Hei :)!

Det er lenge siden jeg laget et blogginnlegg nå, men så kom covid-19 på besøk, og snudde opp ned på hva som til nå hadde vært en helt vanlig dag. Salongen ble stengt av myndighetene 12. mars 2020, og det har gått ca. 3 uker. Når man så har landet etter kaoset, tatt noen åndedrag og bokstavelig talt satt seg ned, latt situasjonen synke inn og fått unna helt nødvendige gjøremål, ja, da må man prøve så godt man kan å innrette seg etter forholda. Verden er i en alvorlig situasjon. Dette her er en helt ny hverdag, mildt sagt. Jeg velger å være positiv til det motsatte er bevist, og jeg velger å tro at alt går bra til slutt. Slik går dagene:

1. Jeg går en lang tur hver dag, og blir livredd hver eneste person jeg møter. Spesielt ille er det om person løper. Sorry, du som løper. Ikke ta det personlig. Jeg tar selvkritikk på at lange turer øker risikoen for å møte person. Løsning: Jeg bør gå oftere, og kortere turer? Er det egentlig så lurt? Ble det noe bedre? Må tenke litt mer på det der. Er det best å gå om natta? I 2020 har det blitt et problem med pustende, pesende, stønnende og spyttende person. Jeg tenkte da aldri noe særlig over det i 2019? Merkelige greier.

2. Jeg sørger for å være nøye med personlig hygiene, og holder hardt på rutinene. Nå er det viktigere enn noen gang å ikke forfalle. Jeg har, etter årevis som selvutnevnt beautyjunkie, et lager med produkter for hva det måtte være. Det skal ikke stå på dét, for å si det sånn. Denne jenta kommer til å lukte godt strake veien ned i rennesteinen, om så blir tilfellet. Her er skjønnhetsberedskapen på plass. Det er, sant nok, verre med annen beredskap, men det får jeg ta senere. På med Chanel no 5! Det er bra for sjelen, og i følge FHI er det viktig å ta sunne valg i disse dager, også for sjelen.

3. Jeg ser ikke ut på håret. Dét er et problem selv jeg ikke kan løse. Å klippe meg selv vet jeg blir å legge stein til byrden. Har prøvd det før, og det blir aldri bra. Det får holde at situasjonen er som den er, om ikke sveisen skal bli katastrofe også. Hjelpes! Jeg finner heller frem hatter, luer, kule skjerf og annet snadder fra glemselen om det virkelig begynner å røyne på. Og dét gjør det faktisk. Luggen min har nådd nesetippen nå. En mager trøst er jo at man ikke skal omgås folk om dagen, så da er det heldigvis svært få personer som blir utsatt for det sjokkartede synsinntrykket. Det er aldri så galt at det ikke er godt for noe, osv..

4. Jeg unngår butikken for alt hva det er verdt. Nå vet jeg at det ikke er livstruende å ta en svipptur innom Kiwi, det er bare det at det ikke er så hyggelig lenger. Jeg venter til jeg må. Inntil videre lever jeg på havregrøt og chiafrø. Med rosiner. Jeg skal gjøre som jeg blir bedt om: planlegge handleturen nøye, og følge handlevettreglene til punkt og prikke. Min strategi vil være: fort inn, fort ut. Null hamstring av toalettpapir. Hva er greia med det? Aldri forstått. Hvorfor ble toalettpapir så populært å handle? Lille Lambi har blitt VIP. Hvem hadde trodd det?

5. Jeg tøyer og bøyer. Spenst er stengt. Da gjelder det å lage seg sitt eget Spenst i stua, eller i skogen. Vel og merke langt unna person gående eller løpende, og langt unna maurtuer i fri flyt. Har opplevd maur i parkasen, og da blir ikke tøyingen like effektiv. Lange, gode økter blir, naturlig nok, erstattet av korte, sprelske bevegelser akkompagnert av hyling og skriking. Stressende. Null effekt. Uskyldige dyr blir redde. Ikke bra, og bør unngås.

6. Jeg synger og danser i stua. Det er bra for det meste. Dessuten er det sikkert. Det skal mye til at person, løpende eller gående, dukker opp der. Foreløpig er det ikke maur her heller. Har ikke sett noen.

7. Jeg teller mine velsignelser. Hver dag ramser jeg opp hvor mye jeg har å være takknemlig for, minst fem ting hver dag. I dag er det disse:

• jeg har ikke hytte!

• jeg løper ikke!

• jeg har rent vann i springen!

• jeg må ikke handle i dag!

• jeg kan høre på Elvis!

Ha en fin dag, alle. Ta vare på dere selv, og hverandre. Hold sammen, og hold ut.

Hege.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *