Juniglede

  Det å ha en hage er, som dere vet, en temmelig ny erfaring for meg. Jeg er ikke så veldig opptatt av hage, det er ikke en stor interesse hos meg, men jeg er jo utrolig glad i naturen, og sånn sett begynner den å vokse på meg. Flørte seg sin vei inn i hjertet mitt. Bokstavelig talt. Akkurat nå sitter jeg på min lille veranda og ser rundt meg med stor forundring og fascinasjon. Det har dukket opp utrolig mye mer blomster siden i fjor, og alt det som er ugress for andre, er det vakreste som finnes for meg. Jeg liker at hagen får lov til å styre seg selv ganske mye, jeg. At den får lov til å være litt vill. Å jobbe i hagen er ikke så morsomt. Det er mye mer spennende å se hva som dukker opp både her og der. I år er det rene fyrverkeriet her i forhold til i fjor. Makan til vokse-og spireglede skal man lete lenge etter. Det er veldig gøy å følge med på, og for hvert år har det kommet til mange nye blomster, farger og vekster jeg ikke har sett i hagen min før, og som jeg ikke aner hva er for noe. Det er som om de sier hei, har flyttet inn, slått rot og trives. Veldig koselig og trivelig, der de står i smått og stort og smiler. Små blomsterenger her og der, kolonier som har slått seg sammen. Ekstra fint er det å se humler, bier og sommerfugler danse rundt fra den ene til den andre blomsten, og forsyne seg av alt hagen har å by på. Da blir jeg glad. Så er det enda bare juni. Det er mye mer her av ville vekster med knopper på som venter på å springe ut, og jeg gleder meg med barnlig forventning til den fine forestillingen de setter opp om kanskje bare noen dager, eller uker. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *