The Palm Of The Day!

Dagens palme er utrolig flott! Har dere sett for et kunstverk den er! Nå er det på tide å gjøre noen kupp i kolonialen på hjørnet her. For en butikk! Der har de et overdådig utvalg av absolutt alt av ferske råvarer som kjøtt, fisk, sjømat, frukt, grønnsaker, vakre kaker og nydelige, ferske brød. Her er det forbudt med konserveringsmiddel i brød, og derfor er de også meget gode. Finnes det noe bedre enn helt nybakt brød med smør på? Nei, det gjør ikke det. Skal jeg kjøpe med macroner, sitronterter med marengs, vann og frisk champagne også? Kanskje en tørr rosé? Ja, så klart, og masse deilig frukt, grønnsaker og vidunderlig olivenolje! Ja, takk 🙂 . Et voilà! Dette blir en super dag!

Heels Of The Day!

Det har seg sånn at mine føtter trives godt i høye hæler av og til. Her i byen har de aller fleste kvinner OL-gull i kunsten å gå rundt i rålekre sko hele dagen lang. Jeg har alltid beundret dem for evnen til å tåle smerte, samtidig som jeg synes synd på anatomien i de stakkars føttene, som dag ut og dag inn bærer sine eiere på tå hev. Noen sier det er en vane, og noen sier det ikke gjør vondt i det hele tatt. Det kommer selvsagt an på skoene også, og kvaliteten på dem. Uansett, jeg tar av meg hatten og løfter glasset for det estetiske ved høye hæler, og bruker det selv med måte, men selvfølgelig hadde det vært kult å spankulere rundt i et par Christian Louboutins som om ingenting hadde skjedd 😉 .

Palm Of The Day!

Det flaneres på høyt nivå. En stille søndag, en tidlig morgen i en annen by med andre folk og andre dufter. Jeg har sett mange søte hunder, søtt bakverk og herlige caféer i tidlig morgensol. Nå er dagens gåtur unnagjort, og hva passer vel bedre enn en frisk og tørr coupe de champagne før lunsj? Bobler i glasset gir bobler i sjelen.

Happy Birthday to Spenst!

Lørdag 8. september feirer Spenst Halden bursdagen sin, og inviterer til et selskap litt utenom det vanlige for medlemmene sine. Jepp! Spenst Halden fyller 20 år, og drar i gang feiringen i Brygga Kultursal. Alle medlemmene kan invitere med seg folk de har lyst til å ha med seg, så om du trener på Spenst, er medlem og kjenner noen som ikke er det, kan dere komme sammen hele gjengen i bursdagsselskap likevel! Sånt liker vi 🙂 ! Onkel Tuka spiller så pulsen øker, og kommer til å bidra med det som fint kan være en høypulstime m/hopp. På Spenst sin timeplan vil nok konserten deres gå under en rød/blå time.

I bursdagen til Spenst skal jeg få den ubetingede gleden det er å varme opp både medlemmer og ikke-medlemmer med låter som på timeplanen til Spenst vil gå under kategorien «bodybalance». Disse timene har fargen hvit, og inneholder ofte yoga, pilates, stretching og nye somamove, og som noen vet nå, så liker jeg å bevege meg til musikk. Hehe! Med meg på gitar har jeg Omar Østli, og vi tar en trall en liten stund, for å forberede kroppen, hjertet og sjelen på det som komme skal. NB! Det er viktig med oppvarming uansett hva man driver med her i livet, så holder man forhåpentligvis koken litt lenger.

Vil du være med i bursdag, og feire Spenst? Meld deg på HER! Dette blir en feiring for historiebøkene 🙂 , og siden flertallet av de som kommer til å delta på festen er i knallform, vil energinivået denne kvelden løfte taket av Brygga Kultursal og sende det rett til havs mens Onkel Tuka spiller så det ljomer i veggene. Intet mindre. Hjertelig velkommen i bursdagen til jubilanten Spenst! PS! Jeg trener som en gal om dagen for å holde tritt, og for å være godt oppvarmet til fest! Puh! Hipp Hurra, og gratulerer så mye til et bursdagsbarn som har bidratt enormt til helse og trivsel for byens befolkning i 20 år!

Foto: Stian Sandengen, Ketil Hardy og Tom R. Andreassen.

Interiør & Lys & Sånn

Jeg er ikke akkurat «big on interior». Ikke har jeg gardiner, og sofaen er ikke proppfull av puter. Tepper? Hva er det? Det nærmeste jeg kommer er en liten fillerye i gangen, fordi det er nødvendig. Ellers er det meste hos meg meeeget enkelt. Den «scandinaviske minimalismen» tatt til nye høyder, om du vil, men ikke så riktig at det ville funket i et interiørmagasin. Nei, nei. Hos meg er det så få ting at en interiørstylist ville fått fnatt, og gått bananas i all verdens møbel-og interiørforretninger, for å gjøre det litt mer «hjemmekoselig, kult og stilig», all den tid de få tingene og møblene jeg har er fra bruktbutikker, som jeg synes det er så artig å frekventere fra tid til annen. Av en eller annen grunn gir det meg en god følelse i kroppen å finne skatter fra en annen tid, med en annen stil. På bildet over ser dere én høyttaler. Det er to av den, og de er et kupp fra en bruktbutikk, ikke kjøpt av meg, men det spiller ingen rolle. De funker! Fordi jeg ikke har så mange steder å plassere ting på, satte jeg den nydelige blomsterbuketten jeg fikk lørdag kveld etter konserten vår oppå den ene høyttaleren, og jeg synes det ble så fint! Hifi-blomster. Helt perfekt.

For noen år siden bodde jeg i en leilighet, og den var av det «sjarmerende» slaget. Jeg likte meg godt der, og hadde faktisk både tepper, gardiner, bilder på veggene og ekstra puter i sofaen, men plutselig fikk jeg nok, gikk amok og kvittet meg med alt sammen. Jeg vet ikke hva som skjedde, men en flytteprosess kan ha noe med saken å gjøre. Jeg ble så overveldet over alt sammen, at jeg bestemte meg for aldri å ha mange ting igjen. Jeg fikk en voldsom forakt for alt som het puter, gardiner, tepper, ting og tang og så på det som støvsamlere av dimensjoner. Hvilket det er. La oss ikke stikke det under en designstol. Nå er det fire år siden jeg flyttet, og jeg mener det samme fremdeles. Så mye enklere det er å gjøre rent når man ikke har en hel haug med nips å flytte på, tepper å støvsuge og puter å slå? Dessuten kan man gjøre rent og rydde sjeldnere fordi det holder seg rent, støvfritt og ryddigere over lengre tid uten alt dette dilldallet rundt forbi. Likevel må jeg innrømme at det er utrolig trivelig med puter, gardiner, tepper og ting og tang hos andre, og jeg storkoser meg i hjem der det er «høy hyggefaktor», som jeg kaller det. Vi er forskjellige og har heldigvis ulik smak og behag. Takk og lov for det. Det er bare det at jeg ikke klarer å ha det sånn hjemme hos meg selv. Det er mulig jeg fremdeles er i sjokk etter alle tingene som hopet seg opp i leiligheten, for jeg trodde faktisk at jeg ikke hadde så mye.

Vet dere, jeg har ikke fyrt opp et stearinlys på fire år. Og hva kommer det av? Jo, det skal jeg fortelle dere. Jeg har en fortid som stormisbruker av te-lys. Da jeg bodde i min sjarmerende leilighet kjøpte jeg inn det som sikkert var flere tonn stearinlys i årenes løp, og fyrte løs som en gal gjennom hele høsten og vinteren. Der satt jeg med te-koppen min i hendene, godt plantet i sofaen med puter opp til haka og levende lys, mens jeg storkoste meg i et inneklima verre enn på en fabrikk uten tilstrekkelig lufting. Det ble etter hvert så mye sot og parafin inne at jeg måtte lukke opp verandadøra for å overleve, og slippe inn nytt oksygen, da det rett og slett ikke var noe igjen av det innendørs. Det tok litt tid før jeg skjønte at det var lysene som gjorde meg slapp, uvel og tungpustet. For finnes det noe koseligere og mer stemningsfullt enn levende lys? Nei, det gjør ikke det. Ikke noe gir mer ro i sjelen enn en god kopp te, et glass vin eller varm kakao og levende lys i høst-og vinterhalvåret. Det er noe helt eget ved det å sitte og se på lysets flamme der det brenner så stille og vakkert, enten det er en tidlig og beksvart vintermorgen, eller en stormfull høstkveld. Ja, jeg er så glad i levende lys, og ja, jeg har kuttet det helt ut. Det er noe som heter kill your darlings, og jeg har virkelig killed them. Hvor mange lysfat, lysboller, speilbrett, lysestaker og te-lysholdere hadde jeg i skuffer og skap før? Latterlig mange. Hvor mange stearinlys, flytelys, kubbelys og te-lys hadde jeg i kilovis i skuffer og skap før jeg kvittet meg med dem for godt? Pinlig mange. Hvor mye sot, stearin og parafin har jeg egentlig trukket ned i lungene mine? Skrekk O gru! Var leiligheten helt grå blitt etter årevis med levende lys? Ja. Var det et sant mareritt å vaske ned leiligheten etter årevis med te-lys i hver en krik og krok? Ja. Var jeg kanskje litt over gjennomsnittet glad i å tenne levende lys? Aner ikke. ( Tror dette gjelder de aller fleste husstander her til lands. Hva tror dere? Vil svært nødig skille meg negativt ut på dette området, kjenner jeg. ) Er kvinner mer glad i levende lys enn menn? Kan være, men det er ikke sikkert. Har jeg noen gang i mitt liv møtt en mann som er helt vill etter levende lys, og som ved første og beste anledning tenner et? Eh, nei. Hvis det er menn der ute som er veldig glad i stearinlys, gi lyd. Jeg har trolig fordommer som går ut på at det er kvinner som dominerer på te-lys-fronten.

Som den tidligere stearinlysnarkomane jenta jeg er, storkoser jeg meg i rom der det tennes levende lys. Det er faktisk noe av det aller beste jeg vet, og jeg kjenner det er fristende å tenne stearinlys nå som høsten er her med sin fantastiske duft, mørkere kvelder og kjøligere vær. Jeg må styre unna fyrstikkene og lysene når jeg er på butikken. Å ta turen innom Nille nå, er som å sette flaska foran alkoholikeren. Nille er, som de fleste levendelyslikere vet, et paradis når det kommer til utvalg og kvalitet. Det å tenne et lys er nesten som et rituale, en meditativ handling som gir fred og ro. Et slags zen mot stress. Jeg har kuttet det helt ut. Jeg har rett og slett sluttet med stearinlys. Tro det eller ei, for inneklimaet sin skyld, og for egen helse sin skyld. Jeg har vært stearinlysnykter i fire år. Jeg liker det, jeg står for det, jeg er stolt av det. Er det et tabu å ikke bruke levende lys? Kan man være, eller bli allergisk mot det? Ja, det tror jeg.

Så er det noe med alle disse høytidene våre, der levende lys er et selvfølgelig innslag. Det være seg advent, jul, påske, 17. mai, bursdager, brylluper, konfirmasjoner og andre festligheter. Levende lys hører med, og i de riktige fargene. Det gir herlig stemning! Jeg har på følelsen av at levende lys er god butikk, og særlig i mørketiden, og noe vi må ha for å komme oss gjennom den med et smil om munnen. Jeg må derfor kompensere med lamper! Lamper av alle slag. Jo mer, jo bedre! Gamle, nye, stygge og pene, store og små. Lamper i hver krik og krok, men det er ett rom jeg tillater meg litt bruk av levende lys, og det er på badet, av alle steder. Der har jeg en vakker lykt, som jeg fyrer opp et lys i av og til, men bare av og til altså. Jeg kan jo ikke bli helt i fyr og flamme heller.

Hei, på dere, og hjertelig velkommen!

Akkurat nå er det en tidlig og stille lørdag morgen. Solen skinner og regnet faller. Som jeg har savnet regnet i hele sommer, og hvor takknemlig jeg blir her jeg sitter og ser på det slukke tørsten til alle trær, busker og blomster der ute. Jeg skal om litt ned i salongen og klippe hår. Det er siste helg nå før skolestart, og jeg gleder meg til å springe rundt sammen med de nydelige menneskene jeg jobber sammen med. Jeg har verdens beste kolleger, og jeg er så glad i dem alle som én. Vi skal gjøre vårt ytterste for å gjøre store og små fjonge på topplokket i dag. Så er det lydprøve på Halden Mikrobryggeri sammen med fantastiske musikere, som kommer fra Oslo, Skien og Halden for å spille sammen med meg. Jeg setter så utrolig pris på det, og jeg er så glad i dem, alle som én.

Hjertelig velkommen til konserten vår klokka 21.00 i kveld. Vi gleder oss til å spille for dere, og skal gjøre vårt ytterste for at dere skal få en herlig høstkveld i en trivelig bakgård midt i byen. Billetter i døra. Vi gjør det enkelt og greit. Drop-In.

Foto: Raymond Mosken og meg.