Gratulerer med dagen, Roy Willy Olsen!

Så har kvelden kommet der vi skal feire bursdagen til visesnekker Roy Willy Olsen. Han lever ikke lenger, men det gjør sangene hans! Håkon Ohlgren, Kjell Pop, Omar Østli og jeg skal ha bursdagsselskap for han på folkets hus i Tistedal sammen med et herlig publikum som gjorde huset utsolgt nesten før Håkon fikk lagt ut billettene. Én av sangene til Roy Willy heter Ølvisa. Den kan du høre HER om du vil. Gratulerer med dagen, Roy Willy! Det er en ære å få synge låtene dine.

Foto: Vibeke Havenstrøm og Arfan Baomidehaq.

God Jul & Godt Nytt År

Så er det min tur i år igjen til å gremme meg over meg selv og min noe vekslende evne til å sende julekort. Jeg er både god og dårlig på det. Se her. Nydelige kort fra nydelige mennesker. Jeg er så heldig. Jeg har det med å sende julekort til folk som bor utenbys og utenlands. Jeg liker tanken på at kortet må reise litt langt før det lander, og at det da blir ekstra stas for den som får det. Jeg blir jo så glad for å få julekort selv, og får så utrolig dårlig samvittighet på flekken når det dukker opp i postkassa fra noen jeg ikke har sendt et til. Hvert bidige år skriver jeg et innlegg om at jeg må skjerpe meg og bli bedre på dette her, men blir jeg det? Det er jo en nødvendighet med julekort. Et det ikke? Det er en motvekt til meldinger, mail og annet tullball. Det er noe solid og konkret. Noe som gjør noen litt ekstra glad. En mellomting mellom et langt brev og en sms. Det er ikke store plassen å skrive på, og det er ganske praktisk. Man fatter seg i korthet. Bokstavelig talt.

Vi trenger julekortet mer enn noen gang, tror jeg. Det er noe varmt og inkluderende over det. Julekort er en standard og en flott tradisjon, og selv om jeg har brukt store deler av livet mitt på å fri meg fra noen tradisjoner, konvensjoner og konservative holdninger rundt forbi for min egen del, er det noen av disse det er verdt å ta vare på, som f.eks. det å sende julekort i posten. Absolutt noe å holde fast ved. Dessuten er det viktig å støtte selveste Posten. Med frimerker og det hele. Frakt og porto. Kjør på! Mennesker og arbeidsplasser. Det skjæres ned over en lav sko, små handlinger kan gjøre store underverk. Så hvorfor sender jeg julekort både hit og dit, utenbys og utenlands? Jo, fordi tanken er så besnærende. Kortet flyr avgårde, langt av sted. Jeg ser det for meg med vinger og det hele.

Kortet nederst til venstre er fra den fantastiske kvinnen som alltid lager kortene sine selv, og som hvert år sender ett til meg også, selv om jeg absolutt mener jeg ikke fortjener det. All den tid jeg er så treg med å sende kort. Kortet med englene på er fra en kjær venninne over mange år som jeg snakker med rett som det er, og til og med har takket for kortet til i dag den dag. «Tusen takk for det fine julekortet», sa jeg til henne med stor begeistring i stemmen. «Det er så stas med julekort,» fortsatte jeg. «Bare hyggelig», sa hun. «Det er jo så koselig å sende julekort!» Kortet med dompapen på er fra noen som vet jeg forguder den lille pippen, og som bare måtte sende det til meg da hun fikk øye på det i butikken. Ubetalelig. Noen har kjøpt et kort og et frimerke, skrevet på det, tatt seg bryet og gått for å poste det. Det er tanken som teller, og akkurat den tanken der er det ikke ord for i min bok akkurat nå. Takk!! Til dere alle er det bare én ting å si: Jeg stikker ut og kjøper kort. Og selv om det da er bittelille julaften, får det bare briste eller bære. I mellomtiden er jo dette her et aldri så lite julekort til dere fra meg. Med et ønske om en God Jul og et Godt Nytt År. Et stort takk, og en liten hilsen.

New Inn

Av og til får jeg en veldig trang til å titte innom loppemarkeder eller bruktbutikker på min vei, og da bare må jeg gå inn. Her om dagen var en sånn dag, og simsalabim så dukker denne fantastiske skilpaddelampen opp rett foran snuta mi. Er den ikke fin? Så ble dette årets julegave til meg selv. Nå er det ut og gjøre ferdig resten av juleforberedelsene. Det har til og med kommet bittelitt snø, og det er så vakkert! Man blir jo glad inni seg av sånt 🙂 .

Svibelicious

Det er første søndag i advent, og jeg koser meg med å pynte litt til Jul. Min favorittblomst er kjøpt inn, The Svibel, og den må jeg ha i alle rom, kriker og kroker. Det skal dufte Svibel i hele huset. Ingen annen duft er mer Jul for meg enn den, og det er en av de vakreste duftene naturen noen gang har kommet opp med. I år putter jeg den i kopper og krukker jeg har funnet i bruktbutikker og på reiser.

Jeg synes det blir så fint, og utrolig nok vårlig, i desember med grønne skudd som popper opp både her og der. Det mest spennende er å se hvilken farge det er på blomstene, for jeg har ingen anelse. Så kan jeg bruke adventstida til å glede meg til både duften og blomsten. For hver dag som går skjer det en liten endring. En alternativ adventskalender om du vil.

Sol og Snø! Lykke!

Nå kommer mørket, men jeg har heldigvis fått meg en tur i frisk luft i dag 🙂 . Dessuten kom det jo litt snø, og det er det vakreste jeg vet om. Jeg har lovet meg selv å få mest mulig frisk luft for det blir for mye kjøring til og fra jobb og til og fra Spenst. Det er digg å trene inne, men lungene trenger å få renset seg godt, og da er den fine lufta ute helt perfekt å benytte seg av. Egentlig gammelt nytt, men jeg har registrert at mine gode gåvaner var bedre før, og nå har jeg dratt i gang igjen. Jeg elsker å gå, og tenker at det bare er å bruke de beina man har mens man kan. Ellers råtner man på rot. Dessuten er det deilig med dagslys for øynene i mørketida. Sjelen blir glad, og jeg kan bli ekstra fornøyd når solen går ned, fordi dagslyskontoen har fått litt påfyll. Håper dere alle har fått vært litt ute i sola i dag og kost dere i det fine været.

Det fryses på

Det er så nydelig med frost. Frisk, klar luft og blå himmel. Solen skinner, og min lille verden er kledd i melis fra topp til tå. 

Små vekster fryses ned. Konserveres på en måte som gjør at de nesten virker udødelige. 
De pyntes i sin fineste skrud. For en stakket stund, og er så vakre der de hviler før solstrålene smelter bort isen og kler dem nakne igjen. 

Det er jo farsdag!

Her er pappa og jeg i lokalavisa fordi Tor Brynildsen & The Golden Memories hadde gitt ut en plate på kassett. Med på kor var de herlige damene i Raindropps. Pappa og jeg sang duett på kassetten. Albumet ble selvsagt spilt inn hos Kai Andersen i Athletic Sound, og det var min første erfaring med et skikkelig studio. Det var så spennende, og det er det jo jaggu fremdeles, om jeg skal være helt ærlig. Bildet er fra 1988. Dessverre husker jeg ikke hvilken fotograf i Halden Arbeiderblad som knipset oss her, men det er et så fint bilde av oss to. Gratulerer med farsdagen, pappa! Takk for alt du har lært meg, og for at du alltid har vært der for mamma, min kjære bror og meg. Du er helt enestående, og på toppen av det hele en vaskeekte Rockekonge! Nå finnes du til og med på alle digitale plattformer! Du rocker nå også, i en alder av 76 år, for fulle hus og med vedens beste band i ryggen. Det har alltid vært mye glede, latter og musikk i vårt barndomshjem, og sånn er det ennå. Keep on Rockin’ ! I Love Ü. 

Blueberry Hill

For litt siden mistet verden fantastiske Fats Domino. Han hadde en stor hit med sangen Blueberry Hill, og jeg har oppkalt min absolutte favoritt smoothie etter den sangen. Min blåbærsmoothie lager jeg flere ganger i uka, og det finnes knapt en bedre start på dagen. Den består av en god neve mandler, litt ingefær, en halv sitron, frosne blåbær, en banan og ferske spinatblader. Jeg tilsetter vann i blenderen, men vil du lage deg en luksusutgave er det godt med appelsinjuice oppi også. Da blir den selvsagt søtere. Kjør til en jevn og passe tykk konsistens, og voilá! Der har du verdens beste blåbærshake. Vil du i tillegg ha musikk til drikken din, kan du både se og høre Fats Domino spille Blueberry Hill for deg HER. Takk for all skjønnhet og glede du leverte til verden, Mr. Domino. Jeg skåler for deg. 

Velkommen November!

Tenk at det allerede er november. Denne måneden mange ikke liker. Jeg lurer egentlig på hvorfor? De jeg har snakket med sier november er så kald, mørk og trist, men har vi ikke annet å klage over her på berget enn at det er november bør vi tenke oss litt om, synes jeg. November er en deilig måned, og vi har så mye å glede oss over og være takknemlige for om vi er friske, har vann i springen, mat på bordet, fred der vi er og et sted å bo. Selvsagt kan man ha gode og personlige grunner til å «hate» november, og det skal ikke jeg blande meg opp i, men stort sett bør vi vel heller bruke energien vår på mer oppbyggelige ting enn å ergre oss over at det er november. 

For meg er november en herlig måned, men så har jeg egentlig aldri vært så opphengt i å tenke over hvilken måned vi er i heller. Det er mer det at jeg er blitt gjort oppmerksom på folks forhold til de ulike månedene fordi de har snakket om dem, og da har jeg plutselig blitt klar over at folk har et mye mer bevisst forhold til årets ulike måneder enn jeg i det hele tatt har tenkt over selv. Artige saker. Jeg tror jeg liker alle årets tolv måneder. Jeg har jo hatt det med å ønske dem velkommen her inne rett som det er. De har noe for seg på hvert sitt vis, og jeg finner noe vakkert og nydelig i hver av dem. Tenk så kjedelig det hadde vært om vi ikke hadde hatt måneder? Er de ikke en genial oppfinnelse? 

Ta november da. Flere av mine favorittpersoner har bursdag denne måneden. Hipp og Hurra! Julepynten glitrer og lager stemning i butikkene, og folk pynter så fint i hager og vinduer. Kanskje det aller beste med november er at det er så kaldt og mørkt? Så gjør vi en liten ekstra innsats for å spre litt lys og glede både til oss selv og andre? Strålende! November er her for å bli. Den går ingen steder, også lukter det så godt i den friske lufta av vedfyring og frost hver gang jeg er ute og går meg en tur på denne tiden av året. 

Kong Vinter er vakker, dog kan han bli en smule ubehagelig om det kommer et tonn snø og den regner bort igjen, tryner som vi gjør på blåisen, men pytt pytt. Vi kan heldigvis ikke gjøre noe med det været heller. Som en italiensk motepersonlighet en gang så fint sa det: » If it is comfortable, it is not fashion.» 

Så la oss rulle med. Vi har ikke noe valg. Gjør det beste av det meste, og november så fasjonabel du bare kan. Og er du en av dem som ikke er glad i november, så kan jeg trøste deg med at det går over. Snart er det faktisk desember. Ho Ho 🙂 .