I NÆRHETEN AV ET POPIDOL

photo1 (10)

Denne helga har Tons Of Rock rullet over Halden fra Fredriksten festning, og selv om jeg selv ikke har hatt tid til å ta turen oppom den gyldne rockehimmelen i år, håper jeg arrangørene har hatt en så positiv opplevelse at de drar i gang i 2015 også. Tons Of Rock er, etter min mening, bra for Halden. For noen få år siden fikk jeg oppleve Back Street Girls live, og det kommer jeg aldri til å glemme. Motorhead fikk jeg med meg i Austin Texas, og det var en høydare av de sjeldne. Det var også med stor glede og interesse jeg leste hardrocker Thomas Eriksen sin kommentar i Halden Arbeiderblad torsdag 19.juni. Noe av det beste jeg har lest på lenge om metall og hardrock. Jeg lærte masse.

Nå har det seg slik at jeg fikk med meg en flott konsert i helga likevel, riktignok ikke hardrock, men det stikk motsatte, og siden jeg liker kontraster og relativt ofte befinner meg i situasjoner jeg ikke skulle tro at jeg kom til å finne meg selv i, har jeg det med å takke ja til tilbud jeg ikke helt vet hva er. I andre enden av musikkskalaen finner vi pusemyk popmusikk, og der befant jeg meg klokka 20.40, 21. juni 2014.

I Oslo, på Sentrum Scene, var det konsert i går med Cody Simpson. Jeg var sammen med tantebarnet mitt og hennes venninne. Familien hadde funnet ut at tante Hege fikk ta oppdraget med å sørge for at disse to flotte ungdommene kom seg trygt fram og tilbake fra hovedstaden. Som sagt, så gjort. Det ville vært helt uforsvarlig å sende sine barn inn dit på konsert alene, så jeg tok oppgaven på strak arm, og med største alvor. Jeg gjorde meg usynlig, sørget for at de fikk være i fred, for hvor artig er det egentlig med en voksen «livvakt» på slep når alt man vil her i livet er å få lov til å føle seg litt fri? Vi avtalte løpet for kvelden, ble enige om betingelsene og ventet på at Cody Simpson skulle ta Oslo med storm. Noe han altså gjorde. ( Jeg lurer på om han tok meg med storm også, men det er jeg i skrivende stund ikke helt sikker på…) Jeg hang på Deli De Luca og jentene satte seg i kø sammen med flere hundre andre Simpsonfans.

Vel inne på Sentrum Scene forviste jeg meg selv til «foreldrehjørnet» i lokalet. Derfra observerte jeg hva for et flott arrangement for ungdom dette var, og for et fabelaktig konsertlokale Sentrum Scene er. Passe stort, og skrudd sammen på en slik måte at du ser hva som skjer på scenen uansett hvor i lokalet du befinner deg. Hyggelige folk i alle ledd, godt organisert med sikkehetsvakter og Røde Kors på plass. Drøssevis med mugger med vann i baren, alle i publikum kunne drikke så mye de ville, noe det også ble gitt beskjed om fra scenen av personalet. Jeg ble superhappy for det tilbudet, og drakk masse deilig, friskt og godt vann, mens jeg med glede så at jeg ikke var alene om å sette pris på dette. Her var det fri aldersgrense, og et helt rusfritt opplegg. Etter en vellykket musikalsk oppvarming av et allerede lykkelig og brennhett publikum, var det så ca. 40 minutter å vente på selveste Cody Simpson. En av mødrene i «foreldrehjørnet» syntes det var i lengste laget, all den tid hun hadde stått i kø fra klokka 12.00 den dagen sammen med sine unge og forventnigsfulle døtre. Jeg bøyer meg i støvet.

Cody Simpson er poppis. Skrikene fra et proppfullt konsertlokale levnet ingen tvil om at det er han som er sjefen over hjertene til unge jenter om dagen. Han og Justin Bieber, og det skal man ha respekt for. Ut på scenen kommer en ung gutt, høy og atletisk. Med seg har han to musikere. En på perkusjon og bass, og en på akkgitar. Det kokte i lokalet bare ved synet av dem, og jeg så opp for å se om taket løftet seg. Det gjorde det. Det viser seg å være en helt akkustisk konsert, Cody Simpson Trio. Disse tre holder et show på et så høyt nivå jeg aldri har sett en trio gjøre før. De er drivende gode, det svinger som ei kule. Det sitter som en skreddersydd dress fra Yves Saint Laurent, og lyden er strålende. Cody Simpson kan danse, og han spiller gitar. Dessuten synger han helt rent. Han er et helt boyband alene, trioen er et helt orkester alene. Det er ingen tvil om at Cody Simpson liker musikk, og at det er viktig for ham, selv om han opererer i et market som krever at han kanskje må selge en vare litt mer enn han innerst inne liker selv. Hva vet jeg? Jeg er ingen ekspert, men at han er en storveis, talentfull entertainer som jobber ekstremt hardt, er det ikke noe å lure på.

Jeg hadde selv aller størst glede av dansingen hans, noe han er helt rå på, og coverversjonene hans av personlige musiklaske helters låter og Justin Timberlake sine sanger. Så tusen takk til Cody Simpson Trio som tok turen til Oslo for å spre glede, energi og spilleglede fra ekte instrumenter levert av dyktige musikere, og til mine unge venner som aller pliktskyldigst lot meg få lov til å være med på dette. Igjen: Jeg lærte masse ♥. Og hvis du vet like lite om Mr. Simpson som jeg gjør/gjorde så er det bare å logge seg inn på YouTube…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *