Når Støvsuging Blir Digg

Dette er historien om hvordan det å handle poser til støvsugeren ble en fest. Intet mindre.

Noe av det minst artige jeg vet om, er å gå tom for støvsugeposer. Det er ikke fordi jeg synes det er så himla gøy å støvsuge at jeg gjør det så fort jeg har et ledig minutt og derfor trenger dem veldig ofte, men fordi jeg må gå til anskaffelse av en ny rasjon SI 73+, som mine støvsugeposer så teknisk heter. Hva heter de du bruker forresten? Det hadde vært interessant å vite, og om du er fornøyd med dem? Det er faktisk viktig å kunne sin støvsugepose da det fort kan gå galt å ikke kunne det. Jeg er fornøyd med mine. For å si det sånn.

Å støvsuge er noe de aller fleste av oss har et forhold til. På godt og vondt. Jeg husker da min kjære mor satte i gang med støvsuging i mitt barndomshjem før soloppgang. Lyden av den sjokoladebrune Elektroluxen rev gjennom marg og bein, og bølgen av dårlig samvittighet kom skyllende over meg der jeg gjemte meg under dyna for å stenge den grusomme støyen ute til den beviselig var over. Jeg nektet å stå opp før hun var ferdig med støvsugingen. Hun hadde det med å sette i gang terrormaskinen før min bror og jeg hadde stått opp, så vi virkelig skulle ta hintet. Nå i ettertid forstår jeg selvsagt at hun ikke kunne vente i fire skuddår på at hennes to slabbedasker av noen tenåringer skulle våkne. Det gjelder å få det gjort, og det fort. Lørdag formiddag var liksom den perfekte tiden å gjøre rent på. Når skulle de ellers ha tid til det? Både min mor og min far sto på så det gjomet i veggene med støvsuging, vasking, rydding og gjerne gressklipping på toppen av det hele. Huset vibrerte som en motorbåt i vill fart på bøljan blå, og det gikk ikke an å sove videre. Den dårlige samvittigheten min kom selvsagt av at jeg 1. Ikke ville hjelpe til, og 2. At jeg selv virkelig måtte ta i et tak på rommet mitt med blant annet skikkelig rengjøring, rydding og selvsagt støvsuging, som jeg hadde utsatt i lange tider, og som min kjære mor hadde mast på meg om i ukesvis. Finnes det egentlig noe mer rotete enn tenåringer? Eller er det ikke sånn lenger? Kanskje vi bare var veldig rotete på 80- tallet? Er «generasjon perfekt» superdyktige på rengjøring av hus og annet som må holdes rent nå for tida? Eller er de aller best på å holde seg selv rene og pene? Som fjortis var jeg best på det siste. Som voksen nesten like god på begge deler. Der husarbeid kommer på en god nummer andre plass.

Fordelen ved å ha blitt oppdratt på denne fabuløse måten av en energisk mor og hjelpsom far, og en voldsomt høylytt, durende Elektrolux støvsuger av ypperste kvalitet, er selvsagt den at jeg som et relativt voksent menneske, jeg er meget skeptisk til å bli for voksen, det skal man passe seg for, er jo nettopp den at man ser verdien i å ha det rent og pent rundt seg i sitt eget hjem. Som en konsekvens av dét igjen går man derfor tidvis tom for SI 73+. Hvilket betyr at jeg av og til må utføre den lite glamorøse handlingen det er å gå til innkjøp av ja, du gjettet riktig; støvsugeposer. Jeg har en fast leverandør for sånne saker, og oppsøker med målrettede og bestemte skritt Euronics her i Halden, min fjonge by, som også er i behov av støvsuging nå om våren, men det er et helt annet kapittel jeg ikke skal rote meg opp i her. Jeg har mer enn nok med mitt eget støv.

Det er ikke sånn at jeg gleder meg til å handle støvsugeposer. Jeg har utsatt den oppgaven i lengste laget, for å være helt ærlig. Det har da vært mørkt og vinter ute? Hybelkaniner, brødsmuler og annet rusk og rask har rett og slett vært helt umulig å få øye på, all den tid mørket har beskyttet støvet mot meg, og derfor har hatt ekstremt gode vekstvilkår. Eller omvendt. Sånn er det vitterlig ikke lenger. Det er vår, og det har blitt lyst både morgen og kveld, og dét har sin pris. Hjelpe meg.

«Velkommen til en hyggelig handel», står det på et trivelig skilt utenfor butikken jeg er på vei inn i. Jeg tenker lettere irritert over hva som er så hyggelig med å handle støvsugeposer, men tar meg i det og begynner med positiv tankegang:

1. Jeg skal være takknemlig for at jeg har en støvsuger. 2. Jeg skal være takknemlig for at det finnes SI 73+. 3. Jeg skal være takknemlig for at jeg kan støvsuge selv, osv, osv… Alt dette er selvfølgelig helt sant, og jeg ser for meg et levende mareritt der jeg sitter hjelpeløs i en stol uten noen som helst mulighet til å gjøre rent helt på egen hånd, og der støv og skitt vokser meg over hodet, og jeg ender mitt liv angrepet av den største hybelkaninen verden noensinne har sett. Det hjelper. Tanker kan flytte fjell, og støv.

Vel inne i butikken blir jeg møtt av tre veldig blide herremenn. Jeg uttrykker mitt ærend, og tar fram den tomme emballasjen fra jakkelomma mi, sånn at jeg får helt riktig posemodell til min nusselige støvsuger. Jeg vil for alt i verden unngå å komme hjem med feil pose til støvsugeren, som videre vil gjøre det klin umulig for meg å støvsuge. Skrekk og gru. Det hadde vært trist, gitt, nå som jeg endelig har fått ut fingeren og er på plass i butikken. Mannen bak kassa finner fort fram til SI 73+, og jeg ber han like gjerne gi meg tre pakker så jeg har en stund. Et lite lager. Dere vet jo hvorfor. Nok snakka om den saken.

«Vil du ha en sånn også?», spør han meg i det jeg skal betale, og holder en stor, knallgul godtepose opp foran nesetippen min. Øynene mine blir store, og jeg kjenner at øyenbrynene mine løfter seg til nye høyder i gledesrus over den flotte overraskelsen. «JAAA, TAKK!», roper jeg ut i vill begeistring, og ser på alle de tre glade ekspeditørene i butikken med et stort smil om munnen. De smiler tilbake. For en lykke! Ikke i min villeste fantasi hadde jeg trodd at jeg skulle få en stor godtepose da jeg skulle handle støvsugeposer! Vi hilste hverandre ha det, og ønsket hverandre en riktig god Påske alle sammen. På lette skritt gikk jeg glad og fornøyd hjem med sekken full av poser med både det ene og det andre oppi, mens jeg gledet meg til å spise godteri! Og aldri har det vært mer hyggelig og mer stas og mer glamorøst å skaffe seg støvsugeposen SI 73+.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *