Hei, 2018. Vær litt grei.

Så er det plutselig blitt 2018, og det er nesten ikke til å tro. Hva skjedde med 2017? ( Dét vet vi jo, men det er så flaut at vi håper det går fort over. Stakkars USA, og en del andre land óg. ) Vi lever i en absurd verden, og vi har litt å stri med her på berget også, men det er bare blåbær i forhold til mye av det som skjer der ute på kloden vår. Det gjelder å ta så godt vare på det som er bra, hyggelig og oppbyggelig rundt oss som best vi kan. Nyttårsforsetter har jeg aldri hatt, og sånn skal det fortsette for min del. Dog har jeg hatt fokus på å få i meg mye mer frisk luft, og det har jeg fremdeles. På bekostning av styrketrening. Hehe. Lei for det, kjære venner på Spenst, men vi ses snart igjen. Dere klarer dere dessverre helt utmerket uten meg. Det er verst for min någet ømme muskulatur. Nok sagt. Er det ikke det ene, så er det alltid det andre. Ja, ja. Det viktigste er jo at man gjør noe. Uansett hva det måtte være. Noe som er bra for en. Tar man vare på seg selv, tar man jo også bedre vare på andre. Sier de som kan seg på sånt. Vel og bra. I dag har jeg spist mye smågodt. Hipp Hurra!

Jeg har lenge lagt merke til at en del mennesker begrenser seg selv i både stort og smått. Er det noe som ligger i den norske kulturen? Eller er det sånn over alt? Er det noe vi har i oss i større eller mindre grad? På godt og vondt? Mange er gode på å tenke negativt om seg selv og sin egen, og andres, alder. Det er ganske trist hvordan vi frarøver oss selv glede uten å være klar over det? Eller er vi det? Hvorfor skal man ha kort hår etter fylte 40? Hvorfor kaller vi noen ekstra kilo for «alderstillegg» når det egentlig dreier seg om litt for mye smågodt, og litt for lite aktivitet? Kroppen vår responderer da raskt og takknemlig på trening uansett alder om vi er friske nok til å bevege oss? Hvorfor sier folk på 25 år at de begynner å bli gamle? Hvorfor kaller menn på 50 år seg for «gamle kællær»? Hvorfor sier friske, smarte og flotte kvinner og menn at de begynner å «dra på åra» når de så vidt har bikket 35, og gruer seg til de blir 40 år?? Hva er det med tallet 40 folk er så himla redd for i det hele tatt? Jeg mener, bestemt som alltid dessverre, at vi i dagens samfunn kan kalle oss gamle etter at vi er blitt 80 år. Det er en egen tyngde i tallet 80. For ikke å snakke om 90! Om vi er så heldige å bli det, da. Det har jo ingen av oss noen garanti for. Det aller viktigste vi har, er helsa vår. Det er den ultimate rikdom og luksus å få lov til å være frisk og rask. Det er absolutt ingen selvfølge, og sykdom rammer vilkårlig enten vi er 1 år eller 100 år. Jeg kjenner unge og vitale mennesker i 70-åra som sykler Oslo Trondheim, sover ute hele året og løfter 100 kilo i benkpress. Jeg kjenner gamle, passive og satte mennesker mellom 16 og 60 år. «Det sitter i huet», er det en som sier. «Vi kan tenke oss gamle, syke og nord og ned.» Det gjelder å passe seg for det. Ja, etter hvert vil vi trenge briller, men da kan vi jo få hjelp med det? Du er ikke gammal selv om synet tuller med deg. Barn bruker også briller eller linser. Vi kan på toppen av det hele laseroperere så vi ser enda bedre! Ja, det kan dukke opp grå hår, men selv om hårsekken slutter å produsere pigment er jo ikke du 100 år og klar for den evige hvile? Visste du at det finnes folk på 20 år som får grå hår? Det er ikke det grå håret som er problemet her. Det er hva vi forbinder med det grå håret som er problemet. Og hvem har lært oss det? Er det vi selv, eller samfunnet vi lever i, som setter en standard for når vi er såkalt gamle blitt? Det florerer et sett med usynlige regler der ute for hva vi kan og ikke kan gjøre, kle oss i eller begynne med eller slutte med uansett alder. Vi er enten for unge for ditt eller for gamle for datt. Merkelige greier. Vi kan jo i realiteten dø når som helst, og biologien har helt klart sine begrensninger. Forfallet er brutalt mot oss, og direkte urettferdig. Skaperverket er langt fra perfekt, og det er helt greit. Det vi ikke kan gjøre noe med er det også bortkastet å bruke energi på. Hvorfor skal vi ikke da kunne, for eksempel, ha langt hår etter at vi er blitt 40 år?? Jeg hadde ikke sagt noe om selve hårkvaliteten ikke tåler å være lang, men det er jo ikke dét som er poenget her. Ha det langt, om du vil ha det langt. Ironisk nok er det de folka som har det flotteste, tykkeste og mest fantastiske håret som sier de bør klippe det kort nå som de nærmer seg 40. «Nei, det skal du virkelig ikke», sier jeg. «Du skal ha det håret du trives aller best med. Det håret som gjør deg glad!» Det er ikke et tall som bestemmer hva du skal gjøre med hverken håret eller livet ditt. Det er deg og helsa di.

Om jeg nå skal dra på meg et kraftig nyttårsforsett, da. Nå som jeg åpenbart er i siget her, så skal jeg bli enda bedre på å takke høyt så det høres til verden, til universet, til speilbildet mitt med og uten briller og med og uten grå hår og til all verdens guder om jeg kan stå opp hver morgen på to ben, smile og være frisk. De som kjenner meg har alltid sagt at jeg bare barnet er. Greit nok, jeg tar det som et kompliment, men jeg er stor nok til å være min egen sjef. Det har jeg alltid vært. Jeg er født sånn, og dét er faktisk du óg. Nei, det er ikke alltid like lett. Det kan faktisk være skikkelig vanskelig og utfordrende, men hovedansvaret er det jeg som sitter med for meg. Du har hovedansvaret for deg.

Grip nå tak i 2018 med begge never, og hold opp med å kalle dere gubbær, kællær, kjærringær og gamle røyer uten gyldig grunn. Hvis dere ikke er 80 år, da. Da er det helt greit. Da er det kult. Det får vi si. Da begynner man vel virkelig å dra på åra? Men hva vet vel jeg om det? Ikke stort foreløpig. Så håper jeg alle jeg kjenner, og ikke kjenner, blir litt mer fri fra seg selv og andre hinder, og beholder helsa. Dét er mitt nyttårsønske for 2018. Som Patti Smith så fint sier det: people have the power.

2 tanker om “Hei, 2018. Vær litt grei.

    • Det har du rett i, Marit. Tror vi kan komme litt i veien for selv av og til, men det hjelper jo å være bevisst på de mekanismene der, så blir de også lettere å forsere. Klem, Hege.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *