en spillejobb. Sjømannen sa musikken til Bjørn Eidsvåg hadde ledet ham til å velge å mønstre av. Han var overlykkelig over avgjørelsen sin, mer tid til kone og unger. Aldri mer en jul uten familien. Noen år senere møttes de igjen på den samme baren, og da var tonen en helt annen. Mannen mente Bjørn Eidsvåg hadde ødelagt livet hans. Kona hadde blitt vant til et liv hvor mannen var mye borte, og da han kom hjem oppstod det gnisninger. Derfor satt han nå på bar, for å gi henne tid for seg selv. Denne historien ble etterfulgt av en passende sang, men hva sangen het sa han ikke, og for meg som satt der med blanke ark, savnet jeg av og til navnet på sangene.

Bandet Bjørn Eidsvåg hadde med seg, var i en klasse for seg. Disse musikerne gjorde denne konserten til en fantastisk opplevelse. De er oppfinnsomme, kreative, spiller nydelig og korer glitrende der det trengs. Eidsvåg sa selv flere ganger under konserten at musikerne løftet sangene hans dit han selv ikke klarte, og at han var beæret over at de ville ta i sangene hans, og gjøre dem enda bedre. Lydbildet var utrolig vakkert, ikke for høyt og ikke for lavt. Ingenting som virket forstyrrende eller på noen måte skar gjennom. Lyden var varm, lun, klar og ren. Alle instrumentene fikk sin fortjente plass, og vokalen passet perfekt inn. Bjørn Eidsvåg synger flott og rent. Hvem hadde lyden, mon tro? Lydbildet var en fryd for øret. Bandet bør så absolutt nevnes ved navn. Fra venstre på bildet: Geir Sundstøl på gitar,munnspill og div. andre fine instrumenter  han behersker, Anders Engen på trommer og perkusjon, Bjørn Holm på bass og David Wallumrød på tangenter. Denne gjengen var utrolig samspilte. Det var en fryd å observere spillegleden, hvordan de kommuniserte seg i mellom og utførte profesjonen sin så eminent og smakfullt. Av alle sangene som ble spilt, var det én låt jeg likte ekstra godt. Denne var selvsagt mot country, men fordi sangene ikke ble introdusert ved navn, vet jeg ikke hva den heter. Hvis jeg skal tenke gjennom teksten, kan den ha hatt navnet Det er trøst jeg trenger, eller Dommedag, men dette er bare gjetting fra min side. Den sangen var kjempefin!

Bandet fikk en liten pause midt i konserten, hvor Bjørn Eidsvåg stod alene med gitaren og gjorde narr av seg selv som ung låtskriver. Her kunne han fortelle om pinlige tekster skrevet om temaer han mente ikke ble tatt opp på den tiden. Han tok frem en låt jeg kan huske jeg reagerte på selv for mange år siden, og han sang ikke hele. Han fleipet med at dette var en låt publikum ønsket seg på alle konsertene hans, og at han var ute for å tjene folket, og derfor måtte synge sanger han var flau over, av og til. Han sa ikke hva sangen het, men kjennere av Bjørn Eidsvåg sin katalog visste sikkert navnet på sangen. Konserten varte i ca. to timer, ekstranummer inkludert. På mandag spiller de i Danmark, og er du i nærheten bør du ta deg en tur på konsert. Marita og jeg koste oss, og var enige om at dette var vel verdt pengene.

Tusen takk for en fantastisk flott opplevelse, Bjørn Eidsvåg m/band <3.