Nice er en kul by, og etter å ha vært der noen ganger har man blitt litt bedre kjent der. Målet var å spise lunsj på Oliviera, men vi visste at innehaveren stenger en hel måned fra midten av oktober for å skaffe nye olivenoljer til restauranten sin, så det var ingen forventninger om at det skulle være åpent der nå.
Men det var det! Det var åpent!! Jeg ble så glad, jeg! Det var en time å vente så da var det bare å rusle seg en liten tur i de vakre omgivelsene i nærheten. For en fryd!
Oj! Overfalt av en «turistfelle»! Ja, ja. Det var bare å smile med. Det er jo ikke hver dag sånt skjer. Le med oss, ikke av oss. Eh…
Greit med en liten pust i bakken mellom all flørtingen.
Lunsjen på Oliviera ble avsluttet med husets hjemmelagede tiramisu. Milde himmel! Og verdens beste espresso. Milde, milde himmel! Eieren fortalte oss at han skulle stenge dagen etter for én måned for å reise rundt i regionen på jakt etter de aller beste oljene…og at han skulle ha laksen klar til oss hvis vi kom tilbake til våren igjen.
Obligatorisk med et besøk hos Tanagra! To skatter fra Frederic Malle fikk et nytt hjem. Noen er fornøyd…
Oppdaget en fin liten smykkebutikk i gamlebyen også. Alltid glad for å finne armbånd som passer, jeg.